Stebarn 12 år og oppdragelsen stoppet

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har barn sammen, og hans eldste barn bor her annen hver uke. Tidligere har vi vært ca enige om oppdragelse og vaner, og alle barna har fått ca samme oppdragelse. Men, nå har eldste stebarn blitt 12 år, har medbestemmelsesrett eller hva det heter, og alle regler (for stebarna) har forduftet. De trenger ikke rydde etter seg lenger, spiser nå ikke brød - bare boller, middag til kveldsmat, får være oppe så lenge de vil, lunsj i helgene (nå ferie) er en pakke kjeks, de trenger ikke bli med på besøk til besteforeldre osv. Høres kanskje ikke så fælt ut, men de to yngste må fremdeles dette. De må bære med seg tallerken fra bordet etter måltider, si takk for maten, rydde opp leker, spise vanlig mat osv. Alt det som alle barna gjorde før. Og de klager. Til meg ,til far, og syns det er urettferdig. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!? Ikke vil jeg "gi opp" heller, å la mine barn leve på boller og sjokolademelk foran en skjerm, uten noen form for krav eller forventninger.. Syns jo synd på dem også, de er jo søsken, og for dem føles det nok at far forskjellsbehandler. Han gjør jo det. Og syns synd på stebarna, som spiser bare usunt og blir frekkere og mer storforlangende for hver uke. Ukelønn er doblet, men de trenger ikke lenger gjøre noe for dem feks. De er egentlig ikke sånn, de er snille og herlige barn. Før dette, bodde stebarna her mer enn 60% + +, og de ville bo her fast. Nå 'truer" de hele tiden med å flytte.. Hos mor er det likt, sier de. Far og mor har ikke snakket sammen på lenge. Noen som har vært oppi det samme? Hva gjorde du/dere? Og ja, jeg forstår at far er redd for å miste barna (bare se dem annen hver helg), men burde han ikke være redd for å "ødelegge" dem? Han blir utrolig sint når jeg tar det opp.. 

Anonymkode: 5fd09...7ba

[AnonymBruker]

Familievernkontoret for mor og far. De må snakke sammen og legge et felles løp for oppdragelsen av barna. 

Anonymkode: 6fec9...d02

[AnonymBruker]

Meg over, nå har jeg litt bedre tid til å skrive. 

Du må ta det opp med far igjen. Si at du har noe på hjertet og at han må høre på deg, for dette gjelder hele familien. Så legger du frem det du sier over her. Legg vekt på at ungene er snille og herlige som du skriver. At du vil det beste for dem. 

Det er ikke godt for unger å kjenne på denne makta som han nå gir dem, ved å være "snill". De blir usikre og utrygge, hvem er det egentlig som bestemmer? Han må ta det voksenansvaret og være den som bestemmer. 

Han bør snakke med mor, for dere kam være sikre på at ungene bruker samme pressmiddel der. Om han og mor fronter felles regler og nekter å finne seg i truslene fra barna (da flytter jeg til mor/far), mister ungene sin makt, og vil finne tilbake til sin gamle trygghet i at det er de voksne som bestemmer. 

Det er kanskje på tide med et familiemøte hos dere? Legg frem at dere er en enhet og at dere må ha de samme spillereglene. Ungene kan komme med innspill, men dere må være klare på at det er de voksne som sitter med bestemmelsesansvaret.

Anonymkode: 6fec9...d02

[Ulrikke]

Jeg tror mange barn med to hjem prøver seg på den varianten der.... Med å true med å flytte til den andre. Jeg er stemor til tre, voksne nå, men de få gangene de prøvde noe sånt, både her og hos mor, fikk de til svar at "vi er like glad i deg begge to, det er riktig at du kan bestemme en del sånt selv nå, men det er ingen annerledes regler eller krav hos mor/far" (avhengig av hvor "trusselen" kom). Resultatet var at det ikke var noen makt i den type trusler. De valgte selv hvor de var når, da de ble tenåringer orket de ikke den "faste" flyttingen bestandig. Det hendte de var hos oss i tre uker, så var de tilsvarende hos mor, en av dem var to uker hos mor og så en uke hos oss, de fulgte ikke samme mønster - men de visste alle at mor og far snakker sammen og at det var "oppdragelse" og bidrag til husholdningen begge steder. Å kunne velge selv hvor man vil være går på noe annet enn hvor det er regelløst og man har makta! Det går på kjemi, å slippe å flytte så ofte, få være i ro osv...

Slik som din samboer gjør nå TS er jo å gjøre barna en enorm bjørnetjeneste. Både helsemessig og psykisk. De blir sittende med en slags makt de overhodet ikke vet hvordan de skal forvalte. Og mor er tydeligvis i samme sjanger. Stakkars barn! Jeg er også fristet til å anbefale en samtale med en nøytral tredjepart involvert, men samtidig får jeg en følelse av at de utad sier de blir enige om å fronte felles regler osv der, også vil minst en av dem bryte det ganske umiddelbart... Far må tørre å stå i situasjonen med sine egne barn! "Jeg viser ikke at jeg er glad i deg ved å ikke be deg hjelpe til hjemme, tvert i mot!" "Jeg viser ikke at jeg er glad i deg ved å ikke sørge for at du spiser mat kroppen din trenger, tvert i mot!" "Jeg kan ikke hindre deg i å bo fulltid hos mamma dersom det er det du ønsker, men jeg håper selvsagt du velger annerledes. Å true meg med å flytte dit gjør ikke at du får mindre regler enn søsknene dine bare fordi du er 12 år, er man en familie så må alle bidra". Rolig og bestemt. Samt vise at far ønsker å tilbringe tid med dem og finne på ting med dem, men ikke lar seg utpresse.

Dette føles som oppskriften på triste, frustrerte tenåringer som ikke klarer å finne verken roen eller seg selv.  Skjønner godt at du synes det er vanskelig å være vitne til, TS!

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for gode svar! Jeg mener også de burde møtes på fvk, men de har egentlig ikke kontakt med hverandre, alt går gjennom barna.. For første gang er de enige om oppdragelse også, far har alltid vært "den strenge". Hos oss har de alltid oppført seg så fint å vært så snille og høflige og kjekke flotte unger.. Nå svarer de ikke lenger når man snakker til dem (typ : vil du ha kveldsmat? Men får ikke svar) Vet ikke om det bare er puberteten.. Nå har de ferie, og selv om ukene er delt opp bytter de hus titt og ofte og snur huset på hodet. Får de motstand eller nei til noe, bytter de hus.. Vet aldri hva jeg kommer hjem til, og vanskelig å planlegge noe siden far plutselig må hive seg rundt og dra på kjøpesenter/hente/bringe/dekke behov. Og ja, vet at han alltid er pappa uansett om de er hjemme eller ikke, men når han ikke kan si 'nei' til dem, blir det helt kaos.. Off vet faktisk ikke hva jeg skal skrive, håpet bare noen hadde opplevd noe likt og kunne gi noen trøstende ord.. 😕 Nå ser det ut som at 2 av 3 uker av ferien vår skal far og stebarn reise bare de, fordi det er kjedelig og plagsomt med småsøsken med, så nå vet jeg ikke hva jeg og de minste skal finne på, siden far MÅ ha bilen fordi stebarna kan ikke ta buss/tog, men jeg som har 2 små og må ha med vogn og bleier osv kan visst heller det.. Sukk..

Anonymkode: 5fd09...7ba

[AnonymBruker]

Mannen til en jeg kjenner gjorde dette. Fellesbarnet ser ikke ut til å kunne tilgi ham noensinne for forskjellsbehandlingen, det kan du jo formidle til mannen din.

Anonymkode: 84ae7...93d

[AnonymBruker]

Du bor da der du også? Du bestemmer da i ditt eget hus? Hadde gitt klar beskjed til mannen om at ungene må følge reglene som gjelder barn i huset, og fra nå av sier du i fra. Så kjører du like regler for alle barn, uansett "trusler" og sure miner. De gir seg etter hvert. Det er jo klart at de driter i reglene når de ser at trusler fungerer! 

Far trenger ikke forklare med annet enn at sånn er reglene i deres hus og det er fordi barn for det første ikke skal spise usunt hele tiden, fordi alle må hjelpe til og ta sin del av oppgavene sine, og fordi de skal gjøre oppgaver for ukepengene sine. Det er da ikke under noen omstendigheter greit å spise boller, kjeks og sjokomelk til flere måltider!

Men du bor der du også og du har medbestemmelsesrett når det gjelder reglene i huset. Hvem er det som rydder av tallerkenene når ungene ikke gjør det selv? Hvem handler inn disse bollene som spises hele tiden? 

Og du lar jo bare far valse helt over deg her? Han tar bare bilen og dra på ferie med to unger fordi det er enklere?! Eh, nei! Det går da ikke! Du som har de minste ungene må jo ha bil! Du må ikke være en dørmatte og la far bestemme alt i dette forholdet. 

Anonymkode: 58a02...e3c

[AnonymBruker]

Mitt hus, mine regler.  Det er fri fly for alt hos mor men det bryr vi oss fint lite om. Når ungene er hos oss må de forholde seg til våres regler.  Det gjelder uansett alder. De har truet med de ene å de andre opp gjennom årene men merkelig nok blir det aldri gjennomført å de kommer bestandig tilbake, uke etter uke.

Og ungene skal overhodet ikke være kommunikasjonskanalen mellom mor å far, der er første feil. 

Anonymkode: 71c7f...d43

[AnonymBruker]

Høres ut som om det er missforståelse angående medbestemmelsesretten, det betyr ikke at barna selv kan bestemme om de vil følge reglene dere har i huset.

Oppdragelsen og ansvaret som foreldre går ikke ut vinduet selv om barna fyller 12 år.

Anonymkode: 0c0f7...c86

[Gjest WhisperingWind]

Jeg hadde gitt en god faen i "medbestemmelse", stebarn eller ei. Under mitt tak gjelder mine regler og det måtte far også vært enig i ellers hadde vi blitt særboere. 

I mitt hus skal det være normal, sunn kost, regler, forutsigbarhet, struktur og ungene skal gjøre plikter, følge opp fritidsaktiviteter og gjøre lekser. Uten unntak. 

[AnonymBruker]

Faren og du må jo ta en tur til familievernkontoret hvis dere ikke kan snakke om dette (Og endre det asap). Ellers blir det jo brudd igjen, og de minste barna blir helt like. Sånn kan dere jo ikke ha det noen av dere. 
 

Anonymkode: a066d...722

[Hactar]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har de ferie, og selv om ukene er delt opp bytter de hus titt og ofte og snur huset på hodet. Får de motstand eller nei til noe, bytter de hus..

Dette er jo ikke bærekraftig. Det er ganske alvorlig å la ungene ha så stor makt til å vike unna alt av regler og krav at de bare kan stikke av ved minste motstand.

Når mor og far heller ikke snakker sammen, har dere jo snart ingen kontroll på hvor ungene er og ingen vil kunne fange det opp om de for eksempel heller drar på fest enn hjem til den andre forelderen. Det er en veldig risikabel sport å slippe tøylene akkurat i innspurten til tenåra.

Mor og far må rett og slett innse at de fortsatt har en felles oppdragerrolle, og snakke sammen. For må har ungene oppdaget at de kan utnytte at mamma og pappa ikke er på talefot, og dere er i ferd med å miste helt kontrollen i begge hjem. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Hactar skrev:

Dette er jo ikke bærekraftig. Det er ganske alvorlig å la ungene ha så stor makt til å vike unna alt av regler og krav at de bare kan stikke av ved minste motstand.

Når mor og far heller ikke snakker sammen, har dere jo snart ingen kontroll på hvor ungene er og ingen vil kunne fange det opp om de for eksempel heller drar på fest enn hjem til den andre forelderen. Det er en veldig risikabel sport å slippe tøylene akkurat i innspurten til tenåra.

Mor og far må rett og slett innse at de fortsatt har en felles oppdragerrolle, og snakke sammen. For må har ungene oppdaget at de kan utnytte at mamma og pappa ikke er på talefot, og dere er i ferd med å miste helt kontrollen i begge hjem. 

Dette!

Anonymkode: 914da...a94

[AnonymBruker]

VI har denne situasjonen i anmarsj med kjærestens datter også, som snart er 12 år..

Når hun er sur på pappa sier hun bare at hun vil til mamma, og hans ekskone hopper da i bilen og henter henne umiddelbart. Det er ingen samkjørt oppdragelse, for mor er jo også sur på far, og danner bare en felles front med datteren.

Jeg har sagt til kjæresten at samboerskap for oss er utelukket hvis hans datter blir et bortskjemt skilsmissebarn som kommer og går som hun vil, og at de må ha faste samværsregler. 

Barn skal forøvrig bli hørt fra de er 12, de skal ikke styre huset.

Anonymkode: f1c88...a77

[Gjest O.G.]

På 27.6.2020 den 8.43, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer har barn sammen, og hans eldste barn bor her annen hver uke. Tidligere har vi vært ca enige om oppdragelse og vaner, og alle barna har fått ca samme oppdragelse. Men, nå har eldste stebarn blitt 12 år, har medbestemmelsesrett eller hva det heter, og alle regler (for stebarna) har forduftet. De trenger ikke rydde etter seg lenger, spiser nå ikke brød - bare boller, middag til kveldsmat, får være oppe så lenge de vil, lunsj i helgene (nå ferie) er en pakke kjeks, de trenger ikke bli med på besøk til besteforeldre osv. Høres kanskje ikke så fælt ut, men de to yngste må fremdeles dette. De må bære med seg tallerken fra bordet etter måltider, si takk for maten, rydde opp leker, spise vanlig mat osv. Alt det som alle barna gjorde før. Og de klager. Til meg ,til far, og syns det er urettferdig. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!? Ikke vil jeg "gi opp" heller, å la mine barn leve på boller og sjokolademelk foran en skjerm, uten noen form for krav eller forventninger.. Syns jo synd på dem også, de er jo søsken, og for dem føles det nok at far forskjellsbehandler. Han gjør jo det. Og syns synd på stebarna, som spiser bare usunt og blir frekkere og mer storforlangende for hver uke. Ukelønn er doblet, men de trenger ikke lenger gjøre noe for dem feks. De er egentlig ikke sånn, de er snille og herlige barn. Før dette, bodde stebarna her mer enn 60% + +, og de ville bo her fast. Nå 'truer" de hele tiden med å flytte.. Hos mor er det likt, sier de. Far og mor har ikke snakket sammen på lenge. Noen som har vært oppi det samme? Hva gjorde du/dere? Og ja, jeg forstår at far er redd for å miste barna (bare se dem annen hver helg), men burde han ikke være redd for å "ødelegge" dem? Han blir utrolig sint når jeg tar det opp.. 

Anonymkode: 5fd09...7ba

Hvis dere snakker med mora, så kan jeg se for meg at hun får samme truslene om at de vil flytte til far hvis det blir satt krav til dem.

[AnonymBruker]

Det der er kjempe vanskelig. 
Vært i samme situasjon selv med stebarn, med foreldre som kommuniserte dårlig. 
Vi hadde ingen felles barn, men barn fra tidligere forhold begge to. 
Jeg flyttet til slutt, fordi jeg ønsket ikke at mitt barn skulle være en del av dette. 

Anonymkode: 3fe1f...389

[AnonymBruker]

Om alt lå til rette for det praktisk og økonomisk ville jeg fått meg en midlertidig bolig der jeg og mine (deres felles barn) kunne bodd i en periode. Kanskje han da får opp øynene for hvor "godt" det fungerer å gi barna fri oppdragelse og tjo hei. Denne karen virker det ikke være mye tak i 🙄

Anonymkode: b4905...ee1

[aquaelia]

14 timer siden, WhisperingWind skrev:

Jeg hadde gitt en god faen i "medbestemmelse", stebarn eller ei. Under mitt tak gjelder mine regler og det måtte far også vært enig i ellers hadde vi blitt særboere. 

I mitt hus skal det være normal, sunn kost, regler, forutsigbarhet, struktur og ungene skal gjøre plikter, følge opp fritidsaktiviteter og gjøre lekser. Uten unntak. 

👏👏👏👏