Ukomfortabel rundt familien min

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en 17 år gammel jente som sliter litt med å være med familien min. Jeg liker best å være med mamma alene, jeg klarer å åpne meg mer rundt henne og vi har det ofte gøy. Men når mamma er med pappa så forandrer hun seg veldig, jeg føler ofte at jeg må holde kjeft når jeg er med dem fordi pappa alltid må prate og avbryter meg ofte. Jeg og pappa har alltid hatt et veldig rart forhold siden jeg var liten. Han har alltid vært strengest med meg og jeg har opplevd mye traumatiserende opplevelser rundt han. Mamma vet at pappa har vært fryktelig slem mot meg tidligere, men hun har aldri forlatt han. Jeg vil ikke helt si hva han har gjort mot meg, da det er det verste jeg har opplevd og jeg er ikke klar for å dele det med andre enda. Pappa har nå innsett at jeg har blitt stor nok nå til å forstå at jeg kan gjøre noe med ting nå tror jeg, så han har ikke gjort noe mot meg på veldig lenge (tre år). Men nå har det blitt slik at jeg ikke liker han, så vi har aldri en samtale sammen bare oss to. Jeg er stille rundt han ofte, og jeg blir så innmari fort irritert på han. Pappa gjør fryktelig mye rart hele tiden, jeg klarer ikke skjønne meg på han. Det virker ikke som at mamma er så sykt interessert i å være med han heller, og jeg mistenker at hun ikke vil gå fra han fordi hun har ikke vært alene før. Vi har litt dårlig økonomi hjemme også, derfor tror jeg hun trenger han pga det kanskje. Hun blir veldig lite glad rundt pappa, og jeg merker at hun ofte blir trist av det han sier til henne. Halvsøsteren min (mor sin side) har et skikkelig dårlig forhold til faren min også. Hun baksnakker han til meg ofte og jeg blir ofte påvirket av tingene hun sier om han. Han baksnakker henne like mye til meg også. Er så slitsomt å måtte ha det ukomfortabelt rundt mamma og pappa hele tiden.  Det begynner å klikke for meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og føler at ingen av mine venninner relaterer. Vil ikke miste kontakten med faren min når jeg blir eldre, men jeg føler at det er en sjanse for at det skjer.

Anonymkode: b2d76...0ca

[AnonymBruker]

Huff, får så vondt av å lese det du skriver, høres ikke ut som pappaen din har vært noe grei mot deg. Og du skal vite at det er IKKE din skyld.❤️ Du skylder han heller ikke å holde kontakten i fremtiden, men barn er veldig lojale mot sine foreldre, så forstår at du vil det. 

Synes du skal snakke med en voksenperson du kjenner, og stoler på, kanskje aller helst helsesøster på skolen. Eller du kan ringe eller chatte med en av hjelpetelefonene her, for eksempel Mental helse: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Synes du det er vanskelig å si det høyt, skriv et brev (hvis du skal snakke med helsesøster) eller chat med hjelpetelefonen. 

Tror det er viktig at du får ryddet opp i dette, både dersom du ønsker å forholde deg til faren din i fremtiden, men også for din psykiske helse generelt sett. Og moren din har også en viss skyld i dette, og det kan virken som du tenker litt pp det òg, som du bør nevne når du snakker med hjelpetelefonen/helsesøster. Du skriver for eksempel at hun ikke gikk fra faren din selv om hun visste at han var veldig slem mot deg, dette kan også påvirke forholdet du har til moren din. 

Ønsker deg masse lykke til, og håper du får bearbeidet det som har skjedd, og at forholdet ditt til familien din blir mer avklart og ålreit.❤️ 

Anonymkode: b27f7...77f