Blir nok sett på som sære, og det er vondt

[AnonymBruker]

Vi er en liten familie hvor en av oss er i risikogruppe. Da Norge ble stengt ned så levde vi praktisk talt i karantene, vi var bare på butikk tredjehver uke og hadde bare kontant med andre over telefon. 

Da skolen begynte igjen var barnet hjemme. Vi hadde legeerklæring fra fastlegen. Etter noen uker valgte vi likevel å sende på skolen, for barnet sin del. Vi har de siste ukene også vært delvis tilbake fysisk på kontor. Vi er litt oftere på butikken, vi har en annen familie vi møter ute (som er klar over helsesituasjonen), vi møter familie fra begge sider ute og vi har vært å badet, men holdt oss helt for oss selv. 

Vi har ikke hatt noen andre inni huset vårt siden begynnelsen av mars. Vi har heller ikke vært inne hos andre (annet enn på skole og kontor), og vi har ikke spist middag med andre. Vi har ikke vært på hotellovernatting noe sted, eller vært i fornøyelsespark/kino/restaurant etter dette åpnet igjen. 

Vi er fortsatt veldig forsiktig, og føler det blir oppfattet rart. De fleste rundt oss lever i grunn akkurat som før, og mange er generelt dårlig på å holde avstand. Jeg uttrykker ikke hvordan andre velger å leve, men jeg får noen ganger dårlige skjulte kommentarer eller blikk som tydelig viser at de syns vi lever altfor koronastrengt.

Det er mange uker siden det var noe smitte her, men vi er likevel ekstra forsiktig, spesielt hvis andre har vært steder hvor det er mer smitte. 

Vi skulle vært i Europa på bilferie i sommer, men det utgår naturlig nok. Jeg er redd det blir en skikkelig kjedelig sommer, for vi et forberedt på å være mye alene i sommer, slik vi har vært de siste månedene. Det er kjedelig nok å måtte være så forsiktig, men det er enda verre når man føler folkene der man bor ser ned på en for å ta disse valgene. Den samme følelsen sitter jeg med her på KG.

Hvorfor er det slik at dersom man er ekstra forsiktig pga underliggende sykdom, og gjør mindre enn retningslinjene tilsier, så blir man sett på som hysterisk?

Anonymkode: 8987d...c02

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en liten familie hvor en av oss er i risikogruppe. Da Norge ble stengt ned så levde vi praktisk talt i karantene, vi var bare på butikk tredjehver uke og hadde bare kontant med andre over telefon. 

Da skolen begynte igjen var barnet hjemme. Vi hadde legeerklæring fra fastlegen. Etter noen uker valgte vi likevel å sende på skolen, for barnet sin del. Vi har de siste ukene også vært delvis tilbake fysisk på kontor. Vi er litt oftere på butikken, vi har en annen familie vi møter ute (som er klar over helsesituasjonen), vi møter familie fra begge sider ute og vi har vært å badet, men holdt oss helt for oss selv. 

Vi har ikke hatt noen andre inni huset vårt siden begynnelsen av mars. Vi har heller ikke vært inne hos andre (annet enn på skole og kontor), og vi har ikke spist middag med andre. Vi har ikke vært på hotellovernatting noe sted, eller vært i fornøyelsespark/kino/restaurant etter dette åpnet igjen. 

Vi er fortsatt veldig forsiktig, og føler det blir oppfattet rart. De fleste rundt oss lever i grunn akkurat som før, og mange er generelt dårlig på å holde avstand. Jeg uttrykker ikke hvordan andre velger å leve, men jeg får noen ganger dårlige skjulte kommentarer eller blikk som tydelig viser at de syns vi lever altfor koronastrengt.

Det er mange uker siden det var noe smitte her, men vi er likevel ekstra forsiktig, spesielt hvis andre har vært steder hvor det er mer smitte. 

Vi skulle vært i Europa på bilferie i sommer, men det utgår naturlig nok. Jeg er redd det blir en skikkelig kjedelig sommer, for vi et forberedt på å være mye alene i sommer, slik vi har vært de siste månedene. Det er kjedelig nok å måtte være så forsiktig, men det er enda verre når man føler folkene der man bor ser ned på en for å ta disse valgene. Den samme følelsen sitter jeg med her på KG.

Hvorfor er det slik at dersom man er ekstra forsiktig pga underliggende sykdom, og gjør mindre enn retningslinjene tilsier, så blir man sett på som hysterisk?

Anonymkode: 8987d...c02

 

Jeg forstår veldig godt at dere vil være forsiktige når dere er i risikogruppe. Men samtidig tenker jeg at en kan begrense livet sitt omtrent like mye som om en ble smittet, hvis en er alt for forsiktige, og det gjelder alt her i livet - alt har en risiko. Ikke spise/drikke det og det fordi en kan få kreft (i stedet for å holde seg til moderate mengder eller en gang i blant), ikke kjøre bil, ikke reise med fly, la barn gå til skolen alene, og så videre og så videre. 

Jeg mener ingenting om hvordan dere skal eller bør leve, det er opp til dere og jeg dømmer ingen. Men jeg tenker at det fort kan bli en sykdom i stedet for selve koronaen at en passer seg for mye. 

Anonymkode: 2eeba...2f7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg forstår veldig godt at dere vil være forsiktige når dere er i risikogruppe. Men samtidig tenker jeg at en kan begrense livet sitt omtrent like mye som om en ble smittet, hvis en er alt for forsiktige, og det gjelder alt her i livet - alt har en risiko. Ikke spise/drikke det og det fordi en kan få kreft (i stedet for å holde seg til moderate mengder eller en gang i blant), ikke kjøre bil, ikke reise med fly, la barn gå til skolen alene, og så videre og så videre. 

Jeg mener ingenting om hvordan dere skal eller bør leve, det er opp til dere og jeg dømmer ingen. Men jeg tenker at det fort kan bli en sykdom i stedet for selve koronaen at en passer seg for mye. 

Anonymkode: 2eeba...2f7

Jeg forstår på en måte hva du mener, men for den syke så vil en smitte utgjøre stor fare for livet, eller stor fare for at helsen blir vesentlig dårligere. Det er ikke så lett å sammenligne konsekvensen av en eventuel sykdom med korona med begrensinger vi har for å unngå smitte.

Anonymkode: 8987d...c02

[mammahjarte]

Eg synest ikkje det er sært i det heile tatt, deler av familien min har levd sånn pga kreft. Det er heilt innafor. Eg kan ikkje væra like forsiktig fordi eg arbeider i barnehage, men har ingen direkte fysisk (kun digitalt) kontakt med familie rundt den som er syk. 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, mammahjarte skrev:

Eg synest ikkje det er sært i det heile tatt, deler av familien min har levd sånn pga kreft. Det er heilt innafor. Eg kan ikkje væra like forsiktig fordi eg arbeider i barnehage, men har ingen direkte fysisk (kun digitalt) kontakt med familie rundt den som er syk. 

 

Har disse du snakker om barn? Jeg føler på det at barnet vårt går glipp av en del nå i sommer og jeg er redd for at andre barn skal syns det er rart at vårt barn er lite hos andre i sommer. Men når risikoen er såpass stor for veldig alvorlig utfall av eventuell sykdom så har vi ikke stort valg. 

Anonymkode: 8987d...c02

[Iceman]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har disse du snakker om barn? Jeg føler på det at barnet vårt går glipp av en del nå i sommer og jeg er redd for at andre barn skal syns det er rart at vårt barn er lite hos andre i sommer. Men når risikoen er såpass stor for veldig alvorlig utfall av eventuell sykdom så har vi ikke stort valg. 

Anonymkode: 8987d...c02

Bedre at barnet mister en sommer enn at barnet mister en av foreldrene sine. Stå på med tiltakene deres, det krever disiplin men er mye bedre enn alternativet.

[Chivas]

Applaus til dere som faktisk tar situasjonen på alvor og forstår hvor mye det betyr å følge smittevernsreglene (og gjerne litt til) 👏👏👏👏

Desverre er ikke alle like oppegående. Ikke bry deg.

[AnonymBruker]

Jeg er også i risikogruppen, men har valgt å ikke la meg styre av frykt. Holder meg til gode regler, men vi isolerer oss ikke. Gikk tilbake på jobb, er i kontakt med venner og familie, ungene er på skolen, på fotballtrening og har besøk.

Dette kan vare i årevis og jeg klarer ikke å leve på utsiden. Det går bare ikke😊 Jeg tar det på alvor, men å skulle forringe livskvaliteten til meg og barna i årevis er ikke aktuelt. 

I sommer skal vi på ferie med kollegaer fra jobb og deres barn. Gleder oss stort. 

Anonymkode: 5305b...0a3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også i risikogruppen, men har valgt å ikke la meg styre av frykt. Holder meg til gode regler, men vi isolerer oss ikke. Gikk tilbake på jobb, er i kontakt med venner og familie, ungene er på skolen, på fotballtrening og har besøk.

Dette kan vare i årevis og jeg klarer ikke å leve på utsiden. Det går bare ikke😊 Jeg tar det på alvor, men å skulle forringe livskvaliteten til meg og barna i årevis er ikke aktuelt. 

I sommer skal vi på ferie med kollegaer fra jobb og deres barn. Gleder oss stort. 

Anonymkode: 5305b...0a3

Det er dette jeg mener. Jeg hadde gjort det samme om jeg var i risikogruppe. Hilsen den som skrev det første svaret her. 

Anonymkode: 2eeba...2f7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg mener. Jeg hadde gjort det samme om jeg var i risikogruppe. Hilsen den som skrev det første svaret her. 

Anonymkode: 2eeba...2f7

Jeg også. Ut fra studiene og erfaringene vi nå har med risikogrupper ser vi jo at alder er det desidert viktigste, så jeg skulle hatt noe veldig spesielt og hatt en tilstand som gjorde meg så utsatt at dette /smittteverntiltskene var min normaltilstsnd uansett før jeg var ekstra streng. 

Anonymkode: d233b...8ee

[AnonymBruker]

Jeg synes nok dere er litt hysteriske. Risikoen for å bli smittet er veldig liten. Å unngå å dra ut på byen, kino og fornøyelsesparker er fornuftig, men å ikke la barnet ha en venn på besøk eller besøke venner er ganske ekstremt.

Jeg er også i risikogruppe, men ikke ekstrem risiko typ hjemmerespirator eller noe sånt. Men jeg kan ikke la frykt styre hele livet mitt, langt mindre ldelegge livet ril barnet mitt. For nei, bare en sommer trenger ikke være noen krise å miste. Men hva får deg til å tenke at corona er borte når høsten kommer? Hvor mange år tenker du evt det er greit at barnet mister all sosial omgang, fordi dere er redde smitte?

Anonymkode: bb394...5fc

[CrystalGold]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes nok dere er litt hysteriske. Risikoen for å bli smittet er veldig liten. Å unngå å dra ut på byen, kino og fornøyelsesparker er fornuftig, men å ikke la barnet ha en venn på besøk eller besøke venner er ganske ekstremt.

Jeg er også i risikogruppe, men ikke ekstrem risiko typ hjemmerespirator eller noe sånt. Men jeg kan ikke la frykt styre hele livet mitt, langt mindre ldelegge livet ril barnet mitt. For nei, bare en sommer trenger ikke være noen krise å miste. Men hva får deg til å tenke at corona er borte når høsten kommer? Hvor mange år tenker du evt det er greit at barnet mister all sosial omgang, fordi dere er redde smitte?

Anonymkode: bb394...5fc

Hadde tenkt til å skrive akkurat det samme. Man må hele tiden vurdere ut i fra den risikoen man selv er i, men når den vurderingen også påvirker andre så må man vurdere hvor mye det kommer til å koste den/de andre og ikke bare seg selv.

[AnonymBruker]

Vi har det på samme måte. Jeg har en autoimmun tilstand som gjør at jeg har dårlig immunforsvar og er utsatt for infeksjoner. Omgås de aller nærmeste, men ikke hvis de farter mye og generelt er med mange folk hele tiden. 

Barna har gått på skole og barnehage gjennom dette, men ellers har vi vært ytterst forsiktige. Noen er forståelsesfulle, mens andre i familien skjønner ikke alvoret og ser på oss som ekstremt hysteriske. Jeg er redd vi kommer til å få et dårligere forhold til denne delen av familien pga dette. 

Anonymkode: 01180...db3

[AnonymBruker]

Dere er ikke hysteriske. Dere gjør det som skal til for at dere ikke skal miste en av deres kjære.

At noen finner dette hysterisk, ville jeg overhodet ikke brydd meg om.

 

Anonymkode: 38fe6...881

[Athleisure]

Om folk synes det er sært så bare gi faen - selvom det ikke nødvendigvis ikke er så lett. 

Dere gjør det som dere føler er riktig, og det er absolutt ikke noe gale med det. Fint at dere tenker på vedkommende i risikogruppen og unngår ting som kan føre til smitte. ❤️

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er også i risikogruppen, men har valgt å ikke la meg styre av frykt. Holder meg til gode regler, men vi isolerer oss ikke. Gikk tilbake på jobb, er i kontakt med venner og familie, ungene er på skolen, på fotballtrening og har besøk.

Dette kan vare i årevis og jeg klarer ikke å leve på utsiden. Det går bare ikke😊 Jeg tar det på alvor, men å skulle forringe livskvaliteten til meg og barna i årevis er ikke aktuelt. 

I sommer skal vi på ferie med kollegaer fra jobb og deres barn. Gleder oss stort. 

Anonymkode: 5305b...0a3

Det kommer ikke til å vare i årevis, det blir sikrere og sikrere at det er snakk om mindre enn ett år til de i risikogruppene begynner å få vaksine. Man styres ikke av frykt hvis man velger å holde faren på avstand i mellomtiden. Det er fullstendig rasjonelt å velge en langsiktig strategi framfor en kortsiktig tilfredstillelse av behov.

Anonymkode: a4c7d...311

[AnonymBruker]

21 timer siden, Iceman skrev:

Bedre at barnet mister en sommer enn at barnet mister en av foreldrene sine. Stå på med tiltakene deres, det krever disiplin men er mye bedre enn alternativet.

Takk, og ha det er jo helt sant at det er bedre å "miste" en sommer. Men disiplin kreves ja, spesielt når man ser mange lever som normalt.

21 timer siden, Chivas skrev:

Applaus til dere som faktisk tar situasjonen på alvor og forstår hvor mye det betyr å følge smittevernsreglene (og gjerne litt til) 👏👏👏👏

Desverre er ikke alle like oppegående. Ikke bry deg.

Takk, det betyr mye å vite at noen forstår 😊

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også i risikogruppen, men har valgt å ikke la meg styre av frykt. Holder meg til gode regler, men vi isolerer oss ikke. Gikk tilbake på jobb, er i kontakt med venner og familie, ungene er på skolen, på fotballtrening og har besøk.

Dette kan vare i årevis og jeg klarer ikke å leve på utsiden. Det går bare ikke😊 Jeg tar det på alvor, men å skulle forringe livskvaliteten til meg og barna i årevis er ikke aktuelt. 

I sommer skal vi på ferie med kollegaer fra jobb og deres barn. Gleder oss stort. 

Anonymkode: 5305b...0a3

Jeg skal ikke legge meg opp i dine valg, du har jo full rett til å leve som du ønsker til tross for risikogruppe. Det er bare en ting jeg har lyst til å skrive litt om: hittil har ikke dette vart fire måneder en gang siden Norge ble stengt. Enn så lenge er det ikke snakk om årevis og man får ny kunnskap hver dag. Om det viser seg at dette kommer til å vare på samme måte som nå, i årevis så vil vi helt sikkert ta en ny vurdering.

Anonymkode: 8987d...c02

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg mener. Jeg hadde gjort det samme om jeg var i risikogruppe. Hilsen den som skrev det første svaret her. 

Anonymkode: 2eeba...2f7

Det er nok litt vanskelig å forestille seg hvordan det er å være i risikogruppe uten å være i situasjonen selv.

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også. Ut fra studiene og erfaringene vi nå har med risikogrupper ser vi jo at alder er det desidert viktigste, så jeg skulle hatt noe veldig spesielt og hatt en tilstand som gjorde meg så utsatt at dette /smittteverntiltskene var min normaltilstsnd uansett før jeg var ekstra streng. 

Anonymkode: d233b...8ee

Vi er generelt ekstra forsiktig i influensasesong også, og det tas vaksine.

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes nok dere er litt hysteriske. Risikoen for å bli smittet er veldig liten. Å unngå å dra ut på byen, kino og fornøyelsesparker er fornuftig, men å ikke la barnet ha en venn på besøk eller besøke venner er ganske ekstremt.

Jeg er også i risikogruppe, men ikke ekstrem risiko typ hjemmerespirator eller noe sånt. Men jeg kan ikke la frykt styre hele livet mitt, langt mindre ldelegge livet ril barnet mitt. For nei, bare en sommer trenger ikke være noen krise å miste. Men hva får deg til å tenke at corona er borte når høsten kommer? Hvor mange år tenker du evt det er greit at barnet mister all sosial omgang, fordi dere er redde smitte?

Anonymkode: bb394...5fc

Ja, risikoen er liten nå, men jo flere som tenker det, jo større blir risikoen, fordi folk senker skuldrene. 

Jeg ønsker å presisere at barnet ikke mister all sosial omgang. Det var på skolen og hadde da omgang med de i klassen på fritiden også, fordi de fleste holdt seg i nærmiljøet. Nå i sommer skal mange på ferie, både innenlands og utenlands, med fly og tog osv og da vil smitterisikoen øke og derfor er vi mye mer forsiktig. Barnet har i sommer barna i den familien vi omgås å være sammen med og har kontakt med andre via digitale kanaler.

Til høsten igjen vil de fleste holde seg mer hjemme og omkringliggende områder igjen og barnet vil bli sendt på skolen.

Anonymkode: 8987d...c02

[AnonymBruker]

22 timer siden, CrystalGold skrev:

Hadde tenkt til å skrive akkurat det samme. Man må hele tiden vurdere ut i fra den risikoen man selv er i, men når den vurderingen også påvirker andre så må man vurdere hvor mye det kommer til å koste den/de andre og ikke bare seg selv.

De fleste vurderinger og avgjørelser man tar i et familieliv påvirker alle i familien. Det er klart det koster for alle sammen å være ekstra forsiktig, men det vil også definitivt påvirke og koste mye hvis den utsatte blir smittet.

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det på samme måte. Jeg har en autoimmun tilstand som gjør at jeg har dårlig immunforsvar og er utsatt for infeksjoner. Omgås de aller nærmeste, men ikke hvis de farter mye og generelt er med mange folk hele tiden. 

Barna har gått på skole og barnehage gjennom dette, men ellers har vi vært ytterst forsiktige. Noen er forståelsesfulle, mens andre i familien skjønner ikke alvoret og ser på oss som ekstremt hysteriske. Jeg er redd vi kommer til å få et dårligere forhold til denne delen av familien pga dette. 

Anonymkode: 01180...db3

Jeg skjønner hvordan dere har det.

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere er ikke hysteriske. Dere gjør det som skal til for at dere ikke skal miste en av deres kjære.

At noen finner dette hysterisk, ville jeg overhodet ikke brydd meg om.

 

Anonymkode: 38fe6...881

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke bry meg, men det er vanskelig. Så jeg setter stor pris på støtten din 🙂

Anonymkode: 8987d...c02

[pia mater]

Forstår deg godt! Jeg og min nærmeste familie er i risikogruppe og har vært forsiktige siden mars. Så er kun de og kjæresten min jeg har fysisk kontakt med. Jeg jobber innen helse så drar på jobb, men unngår å dra på fester, utesteder og besøk hos venner da det fort blir mindre avstand enn anbefalt. Jeg drar på butikken, kjøpesenter, restauranter og slikt som vanlig, men bruker håndsprit og holder god avstand til andre. 

Jeg er forsiktig med tanke på min og min families helse, men også pasientene jeg har kontakt med. Mange av de er alvorlig syke og en slik virusinfeksjon kan være farlig. Hadde ikke hatt samvittighet til å dratt på jobb hvis jeg ikke hadde fulgt retningslinjene godt.