Selvskadinsarr på sykehjem? Sykepleiere,helsearbeideres synspunkter?

[AnonymBruker]

Jeg starter i ny jobb på sykehjem neste uke. Gleder meg veldig, men gruer meg også da begge underarmene mine er dekket i 14 års gamle arr. Det er ikke noe spørsmål om hva de kommer av da det er såpass mange og ser ikke bra ut. De er blitt helt hvite, og som skrevet er de 14 år gamle. Jeg har det veldig bra nå, men hadde en røff ungdomstid hvor jeg da fant en trøst i det. Disse arrene representerer ikke i det hele tatt meg eller hvor jeg er i livet nå.

Jeg er bare usikker på hvordan jeg skal gå fram. Er nervøs for mine nye kolleger, sjefen og ikke minst brukerne. Jeg ønsker ikke å bli sett på som ustabil, eller.. hva enn folk tenker om folk de ser med arr. Ellers i livet mitt glemmer jeg at de er der. Det er bare en del av meg, og min historie. Går alltid med t-skjorte ellers og gjemmer dem ikke - men nå skal jeg jobbe i et omsorgsyrke og ønsker ikke å bli dømt eller å være til sjenanse for de jeg skal pleie.

Jeg vet ikke om dette kan løses med en langermet genser under uniformen, men dette er vel ikke særlig hygenisk mtp vasking/spriting og korona situasjonen? 

Lurte på om jeg bare skulle ta en genser på meg første dagen. Om de da sier den må av, så tar jeg den av uten å si noe. De vil jo da legge merke til hvorfor jeg hadde tatt den på - og at jeg i det minste forsøkte å skjule dette?
Noen innspill? Burde jeg ta det opp med avdelingsleder i forkant, eller bare la vær. 

 

Anonymkode: 7d513...c34

[AnonymBruker]

Jeg har de tre siste sommerene vært vikar på sykehjem og jeg også har arr etter selvskading. Jeg klarer ikke å vise de når jeg er med familie, venner og bekjente, men det gjør meg ingenting på jobb eller blant helt ukjente. Jeg har aldri fått kommentarer på jobb (jeg har heller aldri sagt noe), men jeg har jo sett på kollegaer at de har sett de, men de har heller ikke sagt noe. Jeg jobber med demente, og tror ikke de har lagt merke til de eller tenkt over det. De er jo som oftest i sin egen verden. Usikker på hvordan det hadde vært om jeg jobbet med mer oppegående pasienter. Har heller aldri fått kommentarer fra pårørende, men vet ikke om de har lagt merke til dem. 

Der jeg jobber har vi to ulike overdeler der en ene har litt lenger ermer enn den andre. Jeg velger alltid den og siden jeg er ganske lav bidrar den til å skjule litt.

Ellers tenker jeg at det viktigste tross alt er å gjøre en god jobb og prøve å bare glemme seg selv og det man ikke er så fornøyd med. 

Anonymkode: 0eac8...6d4

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på sykehjem i fem år og har aldri fått noen kommentarer fra kollegaer eller pasienter, selv om jeg vet at noen har sett det.

Anonymkode: 703f0...17d

[Jade22]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har de tre siste sommerene vært vikar på sykehjem og jeg også har arr etter selvskading. Jeg klarer ikke å vise de når jeg er med familie, venner og bekjente, men det gjør meg ingenting på jobb eller blant helt ukjente. Jeg har aldri fått kommentarer på jobb (jeg har heller aldri sagt noe), men jeg har jo sett på kollegaer at de har sett de, men de har heller ikke sagt noe. Jeg jobber med demente, og tror ikke de har lagt merke til de eller tenkt over det. De er jo som oftest i sin egen verden. Usikker på hvordan det hadde vært om jeg jobbet med mer oppegående pasienter. Har heller aldri fått kommentarer fra pårørende, men vet ikke om de har lagt merke til dem. 

Der jeg jobber har vi to ulike overdeler der en ene har litt lenger ermer enn den andre. Jeg velger alltid den og siden jeg er ganske lav bidrar den til å skjule litt.

Ellers tenker jeg at det viktigste tross alt er å gjøre en god jobb og prøve å bare glemme seg selv og det man ikke er så fornøyd med. 

Anonymkode: 0eac8...6d4

Takk for dette! Jeg er helt enig med at det viktigste er å gjøre en god jobb og glemme seg selv, noe jeg er god på når det kommer til disse arrene hvertfall. Har jobbet i butikk fram til nå og var aldri noe problem, ble pekt ut av 5 kunder på 4 år kanskje men de ser jeg jo aldri igjen.
Jeg har bare hørt at det gjerne er en del "kjerringer" på sykehjem og litt baksnakking.. er redd for å bli et offer til det. 

 

[AnonymBruker]

Du kan ikke gå med langermet på sykehjem, det er uhygienisk. Ingen kommer til å kommentere noe, men alle kommer til å vite at du er en av disse selvopptatte sjelene uten evne til problemløsning. 

Anonymkode: a2317...b16

[AnonymBruker]

Bare vær helt åpen og ærlig om det - om noen spør. Det går helt fint, alle har forståelse for det - og det blir ingen baksnakking. 

Anonymkode: b52cb...24e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jade22 skrev:

Takk for dette! Jeg er helt enig med at det viktigste er å gjøre en god jobb og glemme seg selv, noe jeg er god på når det kommer til disse arrene hvertfall. Har jobbet i butikk fram til nå og var aldri noe problem, ble pekt ut av 5 kunder på 4 år kanskje men de ser jeg jo aldri igjen.
Jeg har bare hørt at det gjerne er en del "kjerringer" på sykehjem og litt baksnakking.. er redd for å bli et offer til det. 

 

 

Tja, det er jo mulig du møter på noen sånne, men for min del har det hjulpet å være sikker på meg selv og ikke bli usikker bare fordi noen har jobbet der lengre enn meg og er eldre og da tror de kan gjøre som de vil. 

Noen er idioter, som du ser av kommentaren over her, men det må man bare heve seg over. 

Anonymkode: 0eac8...6d4

[Jade22]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke gå med langermet på sykehjem, det er uhygienisk. Ingen kommer til å kommentere noe, men alle kommer til å vite at du er en av disse selvopptatte sjelene uten evne til problemløsning. 

Anonymkode: a2317...b16

Leit å høre at du føler det slik om dine medmennesker, uansett tidligere problemstilling. Håper du får et annet syn med tiden.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare vær helt åpen og ærlig om det - om noen spør. Det går helt fint, alle har forståelse for det - og det blir ingen baksnakking. 

Anonymkode: b52cb...24e

Det er greit, men jeg syns også det er helt greit å ikke være åpen om det. Jeg skammer meg og er flau over arrene mine og jeg hater å snakke om de og den tiden i livet da de oppsto. Samtidig vil jeg ikke at de følelsene rundt det skal påvirke hverdagen min, så hvis folk spør så prøver jeg bare å svare så høflig som mulig at det har de ikke noe med. 

Jeg tenker det viktigste er å finne en måte å håndtere det på som man er komfortabel med. 

Anonymkode: 0eac8...6d4

[Jade22]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit, men jeg syns også det er helt greit å ikke være åpen om det. Jeg skammer meg og er flau over arrene mine og jeg hater å snakke om de og den tiden i livet da de oppsto. Samtidig vil jeg ikke at de følelsene rundt det skal påvirke hverdagen min, så hvis folk spør så prøver jeg bare å svare så høflig som mulig at det har de ikke noe med. 

Jeg tenker det viktigste er å finne en måte å håndtere det på som man er komfortabel med. 

Anonymkode: 0eac8...6d4

Om noen spør hva det er, så er det så åpenbart at det er selvpåført ikke sant. Det passer seg ikke at en kollega spør føler jeg, med mindre de lurer på om hvordan man har det i dag kanskje. 
Har du eksempler på hva du har eller kunne ha svart? 

Jeg kjenner ikke skam for dem heldigvis. Men som helt ny så er jeg jo usikker, men det vil nok kjapt bli bedre. Jeg lar ikke min fortid eller trangsynte mennesker definere meg eller mine evner til å gi god omsorg og gjøre en god jobb. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jade22 skrev:

Om noen spør hva det er, så er det så åpenbart at det er selvpåført ikke sant. Det passer seg ikke at en kollega spør føler jeg, med mindre de lurer på om hvordan man har det i dag kanskje. 
Har du eksempler på hva du har eller kunne ha svart? 

Jeg kjenner ikke skam for dem heldigvis. Men som helt ny så er jeg jo usikker, men det vil nok kjapt bli bedre. Jeg lar ikke min fortid eller trangsynte mennesker definere meg eller mine evner til å gi god omsorg og gjøre en god jobb. 

Tja, det kommer vel an på spørsmålet. Ser for meg at hvis noen spurte noe a la " hva har skjedd", så kunne jeg nok svart noe sånt som " hva tror du?" eller "det har jeg ikke tenkt å snakke om". Alltid i en vennlig tone og med en et smil, men likevel bestemt. 

Hvis noen kom med en litt mindre hyggelig kommentar hadde jeg muligens bare sett dumt på de og ikke giddet å svare eller kommet med noe litt mer sarkastisk/frekt tilbake. 

Anonymkode: 0eac8...6d4

[AnonymBruker]

Jeg er helt ny i yrket, ikke gått på skole, men det første vi lærte var at man ikke skal ha på annet tøy under uniformen eller øredobber og ringer. Man skal ikke bruke sterk parfyme og man skal ha langt hår i strikk. Dette er vel helt elementær lære. Har ikke du gått på skole? 😳

Uansett, så tror jeg du kommer lengst med å si sannheten uten å grave dypere. 

Anonymkode: db0bf...624

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt ny i yrket, ikke gått på skole, men det første vi lærte var at man ikke skal ha på annet tøy under uniformen eller øredobber og ringer. Man skal ikke bruke sterk parfyme og man skal ha langt hår i strikk. Dette er vel helt elementær lære. Har ikke du gått på skole? 😳

Uansett, så tror jeg du kommer lengst med å si sannheten uten å grave dypere. 

Anonymkode: db0bf...624

Man lærer jo ikke det på vanlig skole, bare dersom man går noe helserelatert på vgs/høyere utdanning. 

Der jeg jobber bruker for øvrig mange av de ansatte, også de faglærte, både øredobber, smykker og parfyme. 

Anonymkode: 0eac8...6d4

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke gå med langermet på sykehjem, det er uhygienisk. Ingen kommer til å kommentere noe, men alle kommer til å vite at du er en av disse selvopptatte sjelene uten evne til problemløsning. 

Anonymkode: a2317...b16

Say what? Hvordan er en selvskader (i dette tilfellet tidligere) selvopptatt og uten evne til problemløsning? Den må du forklare meg altså, for den skjønte jeg ikke.

Anonymkode: d682b...624

[Brunello]

Det er åpenbart at dersom du ikke sier noe, vil noen (ganske mange) lage seg en formening om deg. Da er det like greit å spille med åpne kort om at du har hatt det trøblete, men at du nå har det fint.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Brunello skrev:

Det er åpenbart at dersom du ikke sier noe, vil noen (ganske mange) lage seg en formening om deg. Da er det like greit å spille med åpne kort om at du har hatt det trøblete, men at du nå har det fint.

Nettopp. Svarer du at «det har ikke dere noe med» (som forøvrig er helt bak mål) - så blir du snakket om. 

Anonymkode: b52cb...24e

[Wilma89]

Jeg er Sykepleier. Har jobbet både på sykehjem, hjemmesykepleie og nå innen psykisk helse. Har aldri skjult arrene mine. Aldri fått noen kommentarer på det. Avklarte dog med leder da jeg begynte å jobben innen psykisk helse at det var greit å gå med t-skjorter osv. Mest fordi jeg var redd for å på en eller annen måte trigge noen av pasientene jeg jobber med. 

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som sykepleier i mange år, har masse arr på armene. Faktisk aldri fått kommentar fra pasienter på det. Er par kollegaer uten sosiale antenner har spurt, da har jeg bare svart «var ung og dum» og skiftet samtaleemne.

Anonymkode: 2c92f...f50

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Svarer du at «det har ikke dere noe med» (som forøvrig er helt bak mål) - så blir du snakket om. 

Anonymkode: b52cb...24e

Det tror jeg for det først ikke noe på, og for det andre så får vel folk bare snakke da, hvis det er så interessant. 

Hvorfor er det så jævla bak mål å svare det? Folk har jo faktisk ikke noe med det. Hva er det som gjør at du (og alle andre) føler dere så sinnssykt berettiget til å få full innsikt i min nåværende og tidligere helse og livshistorie? 

Anonymkode: 0eac8...6d4

[AnonymBruker]

Sett det selv på kollegaer. Genser er ikke lov. Ville kanskje betrodd meg til leder. Både hun og kollegaer kan lure. Da kan du si arrene er siden da du var 14år, men du har lagt alt bak deg og er frisk. Gi gjerne beskjed om det er noe du ikke vil snakke om eller om du synes det er ok du/leder forteller det til andre om noen spør. 

Ellers bør du forberede deg på spørsmål fra beboere og pårørende. Kanskje forhøre deg med leder hvordan du svarer eller takler det? Både beboere og pårørende kan være frekke i noen tilfeller.

Anonymkode: 543fe...4bd