Hvordan svare frekke flerbarnsforeldre?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på 10, snart 11 år. Gjennom disse årene er jeg blitt ekspert på å være mamma til datteren min, slik som andre foreldre er eksperter på å være foreldre til sitt eller sine barn. Men jeg er så dritt lei foreldre som igjen og igjen og igjen skal belære meg om hvordan det egentlig er å være foreldre. Gjerne selv om de selv har vært foreldre i flere år kortere enn meg, og enda ikke kjenner til utfordringene med tweens-barn, og enn så lenge ser det meste gjennom "småbarnsforeldrebrillene". Flerebarnsforeldre som tror at jeg ikke vet noe som helst om å barn, bare fordi jeg ikke har minst to. Flerbarnsforeldre som tror at jeg har like lite peilig og er like stressa som de var de første par årene med barn nummer 1, og ikke forstår at man vokser og utvikler seg som forelder også uten at man får flere barn. Flerbarnsforeldre som skal himle med øynene og le av hvor dum du er når du forteller om hvordan du har løst en utfordring e.l., fordi du som ettbarnsforelder jo ikke har peiling på hvordan det egentlig er å ha barn. Flerbarnsforeldre som skal snike inn i hver eneste setning hint om at du ikke har noe du skulle sagt før du har minst to barn. Helidiotiske utsagn som "haha, det var sånn jeg også tenkte før jeg fikk et barn til", "det fungerer jo ikke på ekte, når du har flere barn", "det er vel fordi hun er enebarn, og ikke har så mye sosial erfaring". Hvordan skal man svare flerbarnsforeldre som mener de har enerett på tittelen som foreldre? Som ikke skjønner at det å ha enebarn og flere barn har hver sine utfordringer? Som tror at alt et enebarn gjør dårlig er fordi h*n er enebarn? Og at alle gode egenskaper hos egne barn er fordi de har søsken?

Oppgitt hilsen fra en som hadde stort behov for å tømme seg etter helgens familietreff...

Anonymkode: 5342e...718

[tangent]

Styr unna idioter. Eventuelt bare la pratet seile forbi og svare "sier du det".

[AnonymBruker]

Hah, når jeg får sånne kommentarer og de klager over hvor vanskelig det er med mange barn svarer jeg bare «jeg hadde vett nok til å kjenne mine egne begrensninger og heller kunne følge opp et barn 100%» da blir det som oftest stille😂 Men altså, prøv å bare drite i de kommentarene

Anonymkode: fb87c...2bc

[AnonymBruker]

"Du har selv valgt å få flere barn"

Anonymkode: 89764...86b

[Nymerïa]

"Jeg er sikker på at du mener det."

"Det var en interessant betraktning. Er det noe mer du vil dele med meg før vi spiser kake?"

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på i hvilken sammenheng disse kommentarene ble sagt. Hva er det hun mener ikke fungerer når man har flere barn, og hvordan var det hun også tenkte, før hun fikk flere barn?

Anonymkode: e466e...864

[AnonymBruker]

Altså... Det ER mye enklere å være konsekvent, bruke tid på lære barnet masse bra ting osv når man bare har 1. Det er klart jobb med en også, men det er en helt annen verden enn å ha flere. Barnet får mye egentid, mye samværstid og generelt et bedre utgangspunkt for å bli rolig.

Det vet jeg for jeg hadde 1 i ti år, før jeg fikk to til. 

Anonymkode: ae846...fc4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså... Det ER mye enklere å være konsekvent, bruke tid på lære barnet masse bra ting osv når man bare har 1. Det er klart jobb med en også, men det er en helt annen verden enn å ha flere. Barnet får mye egentid, mye samværstid og generelt et bedre utgangspunkt for å bli rolig.

Det vet jeg for jeg hadde 1 i ti år, før jeg fikk to til. 

Anonymkode: ae846...fc4

Er du klar over hvor idiotisk det er for en barnløs å sitte å høre på diskusjoner som dette? Stiller kun opp på det jeg MÅ av sammenkomster nettopp pga kjatring som det der. 

Anonymkode: b8dda...4e7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer litt på i hvilken sammenheng disse kommentarene ble sagt. Hva er det hun mener ikke fungerer når man har flere barn, og hvordan var det hun også tenkte, før hun fikk flere barn?

Anonymkode: e466e...864

Dette er kommentarer fra litt ulike mødre, med barn i ulik alder, men det er f.eks å lære barn å henge opp utejakkene selv når de kommer hjem, ikke la barna bestemme middagsmenyen hver dag, lære barn å pakke ut matboks fra skolesekken selv, unngå mobil/iPad ved middagsbordet etc. Altså i mine øyne helt vanlige ting. Joda, kanskje lettere å lære ett barn dette, enn fire, men likevel. Hadde jo sånne regler/krav til barna da jeg vokste opp med tre søsken.

Anonymkode: 5342e...718

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du klar over hvor idiotisk det er for en barnløs å sitte å høre på diskusjoner som dette? Stiller kun opp på det jeg MÅ av sammenkomster nettopp pga kjatring som det der. 

Anonymkode: b8dda...4e7

Overfor venner uten barn så prater jeg ikke om barn med mindre de selv spør og er interessert. Og prøver i det lengste å unngå "mamma-diskusjoner" med enkelte flerbarnsforeldre, for jeg vet jo at de kun er ute etter å vise frem egen fortreffelighet. Men klarer ikke unngå bli oppgitt og lei meg de gangene jeg ikke klarer å styre unna. 

Anonymkode: 5342e...718

[AnonymBruker]

Hmm... det er noe som skurrer her.. 

har selv kun 1, og min ene bror likeså. (De er Henholdsvis 10 og 14 år). 
(Har 2 søsken til med 3 barn hver og).
Ingen av oss har noen Gang opplevd slike kommentarer. 
Er det en mulighet for at du har en litt spesiell foreldrestil siden du tydeligvis hører dette ofte?? 
 

Anonymkode: 58e45...e3d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså... Det ER mye enklere å være konsekvent, bruke tid på lære barnet masse bra ting osv når man bare har 1. Det er klart jobb med en også, men det er en helt annen verden enn å ha flere. Barnet får mye egentid, mye samværstid og generelt et bedre utgangspunkt for å bli rolig.

Det vet jeg for jeg hadde 1 i ti år, før jeg fikk to til. 

Anonymkode: ae846...fc4

Bedre forutsetninger for å være rolig?  *FACEPALM*

Anonymkode: db92a...d29

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså... Det ER mye enklere å være konsekvent, bruke tid på lære barnet masse bra ting osv når man bare har 1. Det er klart jobb med en også, men det er en helt annen verden enn å ha flere. Barnet får mye egentid, mye samværstid og generelt et bedre utgangspunkt for å bli rolig.

Det vet jeg for jeg hadde 1 i ti år, før jeg fikk to til. 

Anonymkode: ae846...fc4

Tviler ikke, men hvorfor MÅ man tråkke på og se ned på ettbarnsforeldre av den grunn? Og understreke at man er bedre foreldre og kan mest, i en hver diskusjon, bare med grunnlag i antall barn? Hvor kommer denne konkurransen fra? Jeg sier ikke at jeg kan mer enn andre, bare at jeg også er en mamma, med 10 års erfaring, og forventer normal respekt for det på lik linje som jeg respekterer andfe foreldre og deres erfaringer

Anonymkode: 5342e...718

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså... Det ER mye enklere å være konsekvent, bruke tid på lære barnet masse bra ting osv når man bare har 1. Det er klart jobb med en også, men det er en helt annen verden enn å ha flere. Barnet får mye egentid, mye samværstid og generelt et bedre utgangspunkt for å bli rolig.

Det vet jeg for jeg hadde 1 i ti år, før jeg fikk to til. 

Anonymkode: ae846...fc4

Er det en konkurranse eller? For det er slik det virker sånn som flerbarnsforeldre som du snakker 🙄 

#sytebanden kaller jeg det, foreldre som bare mååå forteller hvor vanskelig å slitsomt det er med x antall barn. 

Anonymkode: d465d...2e8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm... det er noe som skurrer her.. 

har selv kun 1, og min ene bror likeså. (De er Henholdsvis 10 og 14 år). 
(Har 2 søsken til med 3 barn hver og).
Ingen av oss har noen Gang opplevd slike kommentarer. 
Er det en mulighet for at du har en litt spesiell foreldrestil siden du tydeligvis hører dette ofte?? 
 

Anonymkode: 58e45...e3d

Eventuelt litt spesielle svigerinner🙄 Jeg har nok ingen veldig spesiell foreldrestil, og hele nabolaget av unger elsker å henge rundt hos oss. Her oppfører de seg stort sett hyggelig og fint, siden vi har enkle og klare regler, og ellers god stemning. Til daglig føler jeg meg på linje med alle andre, når jeg er blant venner. Så det er ikke hele tiden. Men nå måtte jeg bare blåse ut litt etter flere kommentarer på rappen av to ulike svigerinner og et par andre mødre.

Anonymkode: 5342e...718

[Svartfugl]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn på 10, snart 11 år. Gjennom disse årene er jeg blitt ekspert på å være mamma til datteren min, slik som andre foreldre er eksperter på å være foreldre til sitt eller sine barn. Men jeg er så dritt lei foreldre som igjen og igjen og igjen skal belære meg om hvordan det egentlig er å være foreldre. Gjerne selv om de selv har vært foreldre i flere år kortere enn meg, og enda ikke kjenner til utfordringene med tweens-barn, og enn så lenge ser det meste gjennom "småbarnsforeldrebrillene". Flerebarnsforeldre som tror at jeg ikke vet noe som helst om å barn, bare fordi jeg ikke har minst to. Flerbarnsforeldre som tror at jeg har like lite peilig og er like stressa som de var de første par årene med barn nummer 1, og ikke forstår at man vokser og utvikler seg som forelder også uten at man får flere barn. Flerbarnsforeldre som skal himle med øynene og le av hvor dum du er når du forteller om hvordan du har løst en utfordring e.l., fordi du som ettbarnsforelder jo ikke har peiling på hvordan det egentlig er å ha barn. Flerbarnsforeldre som skal snike inn i hver eneste setning hint om at du ikke har noe du skulle sagt før du har minst to barn. Helidiotiske utsagn som "haha, det var sånn jeg også tenkte før jeg fikk et barn til", "det fungerer jo ikke på ekte, når du har flere barn", "det er vel fordi hun er enebarn, og ikke har så mye sosial erfaring". Hvordan skal man svare flerbarnsforeldre som mener de har enerett på tittelen som foreldre? Som ikke skjønner at det å ha enebarn og flere barn har hver sine utfordringer? Som tror at alt et enebarn gjør dårlig er fordi h*n er enebarn? Og at alle gode egenskaper hos egne barn er fordi de har søsken?

Oppgitt hilsen fra en som hadde stort behov for å tømme seg etter helgens familietreff...

Anonymkode: 5342e...718

Frekke folk er frekke fordi de er frekke, ikke fordi de har flere barn. Revurder omgangskretsen din. Du kan også gjøre lurt i å tenke over hva som reelt sett er frekke kommentarer, og hva som er dine tolkninger/overreaksjoner. Kan det være at du legger for mye i det folk sier til deg? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det en konkurranse eller? For det er slik det virker sånn som flerbarnsforeldre som du snakker 🙄 

#sytebanden kaller jeg det, foreldre som bare mååå forteller hvor vanskelig å slitsomt det er med x antall barn. 

Anonymkode: d465d...2e8

Haha, ja det er sant. Har et par som klager helt vannvittig over hvor krevende det er med to barn (som ikke har spesielle behov etc), samtidig som jeg kjenner foreldre med både tre og fire barn som ikke i nærheten klager like mye.

Anonymkode: 5342e...718

[AnonymBruker]

Jeg har en svoger som driver på slik, og skjønner veldig godt hva du mener, TS. Vi har enebarn, og ALT barnet gjør som ikke er helt ideelt skyldes helt garantert at det ikke har søsken. Men på den annen side hevder han glatt at også alt barnet gjør BRA (langt fremme akademisk, gigantisk ordforråd, interesser etc) egentlig ikke skyldes barnets innsats/iboende egenskaper, men snarere at det har for god tilgang på veiledning og alenetid med oss foreldrene, og så er jammen det galt også. 
 

Han tror på «only child syndrome», rett og slett, selv om dette er debunket i nær sagt alt av studier: Enebarn blir IKKE signifikant annerledes enn barn som har søsken hverken sosialt eller personlighetsmessig, annet enn en liten fordel utdanningsmessig (på nivå med den førstefødte får). 
 

Jeg er skikkelig lei av hele temaet, og pleier å replisere at «vi gjør det heller ordentlig med én; vi syns vi traff bra på første forsøk 😁». Jeg har prøvd å forklare at barn som går i barnehage osv jo tilbringer MER våkentid sammen med barna der enn de gjør med et eventuelt søsken (unntatt tvillinger i samme klasse), så å hevde at SØSKEN er essensielt for sosialiseringen blir ganske søkt. Men han hører ikke på logikk, for dette har han lest på nettet et sted, og «alle vet jo åssen enebarn blir». 
 

Jeg får fnatt. 

Anonymkode: f041c...0df

[AnonymBruker]

Dette er jo bare small talk. Ikke legg så mye i det. Man sitter jo ofte som foreldre og snakker om egne erfaringer, etc. Jeg vil anbefale deg å prøve å bli mer tykkhudet, for sånn småprating og deling av erfaringer og meninger om oppdragelse tar liksom aldri slutt:)

Jeg er selv ganske nærtagende så jeg bør følge mitt eget råd her! Jeg har to barn og syNes ofte det blir litt mye prat om småbarnslivet etc. Man vil ikke si noe feil og så blir det feil av og til. Man prøver å bare holde samtalen i gang og være interessert men i neste vending sitter man der og legger ut om seg og sitt. Sosialisering er er minefelt 😄

Anonymkode: 13f5f...c2a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, men har ingen nære venninner som har hatt behov for å fortelle meg hvor enkelt jeg har hatt det med ett barn. De andre har jeg rett og slett gitt en lang f*** i.

Anonymkode: 2402e...289