Flere som har foreldre som trykker dere ned?

[AnonymBruker]

Moren min er sånn. Sier at jeg ikke klarer ting, at det er for vanskelig for meg. Da jeg skulle flytte for å studere prøvde hun å nekte meg det, og sa dette blir for vanskelig for deg, du kommer ikke til å klare det, du kan ikke gå ut alene når du bor i en stor by osv... Da jeg likevel klarte det så ble hun ikke glad akkurat, jeg vet ikke hvorfor. Ellers så har jeg en del dårlig selvtillit på grunn av henne. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 9049f...1f3

[AnonymBruker]

Kanskje ho har vanskelig med å gi slipp på deg. Ønsker kanskje at du skal vere eit barn og vere avhengig av henne? Men det forsvarer naturligvis ikkje at ho oppfører seg slik. Trist. Skjønner godt at du har fått dårlig sjølvtillit av dette, men stå på! Du klarer det du vil! Søstra mi er forresten slik. Eg er tre år eldre, men ho prøver alltid å trykke med ned. 

Anonymkode: 2cc4a...01f

[AnonymBruker]

Det er slike mennesker man kan velge bort fra livet sitt. Der har jeg gjort. Og gjett hva: jeg klarer faktisk de mest utrolige tungene! 

Anonymkode: 690c6...382

[AnonymBruker]

Ja. De snakker ikke til meg helt likt dine gjør, mine er mer sånn at de latterliggjør meg hver gang jeg har tatt en avgjørelse. 'Du syntes det var en god idé å få deg jobb ved siden av studiene ja? Jaja, der forsvant vel den utdannelsen..... Du stjeler vel ikke fra kassen på jobb vel?' WTF?

I en alder av 45 år har jeg endelig satt dem på plass og har sagt klart og tydelig fra hva jeg mener om dem, redusert kontakten med dem til det minimale, og de sitter igjrn som noen store spørsmålstegn fordi de forstår ikke hvorfor jeg ikke vil ha noe med dem å gjøre mer. Jeg forklarte i detalj, med MANGE eksempler på deres oppførsel hvorfor, men 'de mente det jo ikke sånn' så da forstår de ingenting. Min utvidede familie (besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn) skjønner også lite, men har ingen interesse av å høre min versjon av min oppvekst. Så jeg brøyt mer eller mindre med hele familien, og ingen av dem forstår noenting for 'litt må man jo tåle'. Har en bror som skjønner greia da, han fikk jo mye av det samme som meg. Han flytta til andre sida av landet for å studere og kpm aldri tilbake. 'Passe med et par besøk i året, helst ikke mer enn ei helg' sier han.

Det har gitt meg null selvtillit, og jeg prøver å bygge meg opp enda. Det verste er jo at de ikke VIL forstå at de faktisk har oppført seg på en måte som har påvirket meg negativt. De mente jo ingenting med det, og litt må man tåle. Så jeg er den overdramatiske lystløgneren i familien. Enklere å tro på det, enn å innrømme at du faktisk har vært bedriten mot ungene dine.

Ikke vent like lenge som jeg gjorde. Lev ditt liv og gi dem minst mulig sjans til å snakke slik til deg.

Anonymkode: 75479...e9a

[AnonymBruker]

Husker jeg var ca 10 år og var på en basar på skolen. Noen jenter spurte om jeg ville være med og selge lodd, det ville jeg, men så kom mamma og sa nei for det var nok for vanskelig for meg sa hun. Lurer på hva de to jentene tenkte da...

Anonymkode: 9049f...1f3