Blir stresset over at jeg er 22 og i livets "gullalder"

[AnonymBruker]

Blir så stresset over alle som sier at tiden går fort og fra 20årene går det bare nedover. Er det virkelig ikke noe å se fram til? Blir stresset over at jeg ikke føler at jeg "nyter" 20-årene.. Syns ikke det er så lett. Jeg er jo blitt voksen, men føler meg ofte som en tenåring enda..

Anonymkode: 3b1e6...adf

[Aragorn ll Elessar]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir så stresset over alle som sier at tiden går fort og fra 20årene går det bare nedover. Er det virkelig ikke noe å se fram til? Blir stresset over at jeg ikke føler at jeg "nyter" 20-årene.. Syns ikke det er så lett. Jeg er jo blitt voksen, men føler meg ofte som en tenåring enda..

Anonymkode: 3b1e6...adf

Ikke om du går rundt med en slik innstilling.

[AnonymBruker]

Jeg synes livet blir bedre og bedre. Blir straks 27.. er jo fortsatt relativt ung, men hadde aldri byttet ut livet jeg har nå for å være 17 igjen.

Ser ikke mørkt på å bli 40,50,60,70,80,90,100. Alle epoker har sin sjarm.. nå har jeg blitt mamma og ser livet i ett helt nytt lys.

som regel for man bedre økonomi, blir mer komfortabel med seg selv og hvem man er jo eldre man blir. 

Anonymkode: 806b6...bb5

[AnonymBruker]

20-årene var ikke min gullalder i hvert fall, brukte det tiåret på å faktisk bli voksen. Nå er jeg i midten av trettiårene, og elsker at det meste i livet er på plass. Ikke minst mtp økonomien, som jeg nå er svært avslappet til ift for ti år siden. Jeg er bedre trent nå enn før, og har en naturlig og god selvtillit jeg ikke hadde i tyveårene. Og en indre ro jeg tidligere ikke har hatt😊

Ikke stress med at "dette skal være den beste tiden i livet mitt", for statistisk sett er folk mer lykkelige når de er mer etablert. Og det blir du ikke av å stresse eller hige rundt etter ting. 

Anonymkode: 83092...90e

[AnonymBruker]

😂😂 22... gullalder. Huttetu. 22 er en dritklein alder. Ingen over 25 tar en seriøst, mange av vennene er fortsatt umodne og oppfører seg som 17åringer.... man stavrer rundt uten erfaring men masse meninger og tror man har svar på all verdens problemer.

Nei usj. Er nyss bikka 30 og syns livet ble myyyyye bedre når jeg kom opp rundt 27+.

Anonymkode: 62162...3b5

[AnonymBruker]

37 og livet blir bare bedre og bedre. Du har mye fint i vente. Bare å lene seg til ake og nyte

Anonymkode: 16cca...de0

[AnonymBruker]

Jeg føler meg mye bedre i en alder av 30 enn da jeg var 25. Selvtilliten er en helt annen. Før følte jeg at man måtte se perfekt ut, og siden jeg ikke er det slet jeg mye med dårlig selvtillit, og alle de dumme feil jeg ellers gjorde. Nå som jeg er 30 så erting helt anderledes. Joda sliter med hudproblemer, økonomi og whatnot, men med et helt annet perspektiv på livet. Så deilig å bli voksen på den måten.

Anonymkode: dec74...780

[herzeleid]

Hvis en stresser over at en føler en skulle vært i sin "gullalder" tenker jeg det kanskje ikke er den alderen en har det best i uansett. Det i seg selv kan jo være en god grunn til å ikke stresse over det

[Jentadi]

Livets gullalder er 40-årene, mener jeg. Bare vent og se. «Youth is wasted on the young». Ingen grunn til panikk, livet er langt og toppen er ikke nådd.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

😂😂 22... gullalder. Huttetu. 22 er en dritklein alder. Ingen over 25 tar en seriøst, mange av vennene er fortsatt umodne og oppfører seg som 17åringer.... man stavrer rundt uten erfaring men masse meninger og tror man har svar på all verdens problemer.

Nei usj. Er nyss bikka 30 og syns livet ble myyyyye bedre når jeg kom opp rundt 27+.

Anonymkode: 62162...3b5

Hva slags mennesker er det du henger rundt?.. Så klart tar alle en 22 åring seriøst, ingen merker da stor forskjell på en 22 åring og en 27 åring?.. Nå er jeg student så kanskje det er mer annerledes hos oss, men i vår vennegjeng er vi alt dra 19 til 40 og som sagt merker man da absolutt ikke forskjell på folk bare pga alderen, skal flere faktorer inn der....

Jeg elsket livet som 20-25! Var det perfekt? Nei. Stresset jeg over alt og ingenting? Ja. Var liksom om å gjøre å vokse opp, få utdanning, møte den riktige, å kjøpe hus og stifte familie osv var alltid på tankene og jeg glemte ofte å bare nyte livet der og da. Men livet blir ikke verre med årene, tenårene har sin sjarm, likt med 20 årene, 30 årene, 40 årene.... Det viktigste er bare å nyte her og nå og prøve å ikke stresse så mye om at alt skal være perfekt, du har ikke dårlig tid selvom det føles sånn. 

Anonymkode: b63fc...824

[AnonymBruker]

20-årene er det verste. Man er midt mellom å være tenåring og i ferd med å bli voksen og slite med å finne seg selv, hva man skal bli og i tillegg ha dårlig økonomi. Det er så mye man vil gjøre og drømmer, usunt kosthold osv osv. 
 

Jeg var deprimert i 20-årene pga det. Jeg var som deg og trodde at toppen var nådd i 20-årene og at det bare skulle bli verre. Jeg vurderte faktisk å ta livet mitt dagen før jeg fylte 30. Takk og lov for at det ikke skjedde, for da hadde jeg virkelig gått glipp av meningen med livet (fra mitt ståsted). Jeg er lykkelig, fått drømmejobben, trygg på meg selv, hus, mann og barn. Og god økonomi. 
 

Jeg nyter hver eneste dag. 

 

Anonymkode: 6093c...7b4

[AnonymBruker]

Husker begynnelsen på 20-årene som en urolig tid. Jeg var voksen, men samtidig uten livserfaring nok til å alltid forstå, eller være klar for, konsekvensene av hva jeg foretok meg. Så læringskurven var ganske bratt. Nærmere 30, hadde jeg lært mye, roet ned i forhold til fester, fått familie og følte en mye større ro. Nå er jeg 50, og kunne godt tenkt meg 30 årene en gang til. Men ikke 20 årene.

Uansett ingen grunn til å stresse. Ja, tiden går ofte fortere enn man tror, så det er om å gjøre å være tilstede i livet sitt og ikke uroe seg for alt og ingenting. At alt bare går nedover fra 20 år, forstår jeg ikke. Det er jo da man lærer å være selvstendig, gjør feil, retter opp og finner ut av hvordan det er å takle livet, på godt og vondt. Så jeg vil påstå at det er går oppover.

Anonymkode: 5c206...4fe

[AnonymBruker]

Glemte å nevne en annen viktig ting. Sexen blir også bedre i 30-årene😉 

Faktisk mye bedre!

Anonymkode: 6093c...7b4

[AnonymBruker]

Min erfaring er at 30-årene var fantastiske!!(mye bedre enn 20-årene), og 40-årene ser ut til å bli enda bedre😄 Bare nyt hele reisen ❤️

Anonymkode: cd80a...efb

[Energidronning]

1 time siden, Jentadi skrev:

Livets gullalder er 40-årene, 

kanskje, disse to faktorer bestemmer gullalderen: 

• økende kurve: mer erfaring, kunnskap, selvtillit, bedre økonomi osv. som regel økes med alderen...
• dalende kurve: helse, fysikk, utseende. 70-årene 80-årene osv kunne være beste så lenge en kan unngå store helseproblemer, beholde fysisk formen på kroppen og hjernen også. 

kurvene møtes på gullalderen? 

uansett hva du gjør, du kan ikke stoppe den dalende kurven helt, bare bremse. 

Endret 26. juni 2020 av Energidronning

[AnonymBruker]

henger meg på hva mange andre sier: Jeg er nå i slutten av 30 årene og har hatt noen virkelig fine år- Jeg var penere og i bedre form da jeg var 22, men nå har jeg et liv jeg gleder meg over hver dag. Har en karriære jeg gleder meg over, tjener godt med penger, har en fantastisk samboer, gode venner og er komfortabel i egen kropp.

20-årene var preget av høye topper og dype daler, lite penger og rådløshet. Jeg gjorde meg mange dyrkjøpte erfaringer i 20årene som utdanning som ikke ga noe jobb, et mislykket forhold, mye flytting rundt og prøvde masse forskjellige ting som gjorde at jeg fant ut hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Alt dette gjør at jeg er sikker og trygg på at jeg vil være her jeg er nå, og jeg vet at gresset ikke er grønnere på andre siden når det gjelder ting som kjæreste eller jobb.

Anonymkode: 5913a...79b

[Gjest AnnaW]

30 årene er best, mer selvtillit og gir mer faen i å innrette seg etter andre...bedre økonomi og etablering fasen er ferdig;)

[Energidronning]

ungdom: mye kaos, spennende! energi. 

senere: etablert og moden, effektiv og alt går strukturert etter planen, men høres litt kjedelig ut, spesielt om man har faste rutiner. 

vet ikke hvilken er bedre egentlig? 

[AnonymBruker]

Ja, det er viktig at du utnytter denne tida. Livet er rimelig "kjørt" når en bikker 30.

Anonymkode: c26d4...888

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvorfor 22 blir ansett som en "gullalder", men sjarmen med begynnelsen av 20-årene er vel at man er energisk og optimistisk. Man har vel sjelden så altfor mye ansvar som tynger enn ned (enda). Jeg studerte frem til jeg var 24, så dagene var fulle av studier, venner, deltidsjobber, fester, faglig innhold, trening, turer på byen. Hver helg var det fest med masse nye bekjentskap. Veldig gøy. På den andre siden bodde jeg i kollektiv og var alltid blakk. Det var masse press på Universitetet, så jeg var alltid på gråten. Men det er de gøyeste og mest innholdsrike årene av mitt liv og jeg ville ikke byttet det for noe! Kos deg, du blir fort nok voksen

Anonymkode: 0e8fd...1b6