Hvordan komme over en husbrann?

[AnonymBruker]

Ifjor like før jul brant huset mitt ned. Jeg var alene hjemme da det tok fyr og på noen få minutter var hele stua overtent. Jeg sto alene ute i snøen og så på mens vinduene i stua eksploderte, strømledningene gikk amok over plenen og brannen brått sto metervis over taket på huset. Det kjentes som om det tok mange timer før brannvesenet kom. I realiteten tok det under 10 min fra utløst alarm til de sto i gården.. 

I den første tiden etter brannen syntes jeg ikke det var så veldig ille. Ja vi hadde mistet det meste av alt vi hadde.. Men ingen liv gikk tapt. Jeg kom meg ut akkurat tidsnok og alt av materielle ting kan erstattes, alt som ikke kan det har ingen verdi iforhold til et menneskeliv. 

Mens nå et halvt år senere sliter jeg mye med mareritt og flashbacks. Tanken på alt barna mine har mistet er helt grusom og den konstante følelsen av å aldri kunne dra hjem river i hjertet. Går det noensinne over? Blir man noensinne vandt med å ikke kunne dra hjem. Får man den "hjem" følelsen tilbake? 

Jeg har fortsatt ikke klart å være alene etter brannen. Sist jeg våknet alene brant det og nå vet jeg ikke om jeg noensinne tør å våkne alene igjen. 

Er det noen som har vært gjennom en husbrann som kan fortelle litt om sin opplevelse? Eller kjenner til noen? 

Og hvis du skulle ha lest gjennom dette så vil jeg bare si et par ting; ha forsikringer i orden, skriv løsørelister over hva du eier, ta bilder av verdigjenstander, lagre bilder på skybaserte løsninger OG pass på å kontrollere brannvarslingsysystemet ditt jevnlig! 

 

Anonymkode: 64697...a6e

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen og få hjelp. Du har opplevd noe skremmende og strever med forståelige reaksjoner som påvirker livskvaliteten din. 

Anonymkode: 20845...9b1

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med fastlegen og få hjelp. Du har opplevd noe skremmende og strever med forståelige reaksjoner som påvirker livskvaliteten din. 

Anonymkode: 20845...9b1

Jeg støtter denne. Har lignende reaksjoner etter noe jeg selv har opplevd, og det er viktig å ta det på alvor.

Har fått god hjelp av fastlege og psykolog, og både søvnmønster og tankesurr har bedret seg betraktelig. TS kan sannsynligvis få god hjelp med disse plagene!

Anonymkode: 4ca69...3c9

[Elisiaflisa]

Ingen råd til deg men sender en lang varm virtuell klem ❤️

[Bingeline]

Eg har ikkje sjølv mista huset mitt i brann, men barndomsheimen min brann for nokre år sidan, og huset blei totalskada. Foreldra mine var heime då det tok fyr, og huset var overtent på ti minutt. Men mamma og pappa fekk inga skader, om ein ser vekk frå sjokket. Vi fekk redda ut ganske mykje, mellom anna alt av porselen og sølvtøy, og det meste av bilde. Det var berre ein etasje som brann opp, resten blei "berre" vatnskada. 

Prosessen med å få opp huset att, skrive interiørlister osb var ein ordentleg seig sak, utan at nokon eigentleg var vanskelege, det berre tok tid. Det nye huset blei aldri ein heim for dei, men så hadde dei jo også bygd det førre huset sjølv. Pappa hadde hogd reisverket, liksom, og dei hadde spinka og spara alt dei hadde for å kjøpe ting av god kvalitet, litt etter litt. Men dei var jo gamle, og hadde budd der i over 40 år også, så eg ville tru det kjem seg. Det var traumatisk for meg også, men alt går over. 

Så ja, det går nok over, men inntil vidare trur eg du skal la deg sjølv vere lei deg, og snakk gjerne med fastlegen. Eg sender deg ein klem, det er frykteleg. Så godt at du kom deg ut, og at ingen blei skadd. Det er og blir likevel det viktigaste. 

[Bingeline]

Jau, og du må gjerne sende ein PM, altså, om du treng å lufte vettet litt, eller spørje om noko. Eg har ikkje lyst til å vere for spesifikk i detaljane her, rett og slett for å sikre personvernet til dei rundt meg. 

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg nå, TS? Har du funnet deg noen du kan prate med?

Rart at tråden ble dratt opp igjen av noen andre akkurat i dag. Tenkte akkurat på det du skrev her i dag tidlig. 

Har lovet meg selv å ta bilde av inventaret mitt (mtp. innboforsikringen) nå til helga. Er ikke spesielt bekymret for brann, men forstår at det kan være vanskelig å skulle huske på alt man eier til forsikringsoppgjøret etter en slik hendelse. Det er veldig fint at du driver litt «folkeopplysning» på det feltet der!

Anonymkode: 4ca69...3c9

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar❤️. Jeg har pratet med fastlegen min og står i kø for å få noen å snakke med. Det tar jammen lang tid i disse koronatider😔

Nå er det straks 10 mnd siden huset brant og jeg har fremdeles ikke turt å være alene. Men til mandag skal jeg for første gang være alene i 5 dager. Kjenner jeg gruer meg veldig..

Håper virkelig alle dere som har lest dette har tatt oppfordringen min og laget dere en oversikt over hva dere eier. Det tok meg nesten 6 mnd å bli ferdig med løsørelisten til forsikringsselskapet. Og enda har jeg nok kanskje fått med kun 2/3 av hva vi faktisk hadde. 

Anonymkode: 07d2d...28f

[AnonymBruker]

Uff, dette var fælt å lese. Var selv med i en brann et sted jeg leide. Det tok fyr i leiligheten under og det var ren flaks at jeg oppdaget røyk gjennom gulvet. Det var sent på kveld og bare tilfeldig at jeg ikke hadde lagt meg. Røykvarsleren fungerte heller ikke. 

Håper du får hjelp TS, og kanskje alliere deg at du kan ringe en venninne når du skal være alene. Skal absolutt ordne en liste over  inventar her.

Anonymkode: e73d1...765

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd det samme , men jeg har opplevd at en gryte med frityrolje tok fyr og at flammene stakk opp som truende fiender. Deretter glapp gryta, jeg fikk kokende olje  på meg og gryta skled bortover slik at veggen tok fyr. Huden min bokstavelig talt smeltet av og falt av i blemmer og flak. Det ble store kjøttsår. Huset ble reddet, men å få andre grads forbrenning på denne måten er det mest smertefulle jeg noensinne har opplevd. Jeg bare ønsket å besvime eller bli bevisstløs for å holde ut. Jeg strever fortsatt med  angst når jeg skal handtere store kaseroller med varmt innhold, for jeg har følt smerten på kroppen

Anonymkode: 7d9ef...c69

[AnonymBruker]

Så forferdelig! 

Det er sikkert aldri mulig å komme helt over noe slikt, det vil jo sitte i en. Men kanskje dere kan samle bilder og lignende fra venner og bekjente og lage et album? Kanskje noen har brev eller kort barna har skrevet liggende som de vil synes er artig å se tilbake på. Nå vet jeg ikke alder på barna, men de kan jo bli oppfordret til å f.eks tegne minner som de har mistet. 

Også kan dere jo få tak i et brannsikkert skap / boks. Vet ikke hvor man får kjøpt det da. Men det gir jo en viss trygghet slik at dere kan oppbevare viktige papirer, minner, album osv der.

Liker du hunder? Kanskje det kan være redningen? Så sant du liker å gå tur og ønsker å ta deg av en hund. Da føler man seg ikke like alene. Har også hørt hunder som varsler om brann, de merker ting mye fortere enn oss. 

Vi har bare et brannslukningsapparat. Har det stående sånn ca midt i huset slik det er lett å finne. Men kan tenke meg å skaffe flere. Spesielt et som kan stå på soverommet. Nå har vi jo vinduer der og kan komme oss ut, men hva om vi har gjester eller i fremtiden når vi får barn? Da er det betryggende å vite at man har mulighet til å slukke hvis man er rask nok og kanskje kommer raskere frem til det/de rommene som brenner. Noen har jo også alarm koblet opp mot brannvesen/securitas. 

Men jeg synes kanskje 5 dager alene var litt mye til å begynne med. Har du en du kan alliere deg med? Kanskje det er best å prøve en natt av gangen?

Hvordan fungerer løsøre-liste, forresten? Får man igjen verdien? Folk kan jo lyge på disse listene. 

Anonymkode: 495b3...9ed

[AnonymBruker]

På 21.9.2020 den 20.00, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke opplevd det samme , men jeg har opplevd at en gryte med frityrolje tok fyr og at flammene stakk opp som truende fiender. Deretter glapp gryta, jeg fikk kokende olje  på meg og gryta skled bortover slik at veggen tok fyr. Huden min bokstavelig talt smeltet av og falt av i blemmer og flak. Det ble store kjøttsår. Huset ble reddet, men å få andre grads forbrenning på denne måten er det mest smertefulle jeg noensinne har opplevd. Jeg bare ønsket å besvime eller bli bevisstløs for å holde ut. Jeg strever fortsatt med  angst når jeg skal handtere store kaseroller med varmt innhold, for jeg har følt smerten på kroppen

Anonymkode: 7d9ef...c69

For en grusom opplevelse! 
Klarer ikke finne ord for hvor mye jeg føler med deg. Den panikken jeg følte da huset brant sitter i meg hver gang jeg hører knitrelydrer. Og jeg kom fra det fullstendig uskadet. Kan bare tenke meg hvor forferdelig det må være for deg å kjenne på den angsten når du skal fungere i hverdagen. Håper du har fått - og får hjelp til å bearbeide traumene❤️

Anonymkode: 07d2d...28f

[AnonymBruker]

På 23.9.2020 den 5.31, AnonymBruker skrev:

Så forferdelig! 

Det er sikkert aldri mulig å komme helt over noe slikt, det vil jo sitte i en. Men kanskje dere kan samle bilder og lignende fra venner og bekjente og lage et album? Kanskje noen har brev eller kort barna har skrevet liggende som de vil synes er artig å se tilbake på. Nå vet jeg ikke alder på barna, men de kan jo bli oppfordret til å f.eks tegne minner som de har mistet. 

Også kan dere jo få tak i et brannsikkert skap / boks. Vet ikke hvor man får kjøpt det da. Men det gir jo en viss trygghet slik at dere kan oppbevare viktige papirer, minner, album osv der.

Liker du hunder? Kanskje det kan være redningen? Så sant du liker å gå tur og ønsker å ta deg av en hund. Da føler man seg ikke like alene. Har også hørt hunder som varsler om brann, de merker ting mye fortere enn oss. 

Vi har bare et brannslukningsapparat. Har det stående sånn ca midt i huset slik det er lett å finne. Men kan tenke meg å skaffe flere. Spesielt et som kan stå på soverommet. Nå har vi jo vinduer der og kan komme oss ut, men hva om vi har gjester eller i fremtiden når vi får barn? Da er det betryggende å vite at man har mulighet til å slukke hvis man er rask nok og kanskje kommer raskere frem til det/de rommene som brenner. Noen har jo også alarm koblet opp mot brannvesen/securitas. 

Men jeg synes kanskje 5 dager alene var litt mye til å begynne med. Har du en du kan alliere deg med? Kanskje det er best å prøve en natt av gangen?

Hvordan fungerer løsøre-liste, forresten? Får man igjen verdien? Folk kan jo lyge på disse listene. 

Anonymkode: 495b3...9ed

Mamma har heldigvis mye bilder og tegninger fra begge to, så vi har hengt opp litt i den nye leiligheten som eldstejenta husker fra før brannen❤️ 

Ja vi har hatt hund hele tiden. Hun og barna har vært redningen oppi alt det vonde. Men hun døde brått i slutten av august. Og med den ustabile bosituasjonen vår frem til oppgjøret fra forsikringsselskapet kommer tør jeg ikke kjøpe noen ny valp. Så det er veldig leit.. 

Alarm med tilknytning til vekterselskap er absolutt verdt pengene. Jeg fikk veldig panikk da huset brant og gjorde, i mine øyne, "alt feil". Har jo fått beskjed fra brannvesenet at jeg gjorde alt rett fordi jeg kom meg ut. Men hvertfall så ringte jeg ikke brannvesenet før etter jeg hadde kommet utenfor huset. Da hadde allerede alarmselskapet sett brannen på overvåkningskameraet, kontaktet brannvesenet og sendt de avgårde. 
 

5 dager er veldig lenge men jeg har ingen å egentlig alliere meg med. Alle jeg kjenner drar på ferie og barna skal på høstferie til faren sin. Så det er ingen gode alternativer😔

Løsøreliste er tillitsbasert ovenfor forsikringsselskapet. Man skriver det man hadde, hva det kostet nytt og hvor gammelt det var. Hvis det man hadde ikke finnes mer må man finne tilsvarende gjenstander med de samme egenskapene. Så trekker forsikringsselskapet fra på summene ut i fra alder på gjenstandene. 
Det er fryktelig tidkrevende. Kan ikke fatte at noen tør å lyge på det. Det er jo straffbart og man risikerer å miste hele erstatningen sin. 

Anonymkode: 07d2d...28f