Gjest Warrior Skrevet 26. juni 2020 #1 Skrevet 26. juni 2020 (endret) Jeg hadde liksom aldri trodd dette men begynner å tenke mer og mer på det å få egne barn en gang. En egen liten familie. Nok med 1-2 barn. Spesielt siste året. Kunne fått for lenge siden for det er noen som har villet hatt med meg, men har ikke villet fått barn enda pga den psykiske helsa som ikke er noe god. Jeg vil være en god forelder. Ikke dårlig. Har tenkt jeg vil bli bedre, men blir jo ikke det. Så da må jeg bare legge det i fra meg og godta savnet? Er jo ikke sikkert noen vil bli værende i et fast forhold med meg da hvis jeg må takke nei til egne barn hele tiden.Det blir et trist liv i framtida uten barn. Kjenner jeg blir irritert og lei når jeg hører om andre som får for jeg har lyst på selv, men får jeg så kommer vel barnevernet til å ta de med en gang for jeg sliter psykisk? Jeg har nære venner som ikke har barn enda, men de tenker også på å få egne barn og de kan få det også for de sliter ikke sånn som jeg gjør. Så da blir jeg den personen uten barn og uten fast forhold for de fleste vil ha noen å få barn med. Tenker så mye på dette og måtte få det ut et sted. Finnes det håp for meg å få egne barn en gang? Har fått høre jeg mest sannsynlig aldri blir helt frisk, men er det mulig å få egne barn for det? Er 30 år nå. Endret 26. juni 2020 av Gjest
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #2 Skrevet 26. juni 2020 Dersom du sliter psykisk på en måte som er uforenlig med å ha omsorg for barn: Ikke få noen. Barn er altoppslukende og de fortjener foreldre som er i stand til å ta vare på de. Anonymkode: 51b56...f3b 42
Gjest WhisperingWind Skrevet 26. juni 2020 #3 Skrevet 26. juni 2020 Hva type psykiske problemer snakker vi om?
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #4 Skrevet 26. juni 2020 Det er jo mange psykiske problemer man kan bli mer eller mindre frisk fra, men det krever jo MYE jobbing og evt medisinering, samarbeid med lege/psykolog osv. Og kommer jo veldig an på hvem du kan få barn med! Samboeren min har diagnosen schizofreni, og vi prøver å få barn. En såkalt "kronisk" lidelse, men han har blitt mye bedre de årene vi har vært sammen + er godt medisinert. Og vi har en plan for hvordan vi skal klare å ha barn, vi må jo ta mer hensyn til at han får nok søvn og hvile enn vanlige foreldre f.eks. i tillegg har vi mye avlastning med besteforeldre og tanter/onkler i nærheten. Så håper jo veldig at det skal gå bra, selv om vi ikke har noen garanti.. det skal sies at jeg er psykisk frisk. Anbefaler å finne en partner uten noen diagnose hvis du skal få barn! Anonymkode: b5d45...7d9 6
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #5 Skrevet 26. juni 2020 11 minutter siden, Warrior said: Har tenkt jeg vil bli bedre, men blir jo ikke det. Så da må jeg bare legge det i fra meg og godta savnet? Svaret er ja. Anonymkode: 7178e...488 12
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #6 Skrevet 26. juni 2020 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dersom du sliter psykisk på en måte som er uforenlig med å ha omsorg for barn: Ikke få noen. Barn er altoppslukende og de fortjener foreldre som er i stand til å ta vare på de. Anonymkode: 51b56...f3b Åhoiiii! «Sliter psykisk» er en fellesbetegnelse, der du har feks skala fra lett depresjon eller sosial angst til tunge psykiske lidelser/sykdommer. Hvis bare de som ikke sliter psykisk på noen måte skulle fått barn, da hadde fødselstallet stupt dramatisk. Det er mange som sliter psykisk som får til å fungere, også som foreldre. At man sliter psykisk betyr nødvendigvis ikke at man har en tung diagnose. Det vet vi ikke om TS, for det skriver ikke TS noe om Anonymkode: b960f...4b9 5
Gjest Warrior Skrevet 26. juni 2020 #7 Skrevet 26. juni 2020 10 minutter siden, WhisperingWind skrev: Hva type psykiske problemer snakker vi om? Sliter veldig etter ting som har skjedd. Kraftig angst, depresjon, veldig aggressiv, spesielt under angstanfall eksploderer jeg. Så ille at jeg ødelegger i sinne. Er noe jeg jobber hardt med hver dag for å bli bedre, men ser lite/ingen fremgang. Men jeg vet jo det er flere med sterk angst og sånn som får barn uten problemer.
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #8 Skrevet 26. juni 2020 1 minutt siden, Warrior skrev: Sliter veldig etter ting som har skjedd. Kraftig angst, depresjon, veldig aggressiv, spesielt under angstanfall eksploderer jeg. Så ille at jeg ødelegger i sinne. Er noe jeg jobber hardt med hver dag for å bli bedre, men ser lite/ingen fremgang. Men jeg vet jo det er flere med sterk angst og sånn som får barn uten problemer. Hvilken hjelp har du fått fra helsevesenet? Anonymkode: b5d45...7d9 3
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #9 Skrevet 26. juni 2020 Akkurat nå, Warrior skrev: Sliter veldig etter ting som har skjedd. Kraftig angst, depresjon, veldig aggressiv, spesielt under angstanfall eksploderer jeg. Så ille at jeg ødelegger i sinne. Er noe jeg jobber hardt med hver dag for å bli bedre, men ser lite/ingen fremgang. Men jeg vet jo det er flere med sterk angst og sånn som får barn uten problemer. Uff, da er det nok best at du kun har omsorg for deg selv ❤️ Å ha barn kan vippe deg av pinnen, flere ganger om dagen Anonymkode: b960f...4b9 34
Gjest Warrior Skrevet 26. juni 2020 #10 Skrevet 26. juni 2020 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvilken hjelp har du fått fra helsevesenet? Anonymkode: b5d45...7d9 Vært innlagt, senest i år. Får behandling. 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Uff, da er det nok best at du kun har omsorg for deg selv ❤️ Å ha barn kan vippe deg av pinnen, flere ganger om dagen Anonymkode: b960f...4b9 Ja jeg vet ikke, har hørt folk som ble bedre etter de fikk barn også. Hadde ikke tid å bekymre seg om noe annet enn barna, men det er kanskje mer de som har lettere angst og depresjon. Det er fælt å tenke på det at at jeg kanskje aldri får egne barn også. Bare pga noe jeg ikke kan noe for. Så hvordan skal jeg klare å akseptere det.
Nymerïa Skrevet 26. juni 2020 #11 Skrevet 26. juni 2020 6 minutter siden, Warrior skrev: Vært innlagt, senest i år. Får behandling. Ja jeg vet ikke, har hørt folk som ble bedre etter de fikk barn også. Hadde ikke tid å bekymre seg om noe annet enn barna, men det er kanskje mer de som har lettere angst og depresjon. Det er fælt å tenke på det at at jeg kanskje aldri får egne barn også. Bare pga noe jeg ikke kan noe for. Så hvordan skal jeg klare å akseptere det. Jeg tror du får prøve å sette deg inn i barnets situasjon, hvordan tror du det vil være for et lite barn å oppleve det som skal være en omsorgsperson eksplodere slik du gjør? Jeg har forstått det slik på noen av de andre postene dine her at selv voksne rundt deg reagerer. Psykiske problemer kan gå bra hvis man har barn, ukontrollert aggresjon derimot er ikke forenelig med å gi barnet en god oppvekst. 29
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #12 Skrevet 26. juni 2020 25 minutter siden, Warrior skrev: Vært innlagt, senest i år. Får behandling. Ja jeg vet ikke, har hørt folk som ble bedre etter de fikk barn også. Hadde ikke tid å bekymre seg om noe annet enn barna, men det er kanskje mer de som har lettere angst og depresjon. Det er fælt å tenke på det at at jeg kanskje aldri får egne barn også. Bare pga noe jeg ikke kan noe for. Så hvordan skal jeg klare å akseptere det. Jeg tror det er farlig å tenke at du blir bedre av å få barn. Tror nok de fleste vil oppleve en forverring av sykdom pga høyt stressnivå, lite søvn osv. Kanskje det er bedre å prøve å akseptere tingenes tilstand, og heller finne andre meninger ved livet? Jeg har jo faktisk hørt at man blir mindre lykkelig av å ha barn, så det er i høyeste grad mulig å ha et godt liv uten barn. Eller kanskje du har noen andres barn rundt deg som du får muligheten til å bli ekstra nær med, søsken/venners barn? De med egne barn har jo ofte ikke tid til å knytte seg like mye til andre enn sine egnes, men hvis man ikke har barn selv så kan man bli en ressurs i andre barns liv. En stor klem til deg💛 Anonymkode: b5d45...7d9 14
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #13 Skrevet 26. juni 2020 2 hours ago, Warrior said: Så hvordan skal jeg klare å akseptere det. Ta en prat med helsearbeiderne du har kontakt med. Du er neppe den eneste de behandler som ønsker barn, men som ikke burde få barn. Anonymkode: 7178e...488 13
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #14 Skrevet 26. juni 2020 Du må snakke med de som er behandlere og høre hva de tenker utifra situasjonen din. Men først må du jo ha en mann. En stabil mann som er der for barnet. hvis du savner noen å ha omsorg for kan en hund eller katt erstatte mye av det savnet. å få barn er en stor prosess. Både en graviditet og en fødsel. Under en graviditet bør man ikke bruke medisiner f eks. takler du å få et barn med kolikk? Et sykt barn? Når du får barn må du sette deg selv til side, og barnas behov går først. Får du barn og ikke klarer det vil Ikke psyken din bli noe bedre. når det er sagt får mange også et bedre liv mentalt ved å få barn og familie. Men ikke sats på det. Anonymkode: 4aa22...130 3
Gjest Warrior Skrevet 26. juni 2020 #15 Skrevet 26. juni 2020 Men hva visst det skjer et uhell eller noe. Hadde jeg blitt nektet å hatt noe med ungen å gjøre?
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #16 Skrevet 26. juni 2020 1 minutt siden, Warrior skrev: Men hva visst det skjer et uhell eller noe. Hadde jeg blitt nektet å hatt noe med ungen å gjøre? Nå kjenner jeg ikke deg, men utfra det du beskriver her, så vil jeg si ja. Barnevernet står gjerne klare til å overta barnet på fødestua når noen med et slikt (psykisk) sykdomsbilde får barn. Anonymkode: e92b4...366 7
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #17 Skrevet 26. juni 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: hvis du savner noen å ha omsorg for kan en hund eller katt erstatte mye av det savnet. Anonymkode: 4aa22...130 Hunder og katter bør få slippe å ha en eier som knuser ting i sinne. Anonymkode: 94e0f...e05 26
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #18 Skrevet 26. juni 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er jo mange psykiske problemer man kan bli mer eller mindre frisk fra, men det krever jo MYE jobbing og evt medisinering, samarbeid med lege/psykolog osv. Og kommer jo veldig an på hvem du kan få barn med! Samboeren min har diagnosen schizofreni, og vi prøver å få barn. En såkalt "kronisk" lidelse, men han har blitt mye bedre de årene vi har vært sammen + er godt medisinert. Og vi har en plan for hvordan vi skal klare å ha barn, vi må jo ta mer hensyn til at han får nok søvn og hvile enn vanlige foreldre f.eks. i tillegg har vi mye avlastning med besteforeldre og tanter/onkler i nærheten. Så håper jo veldig at det skal gå bra, selv om vi ikke har noen garanti.. det skal sies at jeg er psykisk frisk. Anbefaler å finne en partner uten noen diagnose hvis du skal få barn! Anonymkode: b5d45...7d9 Schizofreni er en av de psykiske lidelsene som er sterkt arvelig. Men regner du er vel informert om det. Anonymkode: 7f3cc...288 16
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #19 Skrevet 26. juni 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hunder og katter bør få slippe å ha en eier som knuser ting i sinne. Anonymkode: 94e0f...e05 Helt sant! Har sett ts sine innlegg tidligere der ts både skremmer barn og folk rundt seg med raseri og sinne. utifra hva jeg har lest tidligere i innleggene til ts bør ikke denne personen få barn. Anonymkode: 4aa22...130 16
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2020 #20 Skrevet 26. juni 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Schizofreni er en av de psykiske lidelsene som er sterkt arvelig. Men regner du er vel informert om det. Anonymkode: 7f3cc...288 Jeg tenkte det måtte komme 😛 ja, er veldig klar over at det er 6-10% sjans for at barnet får schizofreni når én av foreldrene har det. Er villig til å ta risken. Min mann er forøvrig et godt eksempel på at man kan ha diagnosen og ha det fint i livet likevel. Anonymkode: b5d45...7d9 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå