AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #1 Skrevet 26. juni 2020 Jeg er 20 år med et barn på 23 måneder og jeg har en venninne som er bare ett år eldre en meg og har en 18 måneders gammelt barn. Vi bor begge med foreldrene våres, bare at hun har nederst etasje i foreldrenes hus. Hun er ofte noen ganger i uken med venner etter at hun har lagt barnet til og sove siden moren hennes passer på hennes barn noen kvelder så hun kan få litt sosialt liv. Hos meg så føler jeg selv at jeg savner litt sosialt liv men jeg er ikke ute etter at mitt barn har sovet, for jeg vet at mine foreldre ikke ville gjort det samme som foreldrene til venninna mi. Så jeg sitter fra kl 19:00 - 19:30 i ukedagene og helger uten noe spesielt og gjøre, jeg vet at jeg har ansvaret for mitt barn og at nå er det «voksen» liv men av og til misunner jeg venninna mi som er ute på litt kvelde kos og jente kveld med venner. Mens jeg ikke kan akseptere invitasjonen deres. Jeg føler at jeg trenger og være noe mer en bare mammaen til «lone» og trenger et voksent liv. Jeg har ansvaret alene for barnet mitt så jeg har ikke noe som helst avlastning hos far heller.. (vis folk spør) Anonymkode: f2f92...62a
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #2 Skrevet 26. juni 2020 Har du spurt foreldrene dine om de kan være barnevakt innimellom, eller sitter du bare og er martyr og synes synd i deg selv for at du aldri er ute, helt uten å undersøke om du kan? Anonymkode: 05d2e...040
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #3 Skrevet 26. juni 2020 Forresten, voksenlivet er hva man gjør det til. Jeg er 38 år og alenemor og bruker barnevakt uten skjemsel når det innimellom skjer noe jeg vil være med på. Anonymkode: 05d2e...040 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #4 Skrevet 26. juni 2020 Inviter folk hjem til deg. Da får du både passet ungen, og hengt med venner. Eventuelt venn barnet til å sove andre steder enn hjemme, da kan dere dra på overnatting. Spør foreldrene dine om hjelp. Vet at det er litt tungt og ensomt. Hold ut 💕 Anonymkode: cd7a7...0e9 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #5 Skrevet 26. juni 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du spurt foreldrene dine om de kan være barnevakt innimellom, eller sitter du bare og er martyr og synes synd i deg selv for at du aldri er ute, helt uten å undersøke om du kan? Anonymkode: 05d2e...040 Har spurt men de sier ja og plutselig sier de nei igjen heh Anonymkode: f2f92...62a
Brunello Skrevet 26. juni 2020 #6 Skrevet 26. juni 2020 De fleste som har små barn er stort sett sammen med barna. Tror foreldrene dine gjør deg en stor tjeneste ved ikke å la deg gå ut med venner for ofte.
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2020 #7 Skrevet 27. juni 2020 Det er et nytt kapittel som har startet i livet ditt. Det er en tøff overgang. Jeg er enig med @Brunello som mener foreldrene dine gjør deg en bjørnetjeneste ved å ikke la deg gå ut med venner for ofte. Når man er forelder, så er ansvaret ens eget. Jeg vil anbefale deg å prøve å utvide bekjentskapskretsen din slik at du får flere venner som også er unge foreldre. Tror det finnes egne Facebook-grupper for det, sortert eter geografiske områder? Helsestasjonen er også en god møteplass. Sjekk gjerne hvilke aktiviteter de har, og bli med på det meste. Jeg vil anbefale deg å være på offensiven nå når ditt barn er så lite, nettopp for å utvide vennekretsen din. Det har uendelig mye å si senere, når barnet ditt blir større! Anonymkode: 13a09...48c
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2020 #8 Skrevet 27. juni 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er enig med @Brunello som mener foreldrene dine gjør deg en bjørnetjeneste ved å ikke la deg gå ut med venner for ofte. Når man er forelder, så er ansvaret ens eget. Anonymkode: 13a09...48c Bjørnetjeneste betyr ikke det du tror det betyr, men motsatt. 😊 Anonymkode: c58fb...e57 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå