Det å ikke trives i mammapermisjon

[AnonymBruker]

Flere som ikke trivdes i sin mammapermisjon? Jeg hadde en veldig slitsom permisjon med mitt andre barn. Jeg utviklet angst og nå som jeg tenker tilbake på den tiden så er det som om jeg var en annen person. Det føles så fjernt alt sammen. Flere som har hatt det slik, og kom dere dere noen gang tilbake til deres gamle jeg? Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg overlevde dagene. 
 

Nå er det ca 6 mnd siden men jeg sliter fortsatt med at jeg ikke takler stress så godt, jeg grubler mye, og er redd for angsten jeg hadde. Kan ha litt tendenser nå også, men ikke så ille som før. Jeg føler meg fortsatt annerledes enn før jeg fikk det andre barnet, tåler mye mindre avalt egentlig. 

Anonymkode: c7310...550

[AnonymBruker]

Jeg hadde en utrolig slitsom mammapermisjon med nr 2, mest pga kolikkbaby som hatet alt av bilstol og vogn, og at jeg måtte levere og hente nr1 i barnehagen hver dag som er 15 min kjøring hver vei. Far pendler og er vekke totalt 10 timer hver dag. Når det endelig løsnet litt med baby så kom korona og jeg måtte møte behovene til begge to i ti timer hver dag. Når karantenetiden var ferdig begynte jeg på jobb igjen. Så det er jeg litt lei meg for egentlig, at jeg ikke koste meg i permisjon. Men pappapermisjonen har så langt vært veldig bra☺️🙏🏼 

Anonymkode: d1b66...b9f

[AnonymBruker]

Jeg takla det virkelig ikke. Kunne høre andre sa at det var kjedelig. Altså, KJEDELIG?! Det var full spiker døgnet rundt, byssing/trilling i timevis/kunne aldri sette meg ned/gå på do når jeg trengte osv... Det var generelt bare gråt og minimalt med søvn både for barn og mor... Jeg har aldri vært så sliten og raste ned i vekt. Ble rett og slett sjuk og møtte veggen da jeg startet på jobb igjen... Fungerte virkelig ikke. Nå er dette ca 4-5 år siden, og jeg kjenner meg som meg selv nå. Men jeg tør ikke få flere...

Anonymkode: 49c3d...557

[AnonymBruker]

Høres ut som et vanlig "problem" for de som får krevende babyer. Sikkert vanskelig å kose seg med en baby som er misfornøyd store deler av døgnet. 

Anonymkode: a4c33...10d

[Milli94]

Jeg er i permisjon nå med tvillinger og jeg er UTSLITT 🥵 Har lenger perm siden det er to stk og har 8 mnd igjen. Håper det letter seg snart da begge to er klistremerker babyer som vil underholdes til en hver tid og sover kun 30 min av gangen i vogn som må trilles. 
 

Vi koser oss veldig når far er hjemme eller jeg har besøk, men pga korona har det vært lite besøk.. 

[AnonymBruker]

Hadde en tung fødsel, med vondter i ettertid. Første barnet, mye stress, amming som ikke fungerte, pumping å styring døgnet rundt, så kom kolikken, og det ballet på seg hele tiden, alltid noe. Slappe av å kose seg med pernisjon ble det ikke. Sykemeldt etter permisjon i ett år, og hadde hun hjemme da og. 
Nå er hun over 3, og jeg kjenner jeg begynner å komme meg. Møtte veggen tror jeg oppi alt, men rakk aldri kjenne helt etter. Sliter fortsatt med utmattelse og litt angst som kommer og går. Er fortsatt ett tiltak å komme seg ut. Gleder meg til å bli 100% igjen. Regner med det kommer🙂 

Anonymkode: 5385f...bea

[AnonymBruker]

Jeg hata det. Baby som verken sov dag eller natt, som hatet vogn, bæretøy og bilstol, og ville helst bæres i armene hele dagen. Legg på å bo timesvis unna nærmeste nettverk i tillegg til en mann som pendlet og var mye borte, og heller ikke stilte opp i det hele tatt (viste seg at han hadde en depresjon, men det visste vi ikke da). Pføy! Fikk fødselsdepresjon, men med like deprimert mann hjalp det så lite at han ble hjemme med meg de siste månedene da jeg ble sykmeldt. 

Gutten min blir enebarn, jeg dør om jeg må gjennom det der igjen.

Anonymkode: 4562b...922

[AnonymBruker]

Det var ensomt og slitsomt. 

Anonymkode: 4556e...c27

[AnonymBruker]

Husker bare at jeg gikk som en zombie rundt nabolaget runde etter runde, med baby i bæresjal. Telle til 10 utallige ganger, for å ikke klikke helt når baby skrek på 4 timen. 
 

Lettet litt rundt 6-7 mnd. Men da var han over alle hauger og skapte kaos. Elsker han altså! Men permisjon er ikke for meg.

Anonymkode: 010b8...7e1

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig snill baby som sover mye fremdeles, og er ikke mer krevende enn jeg syns hen bør være. Men jeg hater å være i permisjon alikevel. Det er ensomt og intetgivende. Savner jobben og kollegaer masse, sosialt samkvem, holder på å utvikle depresjon igjen tror jeg. Vil bare sove hele dagen til resten av familien kommer hjem.

Hater å trille tur, orker ikke barselgruppe o.l. siden jeg er ganske mye eldre enn de andre jeg vet har fått barn her pluss at en kronisk sykdom har forverret seg etter fødsel. Krysser bare fingrene for at jeg ikke blir så deprimert som i tidligere permisjoner. 
 

Skal være hjemme ett år til.....

 

Anonymkode: c64e7...1fa

[AnonymBruker]

7 hours ago, Milli94 said:

Jeg er i permisjon nå med tvillinger og jeg er UTSLITT 🥵 Har lenger perm siden det er to stk og har 8 mnd igjen. Håper det letter seg snart da begge to er klistremerker babyer som vil underholdes til en hver tid og sover kun 30 min av gangen i vogn som må trilles. 
 

Vi koser oss veldig når far er hjemme eller jeg har besøk, men pga korona har det vært lite besøk.. 

Hvorfor er ikke far også hjemme? Er ikke meningen at du skal ta deg av to alene, etter de første 17 ukene kan dere fortsatt dele på fellesukene. Har også to og føler vi aldri får gitt de nok siden vi ikke er fire personer 😛

Anonymkode: 1fd31...2d2

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takla det virkelig ikke. Kunne høre andre sa at det var kjedelig. Altså, KJEDELIG?! Det var full spiker døgnet rundt, byssing/trilling i timevis/kunne aldri sette meg ned/gå på do når jeg trengte osv... Det var generelt bare gråt og minimalt med søvn både for barn og mor... Jeg har aldri vært så sliten og raste ned i vekt. Ble rett og slett sjuk og møtte veggen da jeg startet på jobb igjen... Fungerte virkelig ikke. Nå er dette ca 4-5 år siden, og jeg kjenner meg som meg selv nå. Men jeg tør ikke få flere...

Anonymkode: 49c3d...557

Kjedelig betyr ikke det samme som "sitte og glo og ikke ha noe å gjøre på". Kjedelig er mangel på rett type stiumli. Jeg kjedet ræven av meg i sommerjobben jeg hadde som student, selv om jeg løp som et pisket skinn hele dagen og ryddet av bord. Og jeg kjedet meg halvt ihjel i mammapermen, selv om jeg ikke fikk satt meg ned et sekund annet enn for den jævla ammingen. 

Anonymkode: f5c61...ddc

[AnonymBruker]

Jeg hatet mammapermen. Rett og slett. Jeg får fremdeles lyst til å myrde folk når de ber nybakte mødre nyyyyyte denne fantastiske, magiske tiden, og huske på at de ALDRI får den igjen.. 

Jeg hadde en ekstremgulper. Han gulpet og gulpet og gulpet og gulpet, og jeg holdt på å bli gal av å måtte skifte klær på meg og ham og vaske gulp av gulv og møbler (gulpeklutene hadde ikke sjangs), og vaske klær. Vi kom oss ikke ut av huset for det var så mye gulping. 

Så ville han ikke sitte i sjal, og ikke faen om han skulle ligge våken i vognen, så det var uaktuelt å komme seg ut annet enn når han sov. Når han var våken skulle han ikke ligge alene et sekund, han skulle bare bæres og bæres i armene mine, mens jeg gikk og gikk og gikk. 

Babysang utegikk - vanskelig å komme seg ut døren, og de to gangene vi klarte komme oss dit i rett tid, endte jeg opp med å gå i gangen utenfor og bære og bære og bysse på en hylende unge.. Samme med barselgrupper og turlag-turer. Ingenting ble noe av. 

Jeg var aleine hele dagen, og talte sekundene til mannen kom hjem. Jeg hatet det, hatet det hatet det.. Jeg kjedet meg noe så intenst og forjævlig, og var så lei av å være fanget i eget hjem og bare måtte gå og gå og gå, ikke få gjort noe som helst for jeg måtte bære ungen hele tiden i armene, klesvasken, gulpingen, hylingen. 

Jeg er gravid igjen nå, og kvier meg som en hund Jeg har mest lyst til å spole frem til ungen er to år.. 

Anonymkode: f5c61...ddc

[Milli94]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er ikke far også hjemme? Er ikke meningen at du skal ta deg av to alene, etter de første 17 ukene kan dere fortsatt dele på fellesukene. Har også to og føler vi aldri får gitt de nok siden vi ikke er fire personer 😛

Anonymkode: 1fd31...2d2

Han ble veldig syk kort tid etter at jeg ble gravid. 
Må være mye på sykehuset og pga korona har han ikke fått noe "perm" (Han har ikke korona altså, men dem er redde for at han skal bli smittet om han farter rundt) 

Er heldigvis hjemme nå og skal være hjemme en stund før neste operasjon. Men desverre pga helsa får han ikke hjulpet meg så mye, men han står virkelig på 🙏🏽
Utrolig lei og vond situasjon, men jeg klarer meg alene og får hjelp av moren, svigermoren og søsteren min! Men kjenner at jeg er sliten.

Vi tilbringer dem varme dagene i plaskebassenget😅

[AnonymBruker]

Hadde nok en liten fødselsdepresjon og hadde utviklet stress angst 9mnd r før ungen kom.  Så permisjonen var ikke særlig hyggelig, kjedet og stresset livet av meg. Var en sann glede å komme i jobb etter 7 mnd, men permisjon fra barnet var 10-14 mnd var ganske så hyggelig. 

Men skal ikke ha en til unge, klarer ikke tanken på det. Har brukt 4 år bare å føle meg som meg selv igjen.  

Anonymkode: c3bfd...1e9

[AnonymBruker]

Hadde baby som sov normalt, og ikke var slitsom. Var hjemme 2 år. Kjedet meg, på den måten at jeg savnet miljøet på jobb og voksenkontakt, og å snakke om andre ting enn babyrelaterte tema. Blomstret opp da jeg begynte på jobb igjen. Men veldig glad i ungen min, altså. 

Anonymkode: 0c3e1...f89

[AnonymBruker]

Disse følelsene om å ikke trives i mammaperm har jeg følt på en stund nå. Det var egentlig litt godt å lese at det er fler som er i eller har vært i samme situasjon. Har ingen jeg føler jeg kan si noe sånt til som vil forstå. Jeg elsker babyen min men det er forferdelig tungt med kolikk, en mann som er utilgjengelig hele våkentiden til baby, sover dårlig og helst med pupp i munn, vogn, bil  og bæretøy er det bare å glemme. Jeg er fryktelig sliten, men det blir vel enklere en dag håper jeg. 

Anonymkode: 3704d...a20

[AnonymBruker]

Har egentlig en ganske normal og grei baby, og en super far som tar mer enn sin andel jobb. Det har bare vært noen uker, men jeg kan ikke si jeg koser meg. Dagene går jo, men jeg får litt spader av å være så bundet hele tiden, og har også fått litt angstplager av at hn skal skrike og være utilpass hele dagene og nettene. Merker at mindre søvn tærer på overskuddet. Håper det blir bedre når dagene ikke bare dreier seg om pupp-gråt-bleier-søvn-stimuli, og vente på at far skal komme hjem slik at jeg får litt tid alene. Sliter også med tankene på at morsfølelsen ikke har kommet enda, selv om jeg vet det er normalt at det kan ta litt tid. Blir vel en samtale på helsestasjonen til uka tenker jeg, bare for å forebygge at vanskene setter seg og få luftet litt. 

Anonymkode: 6e8c5...363

[AnonymBruker]

Ta dere sammen damer! Fy fader til noe syting! Dere er utrolig heldige som får betalt mammapermisjon i dette landet! Skulle fader meg skamme dere alle sammen! 
 

Anonymkode: 5947a...c5a

[Milli94]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta dere sammen damer! Fy fader til noe syting! Dere er utrolig heldige som får betalt mammapermisjon i dette landet! Skulle fader meg skamme dere alle sammen! 
 

Anonymkode: 5947a...c5a

Enten er du en mann eller ei skikkelig merr 😅 

En dag kan det hende du sitter i samme situasjon med dem samme følelsene, enten om du er mann eller kvinne.

Om ikke du opplever det, så kanskje du får ei datter eller sønn som kjenner på denne tilværelsen, og da håper jeg du er god og støttende, og at han eller henne ikke får denne kommentaren slengt etter seg når dem deler følelsene sine. 

 

Ja, vi er veldig heldige. Vi er heldige generelt som bor i dette landet, betyr ikke at livet alltid er en dans på roser uansett. 
 

Åpenhet kan føre til mye bra, og da trenger vi ikke anonyme nettroll som prøver å trykke det ned !