Kattungen er så redd

[Gjest Spacegirl]

Nå har jeg nettopp fått kattungen i hus, men den er så redd. Derfor trenger jeg tips fra dere om hvordan jeg burde håndtere dette. Jeg har en voksen kastrert hannkatt fra før, og den liker ikke nykomlingen. Den lille søker stadig kontakt hos den voksne, men den bare freser og snur rompa til. Dette bekymrer meg ikke så veldig, for de må jo bli kjent og få venne seg til hverandre. Men den lille er så redd. Den er ikke vant til mye kontakt med mennesker, for den kommer fra et hus med masse katter og et mennesker. Den gjemmer seg for det meste under sofaen eller under senga. (Den kommer fram innimellom for å spise og gå på do) Så er det store spørsmålet: Skal jeg la den gjemme seg, og vente på at den etterhvert føler seg tryggere og kommer mer og mer fram, eller skal jeg ta den fram og kose med den og håndtere den sånn at den lærer at det ikke er farlig? Er veldig usikker på dette. Nå har den lagt seg til å sove på et teppe halvveis under sofaen, så jeg tenker jeg lar den være til i morgen tidlig siden den sikkert er veldig sliten nå.

Blir veldig glad om jeg kan få noen synspunkter på dette

[Tiit]

Da vi fikk vår katt var den 3 mnd, altså forholdsvis stor, og veldig redd og vill. Ikke særlig vant med mennesker, og hysterisk for oss :-? Jeg tvangskoste med den daglig. Hentet den skjelvende frem fra under sofaen, og koste lenge med den i fanget i store doser. Etterhvert ble den roligere og tryggere, og likte tydelig nærhet og kos. Nå er den et lite mareritt av en kosekatt, som vi snubler i hele tiden for den går konstant rundt og vil bli kjælt med. Spesielt av matmor som kanskje egentlig er litt lei... desverre. Den er ikke like glad i barna, men de får nå lov å kose litt med ham de også.

Så min oppskrift er : daglig tvangskosing.

[Gjest Spacegirl]

Takk for tips . Nå går det faktisk litt bedre allerede. Pusungen ligger fortsatt under sofaen, men innimellom piper hun. Da legger jeg meg ned på golvet, stikker en hånd under sofaen og klapper henne mens hun sovner. Så nå virker det som hun piper for å få kos, og hun slapper helt av, ruller over på ryggen og strekker seg mens jeg klapper henne.

Men gamlepusen er grådig fornærma. Nå demonstrerer han med å legge seg til å sove midt på kjøkkenbordet . Men jeg prøver å være oppmerksom på at han ikke skal føle seg tilsidesatt, så får jeg håpe at det går bedre etterhvert