Gruer meg til 30-års dagen min

[AnonymBruker]

Jeg ble alvorlig syk i slutten av tenårene og tilbragte mesteparten av 20-årene mine på sykehus. Forståelig nok mistet jeg de fleste vennene mine etter mange år med lite kontakt. 

Jeg har et par venner som heldigvis er gode. 3 personer. Jeg har alltid vært veldig sosial av meg og hadde mange venner før jeg ble syk. Jeg føler sykdommen tok fra meg langt mer enn helsen min. Den tok fra meg sosiallivet jeg elsket. Fortsatt har jeg perioder hvor jeg er sengeliggende og jeg kan ikke gå særlig lange avstander uten å måtte sette meg ned. Toppturer og trening som var lidenskapen min måtte vike for medisiner som gjør meg sløv og har stygge bivirkninger. Og en fysisk helse som ikke likner noe. Jeg er 29 år, men føler meg som en 80-åring. Jeg har lite kapasitet og klarer lite fordi helsen svikter fort. 

Jeg er begynt å bli bedre, men jeg kjenner på et dypt savn. Et savn etter å ha mange mennesker rundt meg slik jeg hadde før. 2 av mine tre venner er avholds og drar ikke på fester. 

Jeg vet det høres banalt og bagatellmessig ut, men jeg gruer meg til å bli 30 år. Jeg drømmer om å kunne ha en fest. En skikkelig fest hvor jeg bare kan ha det gøy med hyggelige folk. Samboer maser om at jeg må planlegge bursdagen min snart, men det gjør bare vondt. Jeg har 1 venn som ville dukket opp. 

På grunn av helsen er det vanskelig å treffe nye mennesker. Jeg gråter og er lei meg for det sykdommen min har frarøvet meg. Den tok 20-årene mine og den tok den tiden man skal leve, kose seg og ha det gøy. Jeg føler jeg har mistet noe elementært som de fleste andre har. 30-årsdagen min er blitt et slags symbol på alt jeg har mistet. Jeg skulle ønske jeg kunne ha et stort besøk med musikk og godt humør... Det høres teit ut... Jeg vet ikke hva jeg vil med dette... Jeg føler meg elendig. Samboer foreslår å invitere sine venner, men det tror jeg bare hadde fått meg til å føle meg enda mer ensom og mislykket. Jeg kjenner jo selvsagt hans venner og, men de er likefullt hans venner fra før vi møttes... Det blir ikke helt det samme...

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Trengte bare å si det til noen. 

Anonymkode: 2862a...0ab

[AnonymBruker]

Jeg har 2 venner som er «mine» venner, resten tilhører samboer. Men de som «tilhører» samboer er likefullt fine folk, som ønsker meg det beste, og sånn er det nok for deg også. 
 

Planlegg en hyggelig 30 årsdag, på de premissene livet ditt tillater akkurat nå. Prøv å gjør det mindre høytidelig evt. Hvis det er nå på sommeren så inviter til grilling feks! 
 

Skjønner deg veldig godt, men prøv å ikke steng helt av, selvom livet ikke er optimalt nå. Lykke til!❤️

Anonymkode: d37b1...543

[AnonymBruker]

Det er mange som ikke har hatt venner eller samboer i løpet av 20 årene og må feire 30 års dagen sin alene dessverre. Du har minst 1 venn og samboer som vil feire deg. 

Anonymkode: c27c4...4c5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, har ikke en hel flokk med venner selv. Så du må vite at du ikke er alene om å føle deg ensom. Det er veldig mange som gjør det, bare ikke fullt så mange som snakker høyt om det. 

Håper du i hvert fall finner på noe hyggelig på 30-årdsagen din. Det trenger jo ikke være all verden, selv om jeg det virker som du savner litt større forsamlinger.

Du sier at du begynner å bli bedre fra sykdommen. Kanskje du kan prøve å melde deg på noe mer på fritiden, og treffe litt flere mennesker sånn? Eller blir det også vanskelig?

Uansett, gjør ditt beste og prøv å sett pris på fine øyeblikk. Du er heldig som har en samboer som forhåpentligvis er glad i deg, det er vi mange som savner. Så håper jeg du føler deg litt mindre ensom etter hvert ❤️

Anonymkode: 9df23...662

[AnonymBruker]

Hva med å invitere familie? Søsken, søskenbarn med kjæreste osv, i tillegg til samboers venner? Eller bare lage en kjempefin dag sammen med kjæresten? Gå på en dyr restaurant, drikk champagne og se på solnedgangen, eller hva du nå ville gjort. Å bli 30 er ikke noe annerledes enn å bli 29 eller 31. Det er et tall i rekken. 

Anonymkode: f460e...60a

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn i fjor, da jeg fylte 30. Har en lik historie som deg, med mye sykdom og sykehus. Har få venner igjen nå. Valgte å bruke 30-årsdagen min sammen med samboer, og lagde en fin dag for oss to i stedet for å lage fest. Det ble en veldig fin dag ❤️ Håper du også får en fin bursdag, og at du klarer å gjøre noe som du liker. 

Anonymkode: 951fa...559

[Frøken888]

Jeg har ei god venninne og resten er bekjente eller samboersvenner. Jeg feiere alle år med den ene venninna mi, så tar de bekjente med andre og samboers venner tar med noen. I år kommer ikke bestevenninna mi så jeg har vel egentlig ingen ordentlig venner som kommer. Alikvel så kommee det 15 mennesker som vil feire dagen med meg. Vi skal grille, drikke (ikke alle drikker) og kose oss med hagefest. Det er du selv som velger å gjøre alt negativt eller se positivt på det.

Du kan velge å være sosial, og treffe andre mennesker eller sitte hjemme å syns synd på deg selv. Så klart inviterer du til fest og forandrer innstilling. Kanskje du får nye venner i samme slengen 😊

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke flust med venner, men det plager meg ikke så veldig mye. Jeg setter pris på de få jeg har. Kvalitet fremfor kvantitet tenker jeg. Ikke er jeg så veldig sosial av meg heller. 

Jeg fyller også snart 30 år, og skal bare invitere nærmeste familie på middag. 

Feirer sammen med mannen i mitt liv, vi skal ta en langhelg på et fint hotell på Vestlandet. Jeg skal nyte utsikten over naturen, spise god mat og vin, gå på spa og bare kose meg gløgg ihjel. Vurderte en fest en periode for mine venner og mannen sine, men innsåg raskt at en weekend var å foretrekke fremfor fest. Syns det er slitsomt med fest og fyll. 

Nå forstår jeg at dette er ekstra sårt for deg som har mistet så mye av livet ditt til sykdom. Sender deg en god klem og håper du får en fin feiring uansett 💜

Anonymkode: a8c26...6d9

[AnonymBruker]

Feit med de nære du har, en trenger ikke stor fest.. kjipt å høre at du har vært syk. Men prøv å se framover og gjør det beste ut av dagene som kommer. Du kan fortsatt få mange gode venner i framtiden 

Anonymkode: 956d2...e7e

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg også til denne dagen. 

Mest fordi familien min gjerne ville være med på festlighetene, og de ville da fort forstå at......jeg er venneløs. Jeg løste det ved å si at jeg ikke orket noe stor feiring på selve dagen, men at jeg heller feiret senere. Så løy jeg om at jeg og "en venninne" som fylte 30 noen mnd etterpå feiret sammen. Var bare løgn alt sammen og jeg feiret aldri. 

Anonymkode: c7d38...041

[AnonymBruker]

Aldri feiret noe bursdag selv i voksen alder, så tenker ikke på det selv. Er over 40år selv, pleier kjøpe meg noe god mat selv den dagen. Kanskje IS eller kakestykke 🙂 

Viktig å feire seg selv, men er ikke viktig for meg.

Anonymkode: b06f9...475

[AnonymBruker]

Hvor bor du? Legg ut en annonse på facebook eller noe  og søk etter andre som blir 30 men som ikke har mange venner, lag et samla 30 årsslag og fest ivei. 

Anonymkode: fdeaf...2f3

[Gjest Warrior]

Skjønner du gruer deg men du kan jo gjøre det til en fin dag sammen med dine nærmeste. 

Vet ikke om det er noen trøst men min 30 årsdag ble på en måte ødelagt. Ble 30 i år. Jeg gledet meg til en skikkelig feiring. Sånn ble det ikke. Det var før korona så ikke det som ødela feiringa. Det var det helvetes psykiske som jrg sliter med som ødela og aggresjon. Var så langt nede og hadde vært det i flere måneder, hadde så fæle tanker, var rasende og knuste så noen som skulle feire sammen med meg reiste hjem, og andre måtte bare være hjemme for jeg klarte ikke noe feiring. Endte med at jeg spiste litt kake med de jeg bodde med ellers trakk jeg meg unna å satt alene. Så det var min 30 årsdag. 

Du kan få en fin dag selv om det ikke blir noe stor feiring. Jeg ødela min dag.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor bor du? Legg ut en annonse på facebook eller noe  og søk etter andre som blir 30 men som ikke har mange venner, lag et samla 30 årsslag og fest ivei. 

Anonymkode: fdeaf...2f3

Dette er tøft gjort, men kan bli en kalddusj hvis man ikke får napp. Blottlegge at man ikke har venner og så er det ingen som responderer. 

Og jo, det har skjedd. Var ikke så lenge siden jeg leste på nettet om en mann som hadde stått frem som ensom i lokalavisa med bilde og alt. Ønsket seg venner, kontaktinfo var lagt ut. En tid senere var han igjen i avisa, men da for å fortelle at ingen hadde tatt kontakt med han. Trist.

Anonymkode: c7d38...041