Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har jobbet på samme sted i 12 år., i en bolig for mennesker med utviklingshemming. Begynte uten noe erfaring i yrket, men har tatt en relevant bachelorutdanning, for kort tid siden.

Etter at jeg ble ferdig utdannet har jeg følt mer og mer at jeg vil bytte arbeidssted. Vi er svært få med min utdannelse, og jeg savner et fagmiljø. Jeg er lei av å jobbe i kommunen med svært lite midler. Arbeidsstedet er kaotisk, både i lokalet og i rutiner.

Men jeg syns det er vanskelig å gå når jeg har vært der så lenge. Jeg er så godt kjent med alle kollegaer og personene som vi yter tjenester til. Det føles som familie nesten. Jeg har elsket jobben min i mange år.

Jeg har ikke tall på hvor mange med min utdanning som har sluttet opp igjennom årene. De som er igjen, og har jobbet der i alle år, er assistenter eller utdannet fra videregående. Masse gode folk. Men lite fagmiljø.

Det er i tillegg mange ansatte i små stillinger, og vanskelig å få beskjeder rundt til alle. Jeg føler at vi jobber med brannslukking og å holde hodet over vannet hele tiden. Jeg drømmer om en jobb der jeg kan jobbe med de samme folka hver dag, der vi kan bli enige om hvordan vi skal gjøre ting, og ting faktisk  blir gjort. Ulempen for meg er at jeg da må over på dagjobb i skole eller bhg, og jeg trives ikke i dagjobb 8-16 hver dag. Jeg elsker turnuslivet. 

Høres det ut som jeg bare bør hoppe i det og bytte? Eller skal jeg bli å kjempe for å få det bedre på jobben?

Anonymkode: fc419...785

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i en relativt lik  situasjon som deg i fjor, da var jeg dritt lei.

Jeg hadde jobbet på samme sted i nesten 13 år, jobbet meg oppover og tatt en relevant bachelor underveis. I 1,5 år hadde jeg tenkt å bytte enten jobb eller arbeidsplass, men jeg slet så med følelsene omkring å dra fra alle menneskene rundt meg (jobbet som pedagog i bhg). Man blir en familie og man føler man sviker dem om man velger å slutte, både barn, foreldre og kollegaer. Vi hadde et veldig god arbeidsmiljø. Tilslutt måtte jeg bare gå videre, jeg hadde ikke mer å gi og søkte meg til en annen bhg. 

Jeg gikk fra fast stilling til ett års vikariat. Skummelt, da jeg både har hus og familie. Men, likevel var det et helt riktig valg, angrer ikke ett sekund! Men selv om jeg trives godt der, så er jeg like lei. Det var sunt for meg å bytte for å utelukke at det var selve arbeidsplassen og ikke noe annet. Er SÅ forsynt med å jobbe i bhg, og ser etter noe nytt hver dag.

Jeg har studert noe annet på si dette året her siden jeg var så mektig forsynt i fjor, så jeg håper jeg finner noe spennende snart :) 

Hvis jeg var deg vikle jeg byttet. Jeg gikk lenge å trodde ting skulle bli bedre, noe det ikke ble, men det handlet om meg selv. Jeg var klar for å bevege meg videre og få ny input. Kanskje du også er det?

men samtidig vokser ikke jobber på trær nå, så belag deg på at prosessen kan ta tid. 

Lykke til! :) 

 

Anonymkode: a3f99...e3b

AnonymBruker
Skrevet

Tusen takk for langt og godt svar. :) Har du savnet den gamle jobben? Barna og kollegaene? 

Jeg tror det rette valget er å skifte jobb, men samtidig så skummelt... Tenk om jeg mistrives. Tenk om jeg savner dem. Egentlig tror jeg ikke jeg vil det. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg tenker sånn.  Jeg angrer sjeldent på ting. Men jeg er nok ganske redd for å mislike den nye jobben. Jeg liker ikke å være ny. Jeg er hun som har vært der i årevis og vet og kan alt. Hun folk spør. 

Og så er det spørsmålet om hva slags sted jeg vil jobbe. Jeg har mange muligheter som vernepleier. En annen bolig? Dagsenter? Spesialavdeling på skole? Støttepedagog i bhg? Psykiatri? Rusomsorg? Saksbehandler?

Jeg tror jeg skal gi det litt tid til, men følge nøye med på arbeidsmarkedet. Og kanskje tanken om at jeg er på vei bort kan gi meg litt ro?

Anonymkode: fc419...785

Skrevet

Hei! Jeg tenker du bør hoppe i det, skjønner godt du savner et fagmiljø (jeg kunne ikke vært uten mitt). Egen erfaring er at tanken om å skifte jobb tar større og større plass, tror ikke du skal håpe på ro..! Når du først har valgt å ta utdanning er dte etter mitt syn lurt å skifte beite, er du heldig får du et års permisjon fra jobben du har? Da har du en retrettmulighet om du skulle angre. 

 

Masse lykke til! 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...