AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #1 Skrevet 26. juni 2020 På mange ulike nettsider så står det at hvis man endrer kostholdet til barnet det gjelder så vil barnet bli frisk fra autisme. Er det noe hold i dette, og er det noen som har noe erfaring innenfor dette? Anonymkode: 49552...04d 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #2 Skrevet 26. juni 2020 Ikke tro på alt du leser 😉 Anonymkode: d07d5...de7 24
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #3 Skrevet 26. juni 2020 Autisme er ikke en sykdom man kan bli frisk fra. Anonymkode: 60f5f...889 37
Gjest theTitanic Skrevet 26. juni 2020 #4 Skrevet 26. juni 2020 Man blir ikke "frisk" fra autisme, men noen påstår at symptomene blir mildere. Samme gjelder for ADHD, epilepsi og en rekke andre lidelser. Jeg vet ikke. Tenker det kommer Ann på veldig mange ting. Feks så er det slik at det ofte følger med tilleggsproblemer til disse diagnosene, deriblant matallergi/intoleranse/sensitivitet for enkelte matvarer. Disse vil oppnå bedring med kosthold. Om en uten matproblematikk blir bedre vet jeg ikke, men det er hvertfall helt sikkert at diett ikke er for alle.
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #5 Skrevet 26. juni 2020 Ingen av svarene her stemmer. Det virker som folk har helt forferdelig vanskelig for å forstå at sykdommer og syndromer kan komme i grader. Det er ikke slik at bare fordi du oppfyller kriteriene for en diagnosenpå papiret er hjernen din helt annerledes enn alle andres. Det kan være deler av hjernen eller mange deler av hjernen som ikke fungerer. Kanskje mange fungerer men du har noen få som ikke gjør, kanskje store deler av hjernen er mildt svekket eller store deler av den funker men noen få steder fungerer ikke osv.... personligheten må vi ikke glemme. Min bror er helt alene utenom jobben. Han fungerer på jobb. Men engasjerer seg ikke i politikk eller noe annet. Han sier at så lenge han har pc, bosted og mat er han fornøyd. Virkelig hardt rammede autister må vel gjerne ha oppfølging hele livet? Jeg vet ikke om disse engang har evne til å føle seg annerledes. En fra stedet jeg er fra har det og blir fulgt opp av omsorgsfolk. Han sier aldri noe, har uttrykksløst ansikt og stirrer mye. Jeg har Asperger. Jeg har kommet meg i arbeid uten hjelp fra nav. Folk merker det ikke. Bare om det er mye sammen med meg og særlig om de møter meg utenom jobb. Jeg liker meg best der rollene er satt. Møter jeg gode kolleger på fritiden kan jeg velge å ignorere. Isåfall var jeg slik før fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si, hvordan føre samtalen videre osv. Jeg var verre før. Jeg har lært meg skuespill. Ellers har jeg slått meg til ro med at jeg liker best møtes en og en, eller være flere sammen med folk jrg kjenner godt, dette uten at jeg skal måtte sykeliggjøres. Jeg har ADD i tillegg og ble i år satt på medisin for dette. 💊🙌🏼🙌🏼🙌🏼 Mer engasjert, våken og tilstede. Mulig Add'n forsterket symptomene. Hjernen "sover" ikke lenger og har nå plass til mer. Men ja, kosthod. Jeg prøvde å legge om kosrholdet for noen år siden. Vi visste ikke om asperger når jeg var 16. Det var heller ikke mistanke om at jeg var autist. Problemet mitt var den dårlige konsentrasjonen på skolen, det sosiale og depresjon. Kostholdet mitt var jo grusomt. Brødskive med nughatti til frokost. Nudler eller Grandiose til middag. Burger fra bensinstasjon. Melkesjokolade som kvelds. Brus som tørstedrikk. Battery. Tok ingen vitaminer. Mørketiden midt oppi aldt dette sørget for at jeg ikke møtte på skolen til slutt. Mamma ble desperat, samme ble jeg. Jeg var livredd for å måtte ha det slik rsten av livet. Så prøvde vi kosthold. Jeg måtte leve med nazi kost. INGEN sukker. Deretter forsiktig med alt annet som inneholdt e stoffer. Jeg gikk for salat, fisk, ost. Vet du? Energirn ble mer stabil etter en stund. Våren startet også da, så at det ble lysere hjalp betydelig. Men endelig klarte jeg å faktisk stå opp kl 9, og værr uthvilt. Årene gikk og det skled ut. Gikk aldri tilbake til å leve så ikle som jeg gjorde. Men jeg prøvde meg igjen som 21 år. Da hadde jeg festet en del, spiste det jeg ville ellers. Ikke direkte usunt, men gjerne bestille pizza på takeaway, nudler, gradniosa osv... jeg prøvde meg igjen på veldig sunn kost og det gikk. Ikke på dagen, men når jeg levde regelmessig. Stabil energi hele dagen, ner stabilt humør og mer energi. Dessverre gikk drt over til lettere ortoreksi. Jeg ble sykelig opptatt av hva jeg spiste. Leste ingredienselisten opp og ned. Sultet nesten ihjel på butikken fordi jeg aldri fant noe "trygt" å spise. For mye sukker, for mye karbo, for mye salt. Nå er jeg nesten 30 og valgte medisin. Jeg har sunn kost, men uten å være fanatiker. Det gjelder å finne noe du kan leve MED resten av livet uten at det blir sykelig. Jeg kjenner jo at Grandiosa, mye feridgmat og potetgull ikke skal være hverdagskost, men er du sunn ellers gjør dette ingen skade. Anonymkode: 79095...8df 12
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #6 Skrevet 26. juni 2020 Autisme er en hjerneskade, du kan ikke spise deg vekk fra en hjerneskade. Anonymkode: 9fc7d...d9c 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #7 Skrevet 26. juni 2020 30 minutter siden, theTitanic skrev: Man blir ikke "frisk" fra autisme, men noen påstår at symptomene blir mildere. Samme gjelder for ADHD, epilepsi og en rekke andre lidelser. I forhold til ADHD er det vel noen som får diagnosen som ikke skulle hatt den. Anonymkode: ed331...30b 4
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #8 Skrevet 26. juni 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: I forhold til ADHD er det vel noen som får diagnosen som ikke skulle hatt den. Anonymkode: ed331...30b Det gjelder mange diagnoser. Og nei, man kan ikke spise deg frisk fra autisme eller adhd. Anonymkode: bfb4e...1b5 3
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #9 Skrevet 26. juni 2020 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Autisme er en hjerneskade, du kan ikke spise deg vekk fra en hjerneskade. Anonymkode: 9fc7d...d9c Autisme er ikke er hjerneskade. Det er en annerledes måte å tenke på og oppleve verden på. Anonymkode: 877a7...fa5 16
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #10 Skrevet 26. juni 2020 Man kan ikke spise seg frisk fra autisme. Jeg har aspergers. Jeg føler meg dog bedre jo bedre jeg spiser, men dette er jo noe alle opplever. Har man en god diett, så fungerer både hjernen og kroppen bedre. Med aspergers føler jeg at det er viktig å spise så sunt som mulig fordi det er viktig at hjernen min fungerer så bra som mulig. Da har jeg mer energi til å håndtere problemene som kommer med en slik diagnose. Men at diett kan kurere autisme? Det er reinspikka tull! Anonymkode: c9048...7a4 15
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #11 Skrevet 26. juni 2020 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Autisme er ikke er hjerneskade. Det er en annerledes måte å tenke på og oppleve verden på. Anonymkode: 877a7...fa5 er fortsatt en hjerneskade 🙄 organisk hjerneskade for å være spesifikk. Anonymkode: 9fc7d...d9c 4
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #12 Skrevet 26. juni 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: er fortsatt en hjerneskade 🙄 organisk hjerneskade for å være spesifikk. Anonymkode: 9fc7d...d9c Hvor i alle dager har du fått det fra?.Kanskje det er vi ukonsentrerte nevrotypikere som har en hjerneskade? Anonymkode: 877a7...fa5 7
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #13 Skrevet 26. juni 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvor i alle dager har du fått det fra?.Kanskje det er vi ukonsentrerte nevrotypikere som har en hjerneskade? Anonymkode: 877a7...fa5 Skolen, hvor man lærer ting. Siden du ikke evner å google selv; "En organisk hjerneskade regnes som grunnleggende, men årsakene er fortsatt usikre. Det forskes mye på området, og man vil i framtiden trolig finne flere årsaker til autisme" https://autismeforeningen.no/målgrupper/fagpersoner/ Anonymkode: 9fc7d...d9c 15
Gjest theTitanic Skrevet 26. juni 2020 #14 Skrevet 26. juni 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: I forhold til ADHD er det vel noen som får diagnosen som ikke skulle hatt den. Anonymkode: ed331...30b Det er det, og det er det grunn til. Det finnes genetisk betinget ADHD, og det finnes de som har alle symptomene uten at det er genetikk i bildet, men har fått dette som reaksjon på omsorgssvikt, rus i svangerskapet eller bivirkning av medisiner for annen sykdom. Autistiske trekk kan også komme fra mangel på mental stimuli og omsorgssvikt som barn uten å ha den genetiske varianten. Samme med epilepsi. Ikke- epileptiske anfall (PNES) er omtalt som en egen sykdom.
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #15 Skrevet 26. juni 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor i alle dager har du fått det fra?.Kanskje det er vi ukonsentrerte nevrotypikere som har en hjerneskade? Anonymkode: 877a7...fa5 Enda en kilde som kanskje er litt klarer beskrevet, for de som sliter litt med å forstå. "Ofte stilles diagnosen før barnet er tre år. Ingen kan si sikkert hva som er årsaken til autisme. Autisme skyldes en organisk hjerneskade." https://ndla.no/subjects/subject:40/topic:1:195926/topic:1:195928/resource:1:75001 Anonymkode: 9fc7d...d9c 4
Mt3 Skrevet 26. juni 2020 #16 Skrevet 26. juni 2020 En kan ikke spise seg frisk fra autisme, men om en har ett dårlig kosthold med mye ujamt blodsukkernivå så kan en så klart bli bedre. Og om en øver mye på rutiner som får en til å fungere best mulig i samfunnet så vil gjerne ikke fremmede legge merke til at en person med mild autisme som f.eks asbergers har en diagnose. Men personen vil fortsatt ha problemer og må finne måter å takle det på, om de yter alt på jobb for så å måtte lade batteriene på fritiden med gaming, problemløsing, tur.. alt etter som hva som gir ladeeffekt. Autisme/Asbergers er jo en diagnose for de som ikke har den samme automatiseringen av sosiale relasjoner, tankemønster som oss andre. Det gjør at de ofte er mye smartere enn oss på enkelte områder, gjerne innen problemløsing, da hjernen ikke er låst i tankemønsteret. 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #17 Skrevet 26. juni 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvor i alle dager har du fått det fra?.Kanskje det er vi ukonsentrerte nevrotypikere som har en hjerneskade? Anonymkode: 877a7...fa5 Nevrotypikere er ikke like, akkurat som med aspergere. Det som frustrerer meg med såkalte nevrotypikere, slik generelt sett er at de ikke evner å tenke utenfor den jævla "normal boksen". Det må oftr flere forskninger til eller bevises flere ganger før de tror på noe. Og ting bli "mote" før flesteparten slenger srg på. Er mye jeg har vært klar over tidligere, som jeg har lurt på hvorfor i helvete politikerne ikke lager en lov om, men nå som drt er har blitt en greie så har det blitt et hysteri. Miljø greiene. Merkelig det der hos nevrotypikere. Når ting blir nytt og en greiem blir det et hysteri. Dere er morsomme å tulle med, kan være. Jeg vet innmari godt hva dere forventer av oppførsel og svar. Klein å se dere "miste" kontrollen i situasjoner der det ikke ble som forventet. Jeg går ikke rundt og er slem. Men noen ganger tar folk det som et srlvfølge at man skal svare det og det, at jeg svarer det jeg mener. Det blir liksom bare stille et par sek. Nevrotypikere liker også å skylde på diagnoser. Er noen de vet har en diagnose bedre enn dem i noe så er det liksom diagnosen. Veldig viktig at man ikke faktisk er bedre enn dem. Særlig om dette er noe de gjerne selv skulle vært flinke i... Anonymkode: 79095...8df 1
Gjest theTitanic Skrevet 26. juni 2020 #18 Skrevet 26. juni 2020 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ingen av svarene her stemmer. Det virker som folk har helt forferdelig vanskelig for å forstå at sykdommer og syndromer kan komme i grader. Det er ikke slik at bare fordi du oppfyller kriteriene for en diagnosenpå papiret er hjernen din helt annerledes enn alle andres. Det kan være deler av hjernen eller mange deler av hjernen som ikke fungerer. Kanskje mange fungerer men du har noen få som ikke gjør, kanskje store deler av hjernen er mildt svekket eller store deler av den funker men noen få steder fungerer ikke osv.... personligheten må vi ikke glemme. Min bror er helt alene utenom jobben. Han fungerer på jobb. Men engasjerer seg ikke i politikk eller noe annet. Han sier at så lenge han har pc, bosted og mat er han fornøyd. Virkelig hardt rammede autister må vel gjerne ha oppfølging hele livet? Jeg vet ikke om disse engang har evne til å føle seg annerledes. En fra stedet jeg er fra har det og blir fulgt opp av omsorgsfolk. Han sier aldri noe, har uttrykksløst ansikt og stirrer mye. Jeg har Asperger. Jeg har kommet meg i arbeid uten hjelp fra nav. Folk merker det ikke. Bare om det er mye sammen med meg og særlig om de møter meg utenom jobb. Jeg liker meg best der rollene er satt. Møter jeg gode kolleger på fritiden kan jeg velge å ignorere. Isåfall var jeg slik før fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si, hvordan føre samtalen videre osv. Jeg var verre før. Jeg har lært meg skuespill. Ellers har jeg slått meg til ro med at jeg liker best møtes en og en, eller være flere sammen med folk jrg kjenner godt, dette uten at jeg skal måtte sykeliggjøres. Jeg har ADD i tillegg og ble i år satt på medisin for dette. 💊🙌🏼🙌🏼🙌🏼 Mer engasjert, våken og tilstede. Mulig Add'n forsterket symptomene. Hjernen "sover" ikke lenger og har nå plass til mer. Men ja, kosthod. Jeg prøvde å legge om kosrholdet for noen år siden. Vi visste ikke om asperger når jeg var 16. Det var heller ikke mistanke om at jeg var autist. Problemet mitt var den dårlige konsentrasjonen på skolen, det sosiale og depresjon. Kostholdet mitt var jo grusomt. Brødskive med nughatti til frokost. Nudler eller Grandiose til middag. Burger fra bensinstasjon. Melkesjokolade som kvelds. Brus som tørstedrikk. Battery. Tok ingen vitaminer. Mørketiden midt oppi aldt dette sørget for at jeg ikke møtte på skolen til slutt. Mamma ble desperat, samme ble jeg. Jeg var livredd for å måtte ha det slik rsten av livet. Så prøvde vi kosthold. Jeg måtte leve med nazi kost. INGEN sukker. Deretter forsiktig med alt annet som inneholdt e stoffer. Jeg gikk for salat, fisk, ost. Vet du? Energirn ble mer stabil etter en stund. Våren startet også da, så at det ble lysere hjalp betydelig. Men endelig klarte jeg å faktisk stå opp kl 9, og værr uthvilt. Årene gikk og det skled ut. Gikk aldri tilbake til å leve så ikle som jeg gjorde. Men jeg prøvde meg igjen som 21 år. Da hadde jeg festet en del, spiste det jeg ville ellers. Ikke direkte usunt, men gjerne bestille pizza på takeaway, nudler, gradniosa osv... jeg prøvde meg igjen på veldig sunn kost og det gikk. Ikke på dagen, men når jeg levde regelmessig. Stabil energi hele dagen, ner stabilt humør og mer energi. Dessverre gikk drt over til lettere ortoreksi. Jeg ble sykelig opptatt av hva jeg spiste. Leste ingredienselisten opp og ned. Sultet nesten ihjel på butikken fordi jeg aldri fant noe "trygt" å spise. For mye sukker, for mye karbo, for mye salt. Nå er jeg nesten 30 og valgte medisin. Jeg har sunn kost, men uten å være fanatiker. Det gjelder å finne noe du kan leve MED resten av livet uten at det blir sykelig. Jeg kjenner jo at Grandiosa, mye feridgmat og potetgull ikke skal være hverdagskost, men er du sunn ellers gjør dette ingen skade. Anonymkode: 79095...8df Mer energi? ALLE som lever på et strengt ketogent kosthold får mer energi og blir mer konsentrert. Det har jeg selv prøvd en gang jeg skulle ned i vekt etter svangerskap. Alle på det forumet opplevde samme, og der var det normale mennesker som utelukkende levde slik for vektnedgang.
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #19 Skrevet 26. juni 2020 Til dere som sier at man ikke kan bli frisk av autisme, hva med dette? https://caluna.no/siste/de-sa-at-tim-aldri-kunne-bli-frisk-fra-autisme-na-har-han-laget-kokebok-med-mamma/ og dette? https://www.dagbladet.no/tema/leo-3-og-ask-4-spiste-seg-friske/63323626 Anonymkode: 49552...04d 5
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #20 Skrevet 26. juni 2020 Det heter autismeSPEKTERforstyrrelse. Og dette med spekter er viktig. Hvis man tenker det er en hypotetisk skala fra 0 til 100, hvor 0 er ingen autismesymptomer og 100 er maks autisme. På et sted i skalaen vil man si at symptomene er nok til autismediagnose, la oss teoretisk si det er 50. Det vil si at de som skårer 49 og 51 er relativt like i fungering, men kun én ville fått diagnosen. Hvis hun på 49 har dårlige omgivelser og lite støtte i familien kan det hende hun beveger seg over 50 med årene. Mens han på 51 kan oppleve massiv personlig vekst etter start på vgs, og vil etter noen år være under 50.. Kosthold har ingen påvist effekt, men modning og erfaring påvirker alle. På godt og vondt. Så ja, man kan miste diagnosen Anonymkode: c84be...4a5 10
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå