Jeg ser ned på min egen mor

[AnonymBruker]

Fordi jeg føler hun er mye av problemet. Hun ville meg alltid godt, men har alltid vært så forsiktig og brydd seg hva andre mener og tenker. Hun tror selv hun har mye selvtillit, men jeg ser noe annet. Var ikke lenge siden hun kom litt på kant med noen og da lar hun seg overkjøre med en gang fordi hun er livredd for å bli satt ut rykter om. 
Det var samme reaksjonsmåte jeg fikk når jeg har vært i liknende. Er gemytt og personlighet virkelig så arvelig? 
 

Jeg ser ned på henne for at hun har trodd på klarsynte. Anti-lege industri. Har folk som heller går for det alternative et behov for å føle seg spesielle? «Her er vi som klarte oss uten legemedisin»? Og liksom tror alle skal beundre dem for ekstra styrke?

Og så har jeg irritert meg over henne for at hun ikke skaffet seg ordentlig utdannelse og jobb. En mer sikker jobb. Alltid vært avhengig av menn. Med henne som alenemor var vi aldri på noe som helst. 

Anonymkode: 1c10b...44c

[AnonymBruker]

Du har aldri gått en eneste meter i hennes sko, så du vet ikke hvor de klemmer og lager gnagsår. Ikke døm. Gå videre i ditt eget liv. Hennes kan du ikke endre.

Anonymkode: 7d884...f15

[Cinnamondiva]

Åh, man bør aldri se ned på andre folk. Dolk bør lære seg det nå i dette samfunnet og slutte å se ned på andre.

[AnonymBruker]

Så trist at du ser ned på din egen mor... tenk når du får barn.. du kommer garantert til å feile og snuble på veien, bli arbeidsledig, kanskje alenemor 🤷🏼‍♀️ Skal barna dine da se ned på deg? 
vær stolt av moren din og det hun får til. Du høres ut som ei bortskjemt jente som Er mest opptatt av at andre skal se at du har en vellykket familie og en mor med god utdanning 

Anonymkode: 0bfb5...260

[AnonymBruker]

Tenk på alle de som har såkalte perfekte mødre, damer som alltid er opptatt av seg selv og sitt, og som innerst inne kun er overfladisk opptatt av ungene sine, og spesielt dersom barna deres ikke er perfekte glansbilder.

Moren din har sikkert sine feil, akkurat som du, men hun er glad i deg og hun vil deg godt. Den dagen du står uten henne, kommer det til å bli et stort tomrom. Godta at hun ikke er perfekt, men at hun er moren din, og dere har det bra sammen. Ta vare på de dagene dere har sammen, og bidra med ditt for at dere skal få gode minner.

Anonymkode: de2c0...af6

[AnonymBruker]

På 30.6.2020 den 4.26, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg føler hun er mye av problemet. Hun ville meg alltid godt, men har alltid vært så forsiktig og brydd seg hva andre mener og tenker. Hun tror selv hun har mye selvtillit, men jeg ser noe annet. Var ikke lenge siden hun kom litt på kant med noen og da lar hun seg overkjøre med en gang fordi hun er livredd for å bli satt ut rykter om. 
Det var samme reaksjonsmåte jeg fikk når jeg har vært i liknende. Er gemytt og personlighet virkelig så arvelig? 
 

Jeg ser ned på henne for at hun har trodd på klarsynte. Anti-lege industri. Har folk som heller går for det alternative et behov for å føle seg spesielle? «Her er vi som klarte oss uten legemedisin»? Og liksom tror alle skal beundre dem for ekstra styrke?

Og så har jeg irritert meg over henne for at hun ikke skaffet seg ordentlig utdannelse og jobb. En mer sikker jobb. Alltid vært avhengig av menn. Med henne som alenemor var vi aldri på noe som helst. 

Anonymkode: 1c10b...44c

Du trenger ikke henne.

Men det er enklere å leve om du klarer å tenke at hun er resurssvak og har gjort så godt hun kan. 

Og hun er glad i deg, selv om dere er veldig ulike.

 

Jeg lot være å kutte min mor ut av mitt liv fordi hun kunne bli en god mormor en dag. Og det er hun nå. Det er fint å se, og verdifullt for mine barn.

 

 

Anonymkode: 888e7...6e7

[AnonymBruker]

Jeg var i sin tid en slik mor som aldri sa andre imot i frykt for represalier baktaling og sladder. Ved å være så selvutslettende var jeg uten å vite det til stor stor skade for mine barn- de kunne jo egentlig når det kom til stykket aldri vite hvor de hadde meg.Etter flere år og hendelser jeg ikke vil komme inn på her snudde jeg tvert om - jeg begynte å gi uttrykk for min egentlige mening og de tidligere herskerne mine sto igjen med en fornærmet mine. Joda masse sladder som preller av på meg - men nå er jeg robust fordi jeg utstråler at jeg elsker meg selv og er villig til å stå løpet ut for ting jeg mener og tror på.Og denne endringen har gavnet mine barn - slik at de ikke lenger lar seg utnytte og lar seg bli herset med.Hva må til for at endring skal skje? En gedigen realitetsorientering- og terapi terapi terapi og det å omgi seg med ekte og gode mennesker. Ikke fasadefolk og keiserens nye kær som er prektigheten selv. Hvordan kan noen elske et flygende løv i vinden?

Anonymkode: b558a...997