Trivdes ikke i min eneste karrieredrøm - har ingen mål

[AnonymBruker]

Ønsker innspill fra andre kvinner som er tankefulle/følsomme/spirituelle, og kan relatere seg til min situasjon. Jeg sanser at jeg kommer til å få krasse svar om å "ta seg sammen" eller "klippe håret og få meg en jobb", dette er jeg ikke interessert i. Det jeg er ute etter, er empati, og noen som kan si at de har vært der og forstår, og eventuelt hvordan de løste det. 

Siden jeg var 5 år (iallefall så langt tilbake jeg kan huske) hadde jeg klart for meg hva jeg ville bli. Det var en stor lidenskap som var tilstede i meg og aldri døde ut, uansett hvor mye jeg forandret meg gjennom årene. 

Så jeg begynte å studere til yrket, og tok bachelorgrad. Under utdanningen innså jeg alle de skjulte arbeidsoppgavene, der hvor jeg trodde jeg skulle gjøre XX 99% av tida, skulle jeg faktisk bare gjøre det 5% av tida, resten var mas, manipulering, papirarbeid og rævslikking. Det kom til et punkt der jeg mistet gleden over å gjøre XX, som jeg hadde elsket i nesten 20 år. 

Dessuten er feltet kompetitivt, der en ikke får suksess gjennom hardt arbeid, god arbeidsmoral og lojalitet, men gjennom smisking, nepotisme, kjennskap og vennskap, hvem som sjokkerer mest eller har mest penger. Aint nobody got time for that, liksom, ikke interessert. Jeg ville bare ha en stødig jobb og fast inntekt, samtidig som jeg arbeidet med noe jeg var god i. 

Så den ballen har jeg lagt død, og jeg skriver ikke her for å finne tilbake til det eller råd om å stå i de kjipe 95% for å få de 5% av det jeg faktisk vil gjøre. Ikke interessert. 

Havnet i depresjon osv, samme tralten man hører om, har ikke hatt fast arbeid, bare et par vikarjobber i kommunen og litt gjennom egen bedrift som jeg tjener svært lite på. Og det er 3 år siden jeg fullførte studiet.. Står bom fast. 

Jeg ser ikke for meg å holde på med noe. Ikke hvor jeg vil bo, hva jeg vil gjøre, hva jeg vil omgi meg med. Det eneste bildet jeg får i hodet er at jeg sitter på en terrasse og ser utover hagen min, hvor det er forskjellige trær, og en aldeles nydelig lukt fra all slags blomster. Og jeg er fredfull og vakker, har et lite smil om munnen og holder begge hendene rundt en kopp. Skjønner ikke helt hva underbevisstheten prøver å si meg, kanskje at jeg drømmer om sjelefred. 

Møtte en mann, han virket til å være svaret, og lovde meg et liv der 5% kunne bli 100%, for uansett om jeg ikke var i konkurransetoppen, så hadde han midlene til å forsørge oss i de tider jeg kanskje inne fikk inn penger. Og vi var på vei dit. Men så skjedde mange hendelser som forandret hans liv, og han kunne ikke lenger tilby dette. Jeg elsker mannen og vil uansett leve med han, men nå er jeg fortvilet igjen. 

Hvordan i heeelsikke finner man ut alt dette? Målet jeg hadde ble liksom bare plantet i meg, som fra oven, og ikke noe jeg bare valgte. Og hvert annet yrke jeg vurderer blir jeg uvel av å tenke på. 

Jeg står jo i jobber jeg ikke trives med nå, men har ikke akkurat lyst til å fortsette med det. Jeg er kreativ, følsom, og har mange gode egenskaper jeg vil bruke utenom på å si "vil du ha kvittering?". 

Har fått råd om å se på hva jeg er god i for å finne min nye lidenskap.Vel, jeg er egentlig "god i alt". Kan skrive, regne, føre budsjett, lage events, god med data og IT, kan bygge/snekre, lage mat, sy, synge, spille instrumenter, god til å lytte og snakke, og gjøre dette med få eller mange, kan lede og følge, snakker 2.5 språk (😂) osv osv. 

Jeg kan jo ikke bare gå som en hodeløs kylling og vente på at en ny lidenskap skal falle i hodet på meg. 

Anonymkode: 4fd26...caf

[AnonymBruker]

Vel. Hvilken utdanning har du? Blir litt vanskelig å gi deg råd når vi ikke vet hvor du står 😬

Anonymkode: 4bf38...3b5

[AnonymBruker]

Dette er på samme tid veldig enkelt og veldig vanskelig - hvis din første drøm ikke funker, så må du få deg en ny drøm.

Anonymkode: 4a1c0...29a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel. Hvilken utdanning har du? Blir litt vanskelig å gi deg råd når vi ikke vet hvor du står 😬

Anonymkode: 4bf38...3b5

Jeg vil anonymisere mest mulig. Studiet er ikke så velkjent, var bare 13 stk i mitt kull f. Eks. 

Det er en samfunnsnyttig utdanning, sånn i tilfelle det kan virke som noe privatskole-dritt, med tanke på konkurrering osv. 

Beklager at jeg ikke vil gå inn i detaljer. 

Anonymkode: 4fd26...caf

[AnonymBruker]

Kan du gjøre det du er interessert i som en hobby heller? Du må jo muligens bare jobbe med noe som ikke er din lidenskap, slik svært mange av oss gjør. 

Anonymkode: b92fc...5ca

[AnonymBruker]

2,5 språk

Anonymkode: f9fb6...a1d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er på samme tid veldig enkelt og veldig vanskelig - hvis din første drøm ikke funker, så må du få deg en ny drøm.

Anonymkode: 4a1c0...29a

Ja? Og jeg lurer på hvordan? 

Anonymkode: 4fd26...caf

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja? Og jeg lurer på hvordan? 

Anonymkode: 4fd26...caf

Det kan jo ikke vi si på så lite informasjon. Hvilke andre ting brenner du for? Eller ønsker å gjøre? Eller er det andre måter du kan få gjort det du opprinnelig ønsket, bare i annet format?

Anonymkode: 4a1c0...29a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan du gjøre det du er interessert i som en hobby heller? Du må jo muligens bare jobbe med noe som ikke er din lidenskap, slik svært mange av oss gjør. 

Anonymkode: b92fc...5ca

Jeg er ikke interessert i å drive med det lenger, har helt mistet interessen, og det har stilt seg i samme rekke som husarbeid, konfirmasjon til søskenbarn og tupperware-party hos naboen. 

Anonymkode: 4fd26...caf

[semperflorens]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja? Og jeg lurer på hvordan? 

Anonymkode: 4fd26...caf

Finne ut helt konkret hvordan den ideelle arbeidsdagen din ser ut, ikke faglig men ting som: vil du sitte på kontor eller vil du være ute, vil du være sosial (med kunder/brukere og/eller med kollegaer) eller vil du jobbe mest mulig alene, vil du ha faste arbeidsoppgaver eller vil du ha varierte oppgaver/jobbe prosjektbasert osv.

Og når du har funnet ut det, kan du finne ut hvilke yrker som passer til den beskrivelsen. På utdanning.no er det f.eks. beskrivelse av mange forskjellige yrker.

Du kan også prøve å tenke litt utenfor boksen. Hvis du f.eks. liker å skrive, kan det god hende at det finnes andre yrker enn journalist og forfatter hvor man skriver mye - et yrke hvor en av hovedoppgavene er å skrive rapporter eller bruksanvisninger kunne være et alternativ da.

Det finnes også interessetester man kan ta på bl.a. nav tror jeg? Google utdanning og interessetest, så finner du det nok.

[Knirke]

Svært få utdanner seg til det de drømte om som 5-åring, fordi 5-åringer mangler totalt kunnskap og innsikt i arbeidslivet. Det burde ikke komme som noen overraskelse at realiteten fortoner seg ganske annerledes enn drømmen. Samme med småbruksdrømmen, som jeg er sikker på at 90% av oss bærer på. Det virker så koselig utenfra, men det er beinhard jobbing fra morgen til kveld, og forsvinnende dårlig betalt.

Bruk hodet fremfor hjertet neste gang du skal velge yrke.

[AnonymBruker]

1 time siden, Knirke skrev:

Svært få utdanner seg til det de drømte om som 5-åring, fordi 5-åringer mangler totalt kunnskap og innsikt i arbeidslivet. Det burde ikke komme som noen overraskelse at realiteten fortoner seg ganske annerledes enn drømmen. Samme med småbruksdrømmen, som jeg er sikker på at 90% av oss bærer på. Det virker så koselig utenfra, men det er beinhard jobbing fra morgen til kveld, og forsvinnende dårlig betalt.

Bruk hodet fremfor hjertet neste gang du skal velge yrke.

Ja, jeg ville bli Indiana Jones da jeg var 5. Søkte faktisk på arkeologi, men kom ikke inn. Takk gud for det, jeg hadde ikke passet til det Ble jurist i stedet, laaaangt fra drømmen. Men nå er dette drømmen, jeg er superfornøyd med jobben og livet

Du må rett og slett finne en annen drøm. Sier som de over, hva liker du å gjøre? Jobbe ute? Inne? Kontor? Bruke kroppen? Kreativ? Liker du å skrive eller prate? Vil du jobbe med mennesker eller ikke? Osv.

Anonymkode: 98637...9be

[AnonymBruker]

Sier meg enig med personen litt ovenfor, du må velge med hodet, ikke med hjertet. Du kan ikke sitte og vente på at det skal komme et magisk kall fra oven, at alle stjernene skal stå på rekke, at det skal passe inn i et slags indre bilde med blomstereng og kaffekopp og føles 100% riktig. Forrige gang det gjorde det så gikk det tross alt ikke så bra, heller.

Lag en liste over ting du kunne tenke deg å drive med. Les deg opp på de forskjellige yrkene. Snakk med folk som har erfaring med yrket. Gjør den jobben det er å finne all informasjonen du trenger så du kan ta et best mulig valg.

Anonymkode: 185d3...6a9

[AnonymBruker]

Velkommen til arbeidslivet, sånn er det over hele fjøla. 

Anonymkode: 677f5...259

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til arbeidslivet, sånn er det over hele fjøla. 

Anonymkode: 677f5...259

Sånne kommentarer hater jeg. Jeg vil ikke være en sånn "jaja samma det"-person. 

 

Ellers takk for mange gode svar, jeg skal sette meg ned i helga og sjekke ut flere av rådene her. 

 

TS

Anonymkode: 4fd26...caf

[AnonymBruker]

2 timer siden, Knirke skrev:

Svært få utdanner seg til det de drømte om som 5-åring, fordi 5-åringer mangler totalt kunnskap og innsikt i arbeidslivet. Det burde ikke komme som noen overraskelse at realiteten fortoner seg ganske annerledes enn drømmen. Samme med småbruksdrømmen, som jeg er sikker på at 90% av oss bærer på. Det virker så koselig utenfra, men det er beinhard jobbing fra morgen til kveld, og forsvinnende dårlig betalt.

Bruk hodet fremfor hjertet neste gang du skal velge yrke.

Som sagt, jeg valgte aldri, det ble bare plantet inni meg. Kjente bare en enorm kjærlighet for faget i veldig mange år, tror det ble trigget av en nyhetssending. Satt med moren min og vi diskuterte hva vi så og jeg kjente litt sånn "jeg hører til der/i den type jobb". 

 

Anonymkode: 4fd26...caf

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånne kommentarer hater jeg. Jeg vil ikke være en sånn "jaja samma det"-person. 

 

Ellers takk for mange gode svar, jeg skal sette meg ned i helga og sjekke ut flere av rådene her. 

 

TS

Anonymkode: 4fd26...caf

Javel, det er greit. Men det er altså sånn i mange jobber. Smisking, sleiking, nepotisme og kameraderi har du nesten over alt. Det handler om at man må realitetsorientere seg litt om hva arbeidslivet er. Ofte er det ikke et hyggelig sted uansett. 

Anonymkode: 677f5...259

[AnonymBruker]

Du sier du ikke liker 95% av jobben din, men hva er det med de 5 siste prosentene du liker? Kan det være noe å bygge på? Kan du bruke noe av dette om du starter for deg selv? 

Ellers støtter jeg de som sier du å finne ut hvilken hverdag du ønsker. Siden du er "god på alt" bør du tenke på når det er du trives mest. Er det med snekring eller IT? Er det med å lede eller bli ledet? 

Også må man ta litt innover seg at arbeidslivet er mye "utenomdritt" som ikke har med selve jobben å gjøre. Du finner svært sjelden en jobb som er "100%". 

Anonymkode: c880d...dbd

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å forsøke noe helt annet. Det gjorde jeg, og fant min plass i arbeidslivet. Mer på grunn av trivsel og miljø enn arbeidsoppgaver egentlig, men uansett, jeg trives på jobb, selv om det var noe helt annet jeg trodde jeg skulle bli. Hele to ganger faktisk. 

Først utdannet jeg meg innen markedsføring. 

Moro det egentlig, men så fikk jeg veldig lyst til å bli sexolog. På grunn av personlige opplevelser og min kamp ut av noe vondt, som jeg vant, hadde jeg lyst til å hjelpe andre med det samme. 

Fantastisk spennende... helt til jeg skulle begynne å jobbe med dette. Ha praksis. 

Jeg fant fort ut at jeg absolutt ikke fikk en slik rolle som jeg hadde trodd. På kort tid fortvilete jeg veldig, og følte meg ulykkelig i hvor lite jeg kunne hjelpe folk. 

Mulig jeg var veldig uheldig, men det kom den ene etter den andre som ikke egentlig ville ha hjelp. Det var særdeles lite ønsker om å faktisk jobbe med sine utfordringer. En partner som antagelig hadde tvunget den andre med seg, og kun den som opplevde noe vanskelig var åpen for å diskutere det. Andre part virket å ha møtt opp under tvang, og med krav om å få det bekreftet at "Slik er det bare, min partner må akseptere det. Nå har jeg til og med vært med til sexolog, så nå kan vi legge dette dødt!". 

Jeg opplevde ingen vilje til å jobbe med utfordringer, av parten som veldig ofte var veldig urimelig. Eneste støtte og hjelp jeg egentlig kunne bidra med var å gi andre part forståelse i at dette var vanskelig. 

Jeg ble så fortvilet over å kun kunne forstå ene partenes fortvilelse, og stange akkurat like hardt mot uviljen til å jobbe med problemet som akkurat slik uvilje hadde ført dem (kun den ene egentlig) til å oppsøke sexolog. 

Det var gjerne ufattelig stor forståelse og vilje hos den som fortvilet forsøkte å redde forholdet, nesten uforståelig stor i forhold til hvordan andre part avfeide fullstendig. Det var også mye som egentlig var så enkelt å løse, så villig som ene var til å komme den andre i møte... OG LIKEVEL helt umulig å få til noe som helst, fordi andre part bare var på "Ikke interessert!" 

Til og med de som kom alene, på eget initiativ, ville egentlig bare ha bekreftet at de ikke var unormale, egentlig. Det de var ute etter var at jeg skulle si at dette var helt greit. Bare vær slik du! 

Så jada, man kan tro så feil om et yrke, og hvordan man skal bidra til noe bra. 

Jeg har til og med strøket dette fra min CV, så feil ble det for meg. Jeg ville heller ha et hull i min CV enn å noen gang få et eneste spørsmål om dette i jobbsammenheng. 

Så havnet litt tilfeldig der jeg nå er. Søkte egentlig alt mulig, litt i villrede og kanskje skam over hvor feil jeg hadde tatt. 

Jeg jobber egentlig ikke innen noe jeg har utdannelse i, men fant min plass. Trives godt. 

Erfaring er erfaring uansett om den ikke er så bra, til og med direkte skuffende, og det er ikke så farlig å ta feil egentlig. Man må bare løfte hodet igjen og forsøke noe annet. 

Jeg søkte på absolutt alt. Fikk jobb i nåværende bedrift. Trodde ikke dette ville være noe varig eller kjekt å jobbe med. Tok feil i det også jeg. På en bra måte denne gangen. Dette ble bedre enn jeg kunne forestille meg. 

Anbefaler deg å feie av deg at du tok feil, og bare gi hva som helst en sjanse. Du har tid til å finne din plass i arbeidslivet fremdeles... men det gjør du ikke ved å bare henge fast i at en ting ble feil, og ikke forsøke noe annet. 

Alle kan ta feil. Noen ganger er det man tar feil angående til og med positivt. Jeg takket ja til jobben i min bedrift med tanken "Må jo tjene penger, får holde ut til jeg finner noe bedre!" 

Det er 10 gode år siden, og jeg har flyttet litt på meg internt, men noe annet har jeg aldri følt for å søke. Jeg stortrives.

Anonymkode: 84061...8cf

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler deg å forsøke noe helt annet. Det gjorde jeg, og fant min plass i arbeidslivet. Mer på grunn av trivsel og miljø enn arbeidsoppgaver egentlig, men uansett, jeg trives på jobb, selv om det var noe helt annet jeg trodde jeg skulle bli. Hele to ganger faktisk. 

Først utdannet jeg meg innen markedsføring. 

Moro det egentlig, men så fikk jeg veldig lyst til å bli sexolog. På grunn av personlige opplevelser og min kamp ut av noe vondt, som jeg vant, hadde jeg lyst til å hjelpe andre med det samme. 

Fantastisk spennende... helt til jeg skulle begynne å jobbe med dette. Ha praksis. 

Jeg fant fort ut at jeg absolutt ikke fikk en slik rolle som jeg hadde trodd. På kort tid fortvilete jeg veldig, og følte meg ulykkelig i hvor lite jeg kunne hjelpe folk. 

Mulig jeg var veldig uheldig, men det kom den ene etter den andre som ikke egentlig ville ha hjelp. Det var særdeles lite ønsker om å faktisk jobbe med sine utfordringer. En partner som antagelig hadde tvunget den andre med seg, og kun den som opplevde noe vanskelig var åpen for å diskutere det. Andre part virket å ha møtt opp under tvang, og med krav om å få det bekreftet at "Slik er det bare, min partner må akseptere det. Nå har jeg til og med vært med til sexolog, så nå kan vi legge dette dødt!". 

Jeg opplevde ingen vilje til å jobbe med utfordringer, av parten som veldig ofte var veldig urimelig. Eneste støtte og hjelp jeg egentlig kunne bidra med var å gi andre part forståelse i at dette var vanskelig. 

Jeg ble så fortvilet over å kun kunne forstå ene partenes fortvilelse, og stange akkurat like hardt mot uviljen til å jobbe med problemet som akkurat slik uvilje hadde ført dem (kun den ene egentlig) til å oppsøke sexolog. 

Det var gjerne ufattelig stor forståelse og vilje hos den som fortvilet forsøkte å redde forholdet, nesten uforståelig stor i forhold til hvordan andre part avfeide fullstendig. Det var også mye som egentlig var så enkelt å løse, så villig som ene var til å komme den andre i møte... OG LIKEVEL helt umulig å få til noe som helst, fordi andre part bare var på "Ikke interessert!" 

Til og med de som kom alene, på eget initiativ, ville egentlig bare ha bekreftet at de ikke var unormale, egentlig. Det de var ute etter var at jeg skulle si at dette var helt greit. Bare vær slik du! 

Så jada, man kan tro så feil om et yrke, og hvordan man skal bidra til noe bra. 

Jeg har til og med strøket dette fra min CV, så feil ble det for meg. Jeg ville heller ha et hull i min CV enn å noen gang få et eneste spørsmål om dette i jobbsammenheng. 

Så havnet litt tilfeldig der jeg nå er. Søkte egentlig alt mulig, litt i villrede og kanskje skam over hvor feil jeg hadde tatt. 

Jeg jobber egentlig ikke innen noe jeg har utdannelse i, men fant min plass. Trives godt. 

Erfaring er erfaring uansett om den ikke er så bra, til og med direkte skuffende, og det er ikke så farlig å ta feil egentlig. Man må bare løfte hodet igjen og forsøke noe annet. 

Jeg søkte på absolutt alt. Fikk jobb i nåværende bedrift. Trodde ikke dette ville være noe varig eller kjekt å jobbe med. Tok feil i det også jeg. På en bra måte denne gangen. Dette ble bedre enn jeg kunne forestille meg. 

Anbefaler deg å feie av deg at du tok feil, og bare gi hva som helst en sjanse. Du har tid til å finne din plass i arbeidslivet fremdeles... men det gjør du ikke ved å bare henge fast i at en ting ble feil, og ikke forsøke noe annet. 

Alle kan ta feil. Noen ganger er det man tar feil angående til og med positivt. Jeg takket ja til jobben i min bedrift med tanken "Må jo tjene penger, får holde ut til jeg finner noe bedre!" 

Det er 10 gode år siden, og jeg har flyttet litt på meg internt, men noe annet har jeg aldri følt for å søke. Jeg stortrives.

Anonymkode: 84061...8cf

Så bra at du fant din plass. Kan jeg spørre hvilken bransje du er i? 

Anonymkode: 12f92...8d7