Hvordan vet man om man er klar for ny jobb?

[AnonymBruker]

Jeg er litt  i tvil. Jeg sitter på mange måter å ser etter ny jobb, samtidig som jeg ikke vil forlate der jeg er. 

Jeg vil jo ikke utdype så mye i frykt for å bli gjenkjent, men jeg jobber i offentlig sektor med helse. Ikke helsefaglig bakgrunn, men administrativt med en del pasientkontakt. Jeg sitter i en frontposisjon, noe som er til tider ganske slitsomt. Jeg kan bli lei av folk og lei alle som ikke engang aner hva de driver med og ikke vet hvorfor de er kommet.  Og jeg sitter også sånn til at jeg ser det meste som er galt med helsevesenet - og hvor mye pasientene faktisk får lide for det. 

Jeg kan også bli mektig lei av et par kolleger, som stort sett får gjøre som de vil og sjefen lar dem holde på. Det dreier seg om å komme for sent konstant, og bruke barna som unnskyldning enda de er ganske store nå. Den andre kollegaen  har små barn og vil ha byttet alle vaktene sine, og kun jobbe det hun syns er lett. Selv om hun f.eks får hjelp av meg til å bytte, vil hun aldri bytte tilbake... det irriterer meg. 

 Det er et vanvittig "venne-regime" her, altså de som er god venn med enkelte, får store fordeler. Andre, blir forbigått. Min leder er veldig grei på mange måter. Hun er utrolig fleksibel og gjør det hun kan for å hjelpe  til med fridager, bytte vakter  og foreslår endringer, og hun er en av de mest rettferdige lederne jeg har vært borti noen gang. Hun er svak og takler ikke mye motstand, men i det store og hele er jeg ganske fornøyd med henne. 

Den store gullkanten på min jobb er turnus. Jeg bare elsker å jobbe litt kveld og litt dag og helg og det å ha fri innimellom. (egentlig kunne jeg klart meg uten helg, men tar det med 😉). Jeg vet ikke helt om  jeg kunne gå tilbake til en "normal" arbeidstid etter mange år her. Jeg har fått mye ekstra ansvar, og tatt mye ekstra ansvar, og de som jobber her ser på meg som stedfortreder til leder når hun er borte. Jeg blir tatt med på råd hos nabo-avdeling når det skal ansettes nye, men ikke i min egen enhet. Jeg blir spurt om å være med på diverse kurs og samlinger for å forklare vår rolle, da jeg er ganske så talefør.

Så jeg har det egentlig ganske bra på mange måter, men savner å være litt mer tilbaketrukket. Altså ikke jobbe i front så mye, men mer administrativt.  Men virker ikke som jeg kan gjøre det her, da sjefen sier hun ikke har noe annet til meg og ikke fler oppgaver heller. 

Jeg  har søkt på en del jobber, kommet til intervju på en. Gjorde det ganske greit. Men selv om jeg syns på en måte at jobben virket spennende, så vet jeg ikke helt om jeg vil ha den.  Jeg vet ikke om jeg har separasjonsangst fra nåværende jobb eller hva det  🤣  det er jo gjerne sånn at når man har vært et sted lenge så er man redd for det nye. Jeg har aldri vært flink til å skifte jobb, men bosted - ikke noe problem.

Så, om du har orket å lese helt hit - takk!  Hva er dine tanker ang.  å skifte jobb?  Skal man noen ganger bare hoppe i det?  Hva spiller inn for deg?  Hva er viktig for deg i en sånn prosess? 

 

Anonymkode: 4334c...c43

[AnonymBruker]

Sitter litt i samme situasjon selv kan jeg kanskje si (blir forbigått, noen får fordeler - andre ikke osv. ) og jeg kan vel si at det er på tide å bytte når man føler at det negative tar mer plass enn det positive. Så jeg har begynt å tenke og bevege meg over i annen jobb/bransje i disse dager. For min del dreier det seg om at det som ikke er positivt nå begynner å bli veldig merkbart og at jeg ser at andre bortimot får holde på som de vil uten at det får konsekvenser. Og jeg blir forbigått med tanke på muligheter, selv om jeg har lagt inn en ganske mye større innsats enn en 08-16 jobb de siste årene. Da hjelper det egentlig ikke hvor hyggelig sjefen er eller hvor hyggelig andre ting er på generelt grunnlag. 

Og du, sjefen din er jo faktisk ikke rettferdig når det er kollegaene dine som kan få komme for sent og bytte vakter men ikke du. Arbeidsplasser med klassiske "venne-regimer" er ingen indikator for at man har rettferdige ledere, snarere tvert imot. At du ikke blir tatt med på ansettelsesråd i egen avdeling (kun andre avdelinger) syntes jeg heller ikke virker som et godt tegn. Heller ikke at lederen din er svak og ikke takler motstand, for det betyr at ansatte med sterke personligheter har stor mulighet til å overkjøre henne, også på en måte som kan gå utover deg (f. eks. i forbindelse med vaktbytter der du får kjipe vakter fordi andre snakker seg til de gode vaktene)

Så selv om det er vanskelig å vite alt om din situasjon, så syntes jeg det høres ut som at det kan være på tide å bytte beite ja. 

Anonymkode: 0447a...b91

[AnonymBruker]

I dét man stiller seg selv spørsmålet. Når tanken kommer snikende om at noe ikke er rett på arbeidsplassen, da er det på tide å bytte. For det blir sjelden bedre. 

Anonymkode: 5ca0d...78f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Er sykepleier og jobber på sykehus. Er mye som er trygt og godt her samtidig mye som skurrer og irriterer meg. Jeg har tatt steget å byttet jobb. Så nå handler det bare om å komme gjennom de neste 3 mnd. 

Du hørtes moden ut til å bytte jobb. Hold deg oppdatert på nye stillinger og søk om du finner noe interessant. Og så står du jo fritt til å takke ja eller nei om du blir tilbudt ny jobb. 

Anonymkode: 40570...90e

[Eneri]

Sjekk om du kan ha rett på permisjon fra nåværende jobb i ett år. Da kan steget til å prøve noe nytt bli enklere. Ta det fra en 'trygghetsjunkie' 🤪

I offentlig sektor er det ikke uvanlig med rett til ulønnet permisjon ett år dersom du har vært ansatt i minst fem år. 

Det er alltid plusser og minuset med alle jobber som du selv er inne på. Kanskje erfarer du at den nye jobben ikke ble så bra som du trodde. Da går du tilbake til gammeljobben (hvis du får permisjon)  og blir mer fornøyd og setter pris på ting du kanskje ikke gir så mye oppmerksomhet idag.