triks til å roe ned vedvarende angstanfall?

[aline]

phu... føles som jeg har hatt ett sånn middels panikkanfall (angst) sammenhengende siden i går ettermiddag...

jeg har prøvd å puste det vekk, konsentrere meg om å slappe av, tenke på alt mulig annet, tatt kalddusjer, varmdusjer, spist, drukket beroligende te, sovet...

fremdeles sitter jeg med ett evinnelig press i brystet.

det kjennes ut som om noen har tatt en vakumpumpe fra innsiden av brystet og sugd til, så hele brystpartiet er sammensnurt, nå har det selvsagt også spredd seg til armene og magen, så nå er jeg i tillegg blitt urolig og dårlig i magen..

det er ikke kritisk hele tiden, men det ER der hele tiden... suget, anelsen til panikk.

vet jeg ble helt panisk av varmen i går kveld, også blir jeg dårlig i magen når jeg har angst for lenge eller for mye, så da ble jeg jo det, og det blir jeg også dårlig av, så er den onde sirkelen i gang...

men nå har jeg full gjennomluftning, jeg har spist og drukket bra men ikke for mye....

aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre for at det skal slippe taket.. har mest lyst til å gå hjem å legge meg på badet og gråte... men siden jeg faktisk VAR syk i forrige uke, så må jeg i såtilfelle sykemeldes, og det vil jeg helst ikke pga angsten....

noen gode råd? triks til å få det til å slippe?

[Ling]

Har noen tips til deg - send meg pm. :-)

[Pleier]

Det eneste som funket under mine angst anfall var å komme meg i aktivitet, Ta på løpeskoene og jogge/løpe i skogen, unna folk og fe.

Ellers så finnes det jo medikamenter som er angstdempende, disse gjorde meg veldig sløv så jeg byttet ut disse med trening.

God bedring Aline

[Gjest Lilleulv i.i]

phu... føles som jeg har hatt ett sånn middels panikkanfall (angst) sammenhengende siden i går ettermiddag...  

jeg har prøvd å puste det vekk, konsentrere meg om å slappe av, tenke på alt mulig annet, tatt kalddusjer, varmdusjer, spist, drukket beroligende te, sovet...  

fremdeles sitter jeg med ett evinnelig press i brystet.  

det kjennes ut som om noen har tatt en vakumpumpe fra innsiden av brystet og sugd til, så hele brystpartiet er sammensnurt, nå har det selvsagt også spredd seg til armene og magen, så nå er jeg i tillegg blitt urolig og dårlig i magen..    

det er ikke kritisk hele tiden, men det ER der hele tiden... suget, anelsen til panikk.  

vet jeg ble helt panisk av varmen i går kveld, også blir jeg dårlig i magen når jeg har angst for lenge eller for mye, så da ble jeg jo det, og det blir jeg også dårlig av, så er den onde sirkelen i gang...

men nå har jeg full gjennomluftning, jeg har spist og drukket bra men ikke for mye....  

aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre for at det skal slippe taket.. har mest lyst til å gå hjem å legge meg på badet og gråte... men siden jeg faktisk VAR syk i forrige uke, så må jeg i såtilfelle sykemeldes, og det vil jeg helst ikke pga angsten....  

noen gode råd? triks til å få det til å slippe?

Et sånt anfall har jeg også hatt aline! Det høres akkurat ut som det du har/hadde... Det eneste som hjalp for meg var sobril og å sove.... Jg hadde liksom så utrolig vondt i brystet dag 2 at jeg tok en sobril på ettermiddagen, og la meg til å sove seinere på kvelden. da jeg våkna neste morgen var det borte...

[aline]

jeg er nok litt på bakbeina når det gjelder å ta medisiner mot det jeg da, så jeg prøver alt annet først.

har pratet med flere som følte de ble litt "numne" av medisiner mot angst, og det ønsker jeg jo heller ikke.

burde nok vært flinkere til å ta kontakt med legen for sykemelding i tider som er værre en andre, men jobber med meg selv der... :oops: er ikke flink nok til det.

det er jo bare ut uka, så har jeg ferie liksom, holder vel ut såpass.

har angstanfall noen ganger i måneden, så selve følelsen er ikke uvant, men det at den holdt på så lenge, og når det kommer uten en grunn jeg ser blir vanskelig.

og det er ikke alltid man kan trekke seg unna folk og fe dessverre, skulle gjerne gjort det.

men det roet seg faktisk litt av å skrive det "ut"... det hjelper å prate litt om det, få satt fakta på bordet på en måte. sånn er det, lev med det.

har fått noen muligheter som skal vurderes også, interessante.

men det er skikkelig phy mens det pågår, og i perioder så kommer det lett.

selv om jeg er relativt bra nå/ute av det, så kjenner jeg at jeg skal være forsiktig. kjenner at det ikke skal mye til før jeg farer tilbake.

men takk for svar.

har andre erfaringer og tanker som har hjulpet dem, så er det supert om de skriver det.

greit å ha noen muligheter når det kommer som kastet på.

[Gjest Lady-M]

Uff da.

Det som hjalp meg my da jeg slet med angst var å faktisk kjenne godt etter hvordan jeg følte meg.

Virker som du allerede gjør det.

Jeg pleide å gå gjennom hele kroppen min. Fra hodet og ned til tærne og opp igjen. Beskriv hva du føler i de forskjellige kroppsdelene. På den måten kan man få fokuset vekk fra angsten. Det er veldig lett å miste kontakten med kroppen når man har angst, alt blir sittende i hodet og man føler seg nesten kvalt. Ikke vært redd for å kjenne på angsten, det er ikke farlig bare veldig vondt.

[Gjest Hope - ikke pålogget]

Kjenner følesen Aline... Om det har vart lenge så bare kaster jeg opp jeg. Ufrivillig. Ekle saker. Angst er noe skikkelig dritt.

Sist det varte over flere dager gikk jeg til et vennepar av meg og prøvde å snakke om helt andre ting. Det hjalp til dels. Stappa i meg en halvskive og fikk det til å gå over. Men så kom jeg hjem, og da var det på'n igjen.

Liker ikke piller jeg heller. Føler jeg mister kontrollen. Snålt. Mister kontrollen av å slippe opp kontrollen...

Det beste for meg er egentlig å snakke med noen. Ikke nødvendigvis om angsten, men om andre ting. Er bare litt redd for å liksom utsette reaksjonen da. Vanskelig dette her.

Håper det har roa seg nå. Sett deg ut i frisk luft og les i noe hjernedødt som se&hør.

Du er i hvert fall ikke alene, da.

[aline]

ja, det hjelper både å føle på det, på en måte tillate seg å kjenne etter, og å prate om det.

for meg har det vært viktig å godta det, prøve å akseptere følelsen fremfor å være "redd" den eller sint på den, da blir det bare værre.

har ett par kollegaer som vet om at jeg sliter med angst til tider, og de har begge vært oppom idag og bare pratet litt... det er også fint.

savner gammelsjefen min. :-?

skal ut på "date" idag, men er igrunnen rimelig avslappet i forhold til akkurat det. han er en ex av meg, det ble slutt pga meg i terapi... fikset ikke forhold mens jeg var midt i det.

men han vet om at jeg sliter, og aksepterer det fullt og helt. så det er deilig.

orker ikke være hjemme i leiligheten når det er så varmt heller, så det er greit å ha en grunn til å være ute.

nei, er ikke alene om det, og det er faktisk godt å se av og til (selv om jeg ikke unner min værste fiende angst..). og jeg vet det gir seg, jeg vet det ikke er farlig og at det roer seg før eller senere.

huff... :trøste: går til du spyr, det er marerittet mitt... :o da hadde jeg virkelig fått angst for angsten vet jeg. det har heldigvis ikke skjedd meg enda ihvertfall.

men har klart å ødelegge mage/tarm ganske så bra, så jeg blir dårlig fysisk også når jeg kjører helt på angstanfallene..

men har funnet en te som faktisk hjelper ganske bra, kinesisk balansete roer magen min veldig når den er amper. ikke helt selvsagt, og ikke bestandig, men i stor grad faktisk.

[Gjest gjest1]

Den teen skal jeg jaggu prøve! Takk for tipset.

Det er ganske deilig å kunne se litt humoristisk på situasjonen også. Galgenhumor er viktig. Hadde ikke holdt ut hadde det ikke vært for det.

Det blir liksom til at man skal få angst av å tenke på at ved å tenke på det å få angst så får man det.. haha Men sånn er det for meg.

Gode kolleger og venner er viktig å ha. Hadde ikke holdt ut ellers.

[aline]

ja, den roer meg og magen min fint. (mulig å tro på det hjelper litt og da... )

ja, man må kunne smile av det og ikke ta det kjempehøytidelig, ihvertfall når man ikke har det.

og angst for angsten er helt normalt...

jeg blir litt sånn av og til at jeg kjenner etter.. og da kommer den jo!

men jeg kan også oppleve å være i situasjoner hvor jeg egentlig "forventer" å få anfall, men så går det helt fint.

men akkurat nå er jeg nok bittelitt anspent ja... klapper sammen av varmen snart jeg, føler at hele meg blir kokt.

og da blir jeg litt engstelig, også må jeg passe på igjen...

jaja, arbeidsdagen er ihvertfall snart over.

få i meg litt knekkebrød og komme meg av gårde snart.

[Gjest gjest1]

Ja, knekkebrød er flotte saker!

Merker du også at varmen er med på å forsterke angsten? Jeg er bedre om vinteren, for da er det kjøligere. BLir ikke så overoppheta uten mulighet til å kjøle meg ned.

Vet om folk som mener omvendt, nemlig.

[aline]

Ja, knekkebrød er flotte saker!

Merker du også at varmen er med på å forsterke angsten? Jeg er bedre om vinteren, for da er det kjøligere. BLir ikke så overoppheta uten mulighet til å kjøle meg ned.

Vet om folk som mener omvendt, nemlig.

jeg har aldri tenkt over det før, men nå som det virkelig har blitt sommer, OG jeg ikke kan komme meg ut og i havet for nedkjøling, så forsterkes angsten av varmen ja.

jeg blir litt panisk når jeg blir for varm, føler at jeg koker og blir faktisk uvel. slik har jeg vel egentlig alltid vært, mamma har fortalt at jeg gjerne satt inne i skyggen når jeg var yngre også, når det var varmest.

er varm i utgangspunktet, så det er bedre at det er kaldt en varmt.

det er sikkert forskjell på folk, jeg kjenner flere som ikke takler kulde i det hele tatt men som kooooser seg i syden i rundt 40 grader.... :o

hadde det blitt 40 grader hadde jeg funnet ett kjøleskap jeg kunne prøvd å klemme meg inni...

så ja, jeg blir faktisk også værre med tanke på angsten når det blir "for" varmt uten mulighet til å virkelig avkjøle seg.

greit å vite at fler har det sånn.