Barn med spørre-uvane!

[AnonymBruker]

Har en 13-åring som har lagt seg til den uvanen å spørre om nærmest alt, istedet for å ta egne avgjørelser. Da snakker vi trivielle ting som hva kan jeg spise når jeg er sulten, skal jeg dusje nå eller i morgen, når må jeg spise kveldsmat, kan jeg ta nesespray/saft/juice nå, og så videre. Vanligvis svarer jeg nesten uten å tenke meg om, men så kjenner jeg oftere nå at jeg føler meg som en sånn assistent/hjemmehjelp som ikke får noe tid til å tenke egne tanker. Jeg sier stadig oftere at han skal ta avgjørelsene selv, meg jeg når tydeligvis ikke fram siden det bare fortsetter. Trenger råd til hvordan jeg kan få slutt på det her uten at han slutter å prate med meg om andre, viktigere ting selvfølgelig!

Anonymkode: 88f65...996

[AnonymBruker]

Hva om du sier: 

"Hva tenker du?" "Hva synes du?" "Hva har du lyst til?" Eller bare: "Det vet jeg ikke, det får du bestemme". 

Anonymkode: 573c2...d71

[AnonymBruker]

Er han vant til å bli korrigert og detaljstyrt? I så fall bør dere voksenpersoner også gå noen runder med dere selv og huske at ting kan gjøres på ulike måter, og at selv om én løsning kanskje virker lurest for akkurat dere, så kan andre gjøre ting på en annen måte.

For øvrig enig med Anonym nr ....d71: gi svar som åpner for at barnet kan ta avgjørelsen selv. "Det bestemmer du helt selv.", "Hva passer best for deg?", "Har du tenkt noe på det selv?" 

Anonymkode: f9a66...b2d