Reaksjon på å bli storebror - kan de likevel få er godt forhold?

[AnonymBruker]

Storebror er 4 år. Lillesøster er snart 2 måneder.

Storebror viser absolutt ingen interesse for henne. Han overser henne nærmest. Han har ikke tatt på henne enda, og ser nesten ikke på henne heller. Vet ikke hvordan vi skal få han til å forstå at hun er en del av familien. Har noen opplevd noe lignende, og at det likevel ble et godt forhold senere?

Anonymkode: dafe9...f66

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det, men all logikk tilsier jo at de fint kan få et godt forhold senere, hvis storebror er et normalt barn uten tilknytningsproblemer. Han er sannsynligvis sjalu og lei seg for å ikke ha dere for seg selv lenger. Har dere prøvd å ha fokus på hvor stor og flink han er i forhold til babyen? Altså at dere sier ting som "nå må mamma skifte bleie på lillesøster, for hun er liten og klarer ikke det selv. Du er jo så stor gutt, så du klarer å gå på do heeeelt selv du". Altså at dere vrir det slik at han skjønner at oppmerksomheten lillesøster får er fordi hun er helt hjelpesløs, mens han ikke får like mye fordi han er stor gutt som klarer selv. Da vil han forhåpentligvis ikke tolke den ekstra oppmerksomheten lillesøster får som noe som er negativt for han.

Anonymkode: 9e1e2...535

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke opplevd det, men all logikk tilsier jo at de fint kan få et godt forhold senere, hvis storebror er et normalt barn uten tilknytningsproblemer. Han er sannsynligvis sjalu og lei seg for å ikke ha dere for seg selv lenger. Har dere prøvd å ha fokus på hvor stor og flink han er i forhold til babyen? Altså at dere sier ting som "nå må mamma skifte bleie på lillesøster, for hun er liten og klarer ikke det selv. Du er jo så stor gutt, så du klarer å gå på do heeeelt selv du". Altså at dere vrir det slik at han skjønner at oppmerksomheten lillesøster får er fordi hun er helt hjelpesløs, mens han ikke får like mye fordi han er stor gutt som klarer selv. Da vil han forhåpentligvis ikke tolke den ekstra oppmerksomheten lillesøster får som noe som er negativt for han.

Anonymkode: 9e1e2...535

Kan hende det der funker, men det skurrer for meg. 

Han er 4 år, en liten gutt. Han bryr seg ikke om babyen. Det kan hende at han virkelig ikke ønsker å bli berømmet for hvor stor han er. Jeg ville latt være å snakke om hvor stor han er og hvor liten babyen er.

Men. Han trenger muligens litt tid. Og få være med. Når mamma skal stelle babyen så kan han få være med å se på - i hvert fall få tilbudet om å være med. Tror det er veldig viktig at han ikke blir oversett pga babyen.

Anonymkode: 5c717...bf2

[Jytte]

Ville sagt at du vet at det er litt rart nå, men at det blir bedre når hun blir større. Fortell at hun verken kan sykle, snakke, leke selv eller gå i barnehage, ikke tegne, ikke gå på do selv, ikke bruke vannsklia, ikke spise osv. Men at hun vil klare det senere selv om det vil ta tid for henne. Og at da kan de leke sammen. Han kan f.eks. lære henne å spille fotball da. 

Unngå å sammenligne dem, bare forklar hvor lite hun kan nå og vri det til hvor heldig han er som kan alt dette. 

 

Endret 27. juni 2020 av Jytte

[AnonymBruker]

Det er så vanskelig, for jeg føler vi har prøvd det meste. Det fungerte ikke å gi masse oppmerksomhet om at han er «stor» og «storebror». Lillesøster sover mye, så hver dag får han alenetid både med meg og pappaen, og han får tid sammen bare oss tre. Vi har hatt mer fokus på han enn lillesøster, men likevel har han den avvisende holdningen. Er redd vi har ødelagt familien nå som lillesøster kom inn i bildet. 

Anonymkode: dafe9...f66

[AnonymBruker]

Men herregud, babyen er to måneder - de er ikke særlig interessante i den perioden for andre enn foreldrene. Gi han tid, og ikke forvent at han skal bry seg. Om to måneder når lillesøster ler av ablegøyene hans blir samspillet bra. 

Anonymkode: 1dd92...1e5

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt det tid. Om et par måneder er han helten til lillesøster, ingen får en baby til å le så høyt som storesøsken.  

Men har dere prøvd å la ham hjelpe til? Mine har likt å hjelpe med å finne kluter eller klær til babyen osv. De har ikke likt å høre hvor store de er sammenliknet med baby, men det å oppleve at de faktisk er til hjelp har funket. (Ikke alltid og hele tida selvfølgelig. Men innimellom)

Anonymkode: 9abf2...212

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så vanskelig, for jeg føler vi har prøvd det meste. Det fungerte ikke å gi masse oppmerksomhet om at han er «stor» og «storebror». Lillesøster sover mye, så hver dag får han alenetid både med meg og pappaen, og han får tid sammen bare oss tre. Vi har hatt mer fokus på han enn lillesøster, men likevel har han den avvisende holdningen. Er redd vi har ødelagt familien nå som lillesøster kom inn i bildet. 

Anonymkode: dafe9...f66

Kan det ha noe med saken å gjøre? Kan det være at han er redd for at han mister den alenetiden om han viser mer interesse?

Han er 4 år, så jeg tror han bare er usikker og ikke vet hvordan han skal forholde seg til dette nye. Det er en bitteliten baby. For han er det muligens ikke virkelig enda, og det er ikke mye han kan gjøre med eller sammen med henne.

Tror det bare er å gi han tid, fortsette å fokusere på alle som en familie og også ha alenetid med han. 

Når lillesøster blir større og kommer seg mer rundt og viser mer interesse for omgivelsene rundt seg så blir nok søsknene kjent med hverandre på en helt annen måte enn de kan nå. 

Anonymkode: 5c717...bf2

[AnonymBruker]

Min venninne har en storebror. Han var litt eldre enn Ts sin da han ble storebroren hennes. Foreldrene kunne ikke la de være i samme rom da hun var baby, for de var redd han skulle skade eller drepe henne(!!). Han hadde tydeligvis vist sterkt sinne og forakt mot søsteren og prøvd å skade henne. I alle fall er venninna mi i 20-årene i dag og de to har et fantastisk forhold. 

Anonymkode: 133ad...34f

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min venninne har en storebror. Han var litt eldre enn Ts sin da han ble storebroren hennes. Foreldrene kunne ikke la de være i samme rom da hun var baby, for de var redd han skulle skade eller drepe henne(!!). Han hadde tydeligvis vist sterkt sinne og forakt mot søsteren og prøvd å skade henne. I alle fall er venninna mi i 20-årene i dag og de to har et fantastisk forhold. 

Anonymkode: 133ad...34f

Jeg har en lillesøster og lillebror som er som det der - han er litt eldre enn henne. 

Da hun ble født så måtte hun ligge i senga si eller i lekegrind eller i hvert fall utenfor hans rekkevidde, for straks hun var på gulvet så tråkket han på henne. Det gikk over hos dem også. 

Anonymkode: 5c717...bf2

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å leke med babyen? En baby på 2 måneder kan være med å leke. Være pasient mens dere er doktor som lytter på hjertet for eksempel. Eller være publikum til dukketeater dere lager. Osv

Anonymkode: d92a2...e2c

[AnonymBruker]

Jeg viste heller aldri interesse for yngre søsken. 

Jeg var 4 når første bror kom, da var jeg sjalu da! Men det gikk seg til.

 

Anonymkode: 50d75...120

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at det er litt rart - har han ignorert henne helt siden fødselen? Begge mine gutter har blitt storebror når de var 4, og begge har gledet seg og være kjempestolte. Andre vi kjenner som har blitt storesøsken i den alderen har vært som våre eller blitt sjalu. Å være helt likegyldig tror jeg ikke jeg har hørt om, selv om det sikkert også bare skyldes sjalusi og er en form for forsvarsmekanisme. 

Ville tatt en telefon til helsestasjonen for en samtale (eller ta det opp neste gang du skal dit), og ta også en prat med pedleder i barnehagen. De har mye erfaring med dette og kan sikkert gi deg noen gode tips ❤️

Anonymkode: 2b34d...af7

[Hactar]

Det kan jo være han bare er litt skuffet over at hun ikke er noe særlig til lekekamerat, og han derfor har mistet interessen? Hun gir jo ikke mye til respons ennå, så er liksom ikke bryet verdt for ham å engasjere seg i? Han har tross alt ting på gang.

Ville setter litt an om det ikke forandrer seg når det kommer smil, latter og iver fra babyen. Det er jo da det blir gøy å være storebror:)

[AnonymBruker]

Her var storebror på 2 år interessert i ca. 2 dager, før han mistet interessen helt og latet som om lillesøster ikke var der. Dette var i grunn ikke så farlig, annet enn at dersom han f. eks. bestemte seg for å kaste en gjenstand så brydde han seg ikke om at babyen lå i veien. Hun var «luft» for han. MEN: Det gikk seg til når han fikk litt mer respons fra henne, og i dag er de 2 og 4 år og verdens beste venner! 

Anonymkode: b2bfb...1f6

[AnonymBruker]

Vår på 4 gledet seg til å bli storebror, var kjempestolt på sykehuset, men så ble det kjedelig. Han merket nok at lillesøster tok mye oppmerksomhet fra spesielt meg (vi sleit med amming og brukte MYE tid på det) så han mista bare helt interessen, og omtrent ignorerte henne lenge. Jeg tolka det som en form for sjalusi, og lot han bare gjøre det, samtidig som jeg innimellom spurte om han ville holde (som oftest når det var naturlig, feks etter at størstebror hadde holdt) eller om han ville være med på stelling/velge klær osv. Som oftest var det nei, men av og til ville han. Når lillesøster bikka rundt 5-6 mnd og kunne åle seg litt rundt og lo av ablegøyer så ble det straks litt mer interessant, og det bedra seg mer og mer av seg selv. Nå ved 9 mnd vil han løfte og holde, leke på gulvet, og sier daglig at hun er så fin og at han er glad i henne ❤️

Det går nok over! Prøv å ikke push for mye, la han føle det han føler, men gi han mulighet til å være med/holde innimellom, uten at det blir masete. Og, sier han nei, så sier dere bare ok, uten noe mer om den saken. Ikke lokk og lur, eller "ååå men hun har så lyst", det er viktig at svaret blir respektert. 

Anonymkode: 8d199...fd3

[AnonymBruker]

Baby er jo ikke så spennende. Helt normalt. Fokuser på at babyen er glad i sin storebror. Vi sa det mye til eldste her. Baby ble etter hvert tydelig interessert i sin storesøsken, fulgte han hele tiden med blikket og lyste opp når hun så han. Så da sa vi: «ser du så glad hun er i deg? Hun synes du er spennende. Hun synes du er tøff og kul og flink!» etc. Bygg opp selvtillit som storesøsken men og uavhengig. En trygg og glad eldstemann har de beste forutsetninger for å bli glad i sitt søsken.

Anonymkode: 445ab...680

[AnonymBruker]

Hei! Har skjønt at barn reagerer veldig forskjellig på slikt. Vi fikk et datter for 6 mnd siden. Storebror er 4. Så vi er i en ganske lik situasjon der. Storebror har vist masse oppmerksomhet ovenfor henne. Han kysser, koser og er med hele tiden. Spesielt når jeg ammer sitter han oppå meg. Tar vi bilder av henne hopper han foran og vil også være med. Han har med andre ord blitt mye mer opptatt av å få oppmerksomhet. Faktisk til en slikt punkt at vi har vært fullstendig rådville. Negativ oppmerksomhet er vel så bra for han. Det har vært utrolig slitsomt. han får liksom aldri nok kjærlighet og omsorg nå som hun er her. Jeg har hørt at når mamma og pappa kommer hjem med ny baby, kan følelsene søsken får sammenlignes med hvis mannen din kom hjem med en ny kjæreste. Så kanskje ikke rart at det blir mye følelser som er vanskelig å håndtere for dem. her ser det først nå ut til å roe seg litt. Storebror responderer bra på at vi sammenligner ting vi må gjøre med baby med ting vi gjorde da han var baby. Lagde også et album til han med bilder fra da han var baby. Han får alltid være med på amming og bleieskift. Også må han også få litt alenetid med oss voksne. Har også valgt å overse noe dårlig oppførsel slik at ikke alt blir kjeft:) 

Anonymkode: 86ba9...7ca