Kan jeg si at jeg ikke orker besøk av stebarn sine venner?

[Hun_der86]

Jeg er 8 mnd gravid og har en krevende jobb som gjør at jeg noen dager er helt ferdig når jeg kommer hjem. Vanligvis går det bra, men jeg blir så veldig fort sliten nå mot slutten av graviditeten pluss at jeg har fått betennelser i bena. 

Jeg har verdens søteste stebarn på 7 år som er veldig lett å ha med å gjøre. Veldig ofte vil hen ha venner på besøk og vanligvis er det bare koselig men i dag var en dag der jeg virkelig ikke orket noe annet rundt meg enn de vanlige etter jobb men kjæresten min inviterte inn 2 av vennene til barnet på middag og spillkveld. Vi bor i en veldig liten leilighet med stue og kjøkken i ett og hvor det er lytt. Så det nytter ikke stenge døra til soverommet heller fordi det er vegg i vegg med stua. 

Jeg føler at jeg ikke har noe å si på hvem som skal komme på besøk eller hvor mange/hvor lenge de skal være. Jeg føler meg bare som en ond stemor om jeg skulle sagt at jeg orker ikke noe besøk i dag. Det hadde vært annerledes om vi hadde større leilighet for da kunne jeg trukket meg tilbake ett annet sted. 

Jeg tenker også på tiden etter fødsel for jeg har hørt at man blir så uendelig sliten og ute av stand til å orke besøk. Og jeg ser jo for meg at vennene blir invitert hjem til oss for å hilse på den nye. 

Har jeg noe å si i det hele tatt uten å være den slemme stemoren? Er det greit å kunne si: i dag orker jeg rett og slett ikke 2-3 barn løpende rundt meg som høygravid? 

[AnonymBruker]

NEI. DET SKAPER KONFLIKTER!

Anonymkode: 3acca...70a

[Gjest O.G.]

Smart å bli gravid med noen med barn fra før.....

[AnonymBruker]

Klart det er lov å si at det ikke passer med besøk. Noen ganger får mine barn også nei til å ha venner inne. Da er de ute og leker. 

Anonymkode: b54ef...6b0

[AnonymBruker]

Nei, det kan du ikke si. Så klart stebarnet må få ha venner på besøk- selv om det «bare» er et stebarn. Sånn er det å få barn, man er sliten hele dagen (vent og se!), men godtar besøk fordi det er viktig for barna. Å bruke deg, graviditet og jobb som unskyldning blir jo litt dumt. Det er ikke en sykdom, og ste barnet har like mye rett til å leve livet sitt som vanlig- like mye rett som det yngste barnet vil ha til å få ro og bli skjermet. Synes du det er et problem allerede nå, vil det bli verre når du sitter der med eget barn. Jobb med deg selv. 

Anonymkode: 53c06...a2f

[Alex_rude]

Selvsagt er det lov å si! Du bor no der også! Er lov å si til «Per» innimellom at i dag kan dere kanskje være hos «Ole» 😛

[AnonymBruker]

Dette kommer til å bli fryktelig vanskelig om du ikke klarer å si nei til stebarnet.

Anonymkode: caf3f...14f

[Loff77]

4 minutter siden, Hun_der86 skrev:

Jeg er 8 mnd gravid og har en krevende jobb som gjør at jeg noen dager er helt ferdig når jeg kommer hjem. Vanligvis går det bra, men jeg blir så veldig fort sliten nå mot slutten av graviditeten pluss at jeg har fått betennelser i bena. 

Jeg har verdens søteste stebarn på 7 år som er veldig lett å ha med å gjøre. Veldig ofte vil hen ha venner på besøk og vanligvis er det bare koselig men i dag var en dag der jeg virkelig ikke orket noe annet rundt meg enn de vanlige etter jobb men kjæresten min inviterte inn 2 av vennene til barnet på middag og spillkveld. Vi bor i en veldig liten leilighet med stue og kjøkken i ett og hvor det er lytt. Så det nytter ikke stenge døra til soverommet heller fordi det er vegg i vegg med stua. 

Jeg føler at jeg ikke har noe å si på hvem som skal komme på besøk eller hvor mange/hvor lenge de skal være. Jeg føler meg bare som en ond stemor om jeg skulle sagt at jeg orker ikke noe besøk i dag. Det hadde vært annerledes om vi hadde større leilighet for da kunne jeg trukket meg tilbake ett annet sted. 

Jeg tenker også på tiden etter fødsel for jeg har hørt at man blir så uendelig sliten og ute av stand til å orke besøk. Og jeg ser jo for meg at vennene blir invitert hjem til oss for å hilse på den nye. 

Har jeg noe å si i det hele tatt uten å være den slemme stemoren? Er det greit å kunne si: i dag orker jeg rett og slett ikke 2-3 barn løpende rundt meg som høygravid? 

Selvfølgelig er det helt greit, snakk også med samboer og stebarn og forklar att det må være litt mindre besøk nå fremover. Stebarnet kan jo med fordel bli med mer hjem til vennene i en periode nå. De fleste vil ha forståelse for dette

[Loff77]

4 minutter siden, O.G. skrev:

Smart å bli gravid med noen med barn fra før.....

Ja der var sjarmtrollet som vanlig

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Loff77 skrev:

Ja der var sjarmtrollet som vanlig

Haha. Ja,  o.g har alltid en hatkommentar på lur. .

Anonymkode: 1cb43...844

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det kan du ikke si. Så klart stebarnet må få ha venner på besøk- selv om det «bare» er et stebarn. Sånn er det å få barn, man er sliten hele dagen (vent og se!), men godtar besøk fordi det er viktig for barna. Å bruke deg, graviditet og jobb som unskyldning blir jo litt dumt. Det er ikke en sykdom, og ste barnet har like mye rett til å leve livet sitt som vanlig- like mye rett som det yngste barnet vil ha til å få ro og bli skjermet. Synes du det er et problem allerede nå, vil det bli verre når du sitter der med eget barn. Jobb med deg selv. 

Anonymkode: 53c06...a2f

Tull og tøys. Alle barn, og voksne, takler å få nei av og til. 

Anonymkode: b54ef...6b0

[Oslodamen]

Selvfølgelig kan du si at du ikke orker besøk. Det er helt irrelevant at barnet er stebarn, dere som bor i huset (du, far og stebarn) har selvsagt rett til å være der til enhver tid, men venner har ikke den retten. Det gjelder både dine venner, mannens venner og stebarnets venner. Man tar selvfølgelig hensyn til hverandre når man bor sammen og har bare venner på besøk når de andre i huset orker det.

Si heller at i dag må barnet gå til vennene sine og være der, eller de kan være ute og leke. 

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, og har vært mye alene med dem, også som gravid. Man må strekke seg ekstra når man har barn fra før - det var i grunnen bare i første sv.skap at jeg hadde luksusen av å slappe av alene etter jobb. Selvsagt må man si nei også innimellom, det er ikke barna som skal lage reglene i et hjem, men ofte er det faktisk lettere å ha besøk når man er sliten, fordi da underholder de seg selv. La dem leke, og legg deg på soverommet ei stund🙂 Noe i måten du formulerer deg på sier meg at du hadde tenkt annerledes om jenta var deres felles barn...

Anonymkode: c5e96...d42

[Hun_der86]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre barn, og har vært mye alene med dem, også som gravid. Man må strekke seg ekstra når man har barn fra før - det var i grunnen bare i første sv.skap at jeg hadde luksusen av å slappe av alene etter jobb. Selvsagt må man si nei også innimellom, det er ikke barna som skal lage reglene i et hjem, men ofte er det faktisk lettere å ha besøk når man er sliten, fordi da underholder de seg selv. La dem leke, og legg deg på soverommet ei stund🙂 Noe i måten du formulerer deg på sier meg at du hadde tenkt annerledes om jenta var deres felles barn...

Anonymkode: c5e96...d42

Ja jeg er jo såklart mer redd for å trekke noen på tærne ved å gjøre "feil". Hva er greit som stemor å si ifra om liksom. Jeg føler at barnefar ser på meg og sier: såklart skal hun få lov til å ha besøk om jeg kommer hjem og er helt kapitulert en dag.  Jeg sier jo nei til både mamma og pappa om de hil komme på besøk slike dager.🙈

[Loff77]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

NEI. DET SKAPER KONFLIKTER!

Anonymkode: 3acca...70a

For noe tull, eget barn eller stebarn spiller ingen rolle, er helt greit å sette grenser og ta hensyn så lenge man forklarer på en god måte

[Loff77]

7 minutter siden, Hun_der86 skrev:

Ja jeg er jo såklart mer redd for å trekke noen på tærne ved å gjøre "feil". Hva er greit som stemor å si ifra om liksom. Jeg føler at barnefar ser på meg og sier: såklart skal hun få lov til å ha besøk om jeg kommer hjem og er helt kapitulert en dag.  Jeg sier jo nei til både mamma og pappa om de hil komme på besøk slike dager.🙈

Vær glad i henne som om hun var din og behandle henne som det så går det helt fint, dere 3(snart 4) er jo en familie nå

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hun_der86 skrev:

Ja jeg er jo såklart mer redd for å trekke noen på tærne ved å gjøre "feil". Hva er greit som stemor å si ifra om liksom. Jeg føler at barnefar ser på meg og sier: såklart skal hun få lov til å ha besøk om jeg kommer hjem og er helt kapitulert en dag.  Jeg sier jo nei til både mamma og pappa om de hil komme på besøk slike dager.🙈

Det forstår jeg☺️ Samtidig forstår jeg at mannen din har et behov for å "markere" at jenta hans er et fullverdig medlem av familien, og bør få ha besøk selv om du er gravid! Hva med at han tar med seg barna ut og finner på noe? Det hadde han vel uansett gjort om en gravid kone/kjæreste trenger å hente seg inn - uavhengig av om eldstebarnet er begges eller bare hans? Jeg tenker også på jenta, som du sier er både søt og lett å ha med å gjøre 🙂 Hun kan fort føle seg mindre verd om hun allerede nå skal "vike" for et søsken hun ikke engang har sett. Det er ikke enkelt å være "på besøk" når søskenet skal ha dere hele tida. Jeg ville ha strekt meg langt for å beholde det gode forholdet til jenta, og som sagt forventet at far sto for eventuell aktivisering av jenta og besøket!

Anonymkode: c5e96...d42

[Hun_der86]

Akkurat nå, Loff77 skrev:

Vær glad i henne som om hun var din og behandle henne som det så går det helt fint, dere 3(snart 4) er jo en familie nå

Ja jeg gjør jo det. Du har tydeligvis ikke lest innlegget mitt godt nok. Jeg skriver at hen er verdens søteste og det er veldig koselig når det er oss. Men jeg er redd for å være en dårlig stemor om jeg sier at jeg ikke orker besøk en dag...

[AnonymBruker]

Jeg sier nei til barna hvis det ikke passer å ha besøk. At det er bonus barn har ingenting å bety. Min mann er ikke pappa til eldste og han har like mye lov til å si at det ikke passer med besøk fordi han er sliten som jeg har.  

Jeg elsker barna mine, men av og til orker jeg rett og slett ikke skrik og skrål fra venner. 

Anonymkode: 2bd32...231

[Ulrikke]

Jeg hadde det litt på samme måte. Visste ikke helt når jeg kunne sette ned foten. Så ble jeg mamma selv og skjønte at jeg var like sliten og lei uansett hvilke barn det var, at jeg irriterte meg over nøyaktig de samme tingene uansett hvilke barn det var og at jeg elsket de samme tingene uansett hvilket barn det var snakk om. Da ble det utrolig mye enklere å være naturlig i forhold til det. Det var jeg som person som reagerte på ting, ikke stemora! 

Man HAR lov til å si nei til besøk. Men samtidig bør man jo strekke seg langt. Avtal med mannen at han tar det som har med besøk å gjøre de dagene du er kjempesliten, så bidrar du heller når du kjenner du har overskudd! Sånn ville det jo vært om eldste også var din også!