Spørsmål til dere som har adoptert

[AnonymBruker]

Hei

Vi har prøvd å bli gravid i over 4 år nå. Av di 4 årene har vi brukt 2 år på ivf. Vi har mange forsøk bak oss og vi har fortsatt ikke fått noen positiv test

Prøvetiden har slitt meg veldig ut. Har vært så mye sykemeldt at jeg nå er over på arbeidsavklaringspenger.

 

Vi vurderer nå å prøve å adoptere da ivf er for tøfft for meg, og vi kanskje må over på donoregg (vi bruker alledere sæddonor), derfor tenker vi at vi kanskje heller skal adoptere. 

 

Men jeg har endel spørsmål rundt dette med adopsjon

Er det slik at man selv kan legge inn ønske for hvor gammelt dette barnet skal være?

Kjønn?

 

Fortell gjerne litt om deres prosess rundt dette?

Fra når dere sendte inn adopsjonssøknad, hvor lang tid tok det til dere fikk tilteldt ett barn?

Anonymkode: 4e349...301

[stan]

Adopsjon tar tid og er en omstendelig prosess. 

Regner med minst to år, men det hender det går raskere. Et år i Norge og et år i avgiver landet. Man kan angi alder, men siden de fleste ønsker et så lite barn som mulig er det mer ventetid på spebarn. 

Det som er anderledes med adopsjon er at begge kan være like involvert. Far er like mye "gravid" som mor. Det er bra for prosessen kan være krevende og med mye venting. 

Følelsen av å være foreldre er helt den samme som barn fått på andre måter. 

 

[AnonymBruker]

Vi sendte inn søknad i slutten av 2015, og reiste for å hente gutten vår i 2017. Han var da akkurat fylt ett år ❤️ 

Jeg ble overrasket over at prosessen var såpass rask og enkel som den var. vi hadde hørt alle snakke om hvor forferdelig vanskelig og dyrt det er å adoptere. Vel, vi var på kurs to helger, samlet noen papirer, hadde to intervjuer med fosterhjemstjenesten, og så fikk vi godkjenningen. Deretter ble søknaden sendt til utlandet, så var det å vente på tildeling.

Som Stan sier kan denne ventetiden på hvert steg være krevende. men vi var like involvert begge to, og prosessen var langt mer forutsigbar. Vi visste at for hvert punkt vi kunne krysse av kom vi nærmere barnet vårt. Vi hadde ikke den voldsomme usikkerheten som ivf innebærer, vi visste at selv om vi måtte vente kom vi til å bli foreldre. Det gjorde ventetiden lettere å holde ut.

Da vi endelig fikk telefonen var det bare glede. Det har det egentlig vært siden. Jeg tenker aldri på at vi gikk glipp av noe fordi jeg ikke var gravid med ham, og hvis vi bestemmer oss for søsken er det med glede vi setter i gang med adopsjonsprosessen igjen.

Rent praktisk, så får du godkjenning enten i alderen 0-3 år eller 0-5 år. De fleste barna som blir adoptert til Norge er ganske små, men eldre barn eller barn med spesielle behov går ofte utenom køen. Ventetiden har gått kraftig ned siden vi begynte vår prosess. Nesten alle som var på kurs samtidig med oss hentet barnet sitt i løpet av 2017. Det varierer fra land til land hvor lang køen er, men de fleste land opererer med 1-2 år. Noen lengre og noen kortere. Forskjellige land har også forskjellige krav til søkerne. Dette kan du høre med adopsjonsforeningen om, de kan hjelpe til med å velge land. vi adopterte gjennom Verdens Barn og er kjempefornøyd med hjelpen vi fikk der!

Anonymkode: 04274...631