Mamma med borderline

[AnonymBruker]

Jeg er overbevist om at moren min har borderline personlighetsforstyrrelse. Hun har gode og dårlige perioder, og nå er hun i en svært dårlig periode. Det ødelegger forholdet vårt, og jeg skulle ønske det var en måte jeg kunne få henne til å innse hvor toxic hun er i relasjonene sine. 

Hvordan kan jeg hjelpe mamma, og redde forholdet vårt, når hun ikke selv innser at hun er problemet?

Anonymkode: d8029...d56

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du mener hun har borderline?

Anonymkode: 18d43...6b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva er grunnen til at du mener hun har borderline?

Anonymkode: 18d43...6b7

Et eksempel er jo at hun ringte meg kl. 23 her en kveld, og jeg skrev at jeg holdt på å spise så jeg kunne ikke snakke da. Morgenene etter våknet jeg til en melding hvor hun skrev noe sånt som "du vet at jeg er sykemeldt. Jeg kan ikke ha det sånn at du ikke svarer meg, jeg blir dårlig av dette. Ha et fint liv i sommer, og ring meg når du føler du har bruk for meg". 

Det er mye guilt trips, og hun er veldig opptatt av hvordan hun har det (hun har det alltid tungt) og man føler egentlig at man må trå på glass rundt henne. 

Anonymkode: d8029...d56

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et eksempel er jo at hun ringte meg kl. 23 her en kveld, og jeg skrev at jeg holdt på å spise så jeg kunne ikke snakke da. Morgenene etter våknet jeg til en melding hvor hun skrev noe sånt som "du vet at jeg er sykemeldt. Jeg kan ikke ha det sånn at du ikke svarer meg, jeg blir dårlig av dette. Ha et fint liv i sommer, og ring meg når du føler du har bruk for meg". 

Det er mye guilt trips, og hun er veldig opptatt av hvordan hun har det (hun har det alltid tungt) og man føler egentlig at man må trå på glass rundt henne. 

Anonymkode: d8029...d56

Hvor gammel er du? 

Anonymkode: 76a6f...e68

[AnonymBruker]

Huff, det minner litt om moren min, selv om hun kanskje ikke er så ekstrem.. men kan gi meg guilt trips og gråte fordi jeg ikke har svart ofte nok, hun tenker veldig svart-hvitt om alle rundt seg, har kommet med "løgner" for at man skal synes synd på henne (eller vise at man er glad i henne, kom bl.a. med en løgn om at hun hadde kreft da jeg var 10 år). Jeg tror også hun kan ha borderline eller en annen personlighetsforstyrrelse. 

Har egentlig ingen råd til deg, annet enn å  være så trygg og tilfreds med deg selv at du ikke kan bli såret av henne. Jeg er litt følelseskald når jeg er med mamma, men jeg har det generelt bra og blir ikke så preget av hennes guilt trips. Det er ikke mye man kan gjøre for å forandre andre, om de ikke ønsker forandring selv. Jobb med deg selv for å ikke bli så påvirket av henne😊 stor klem fra en i lignende situasjon

Anonymkode: cc81d...888

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff, det minner litt om moren min, selv om hun kanskje ikke er så ekstrem.. men kan gi meg guilt trips og gråte fordi jeg ikke har svart ofte nok, hun tenker veldig svart-hvitt om alle rundt seg, har kommet med "løgner" for at man skal synes synd på henne (eller vise at man er glad i henne, kom bl.a. med en løgn om at hun hadde kreft da jeg var 10 år). Jeg tror også hun kan ha borderline eller en annen personlighetsforstyrrelse. 

Har egentlig ingen råd til deg, annet enn å  være så trygg og tilfreds med deg selv at du ikke kan bli såret av henne. Jeg er litt følelseskald når jeg er med mamma, men jeg har det generelt bra og blir ikke så preget av hennes guilt trips. Det er ikke mye man kan gjøre for å forandre andre, om de ikke ønsker forandring selv. Jobb med deg selv for å ikke bli så påvirket av henne😊 stor klem fra en i lignende situasjon

Anonymkode: cc81d...888

Hvordan har du blitt så normal når du har hatt en ustabil mor?

Anonymkode: 94352...936

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har du blitt så normal når du har hatt en ustabil mor?

Anonymkode: 94352...936

Jeg er ikke helt normal da, men klarer meg fint uten store psykiske vansker. men har før det første ikke bodd med henne siden jeg var 12 ish, i tillegg har jeg en normal og stabil pappa. Men det viktigste, har snakket, reflektert MYE over meg selv og bl.a. gått i terapi for å bli kjent med meg selv. Har noen venner å reflektere dypt med. Og lest noen bøker. Så tror det handler mye om å ville se inn i seg selv og være åpen for forandring - at man alltid kan forbedre seg. 

Når det er sagt så skulle jeg gjerne hatt en bedre relasjon med mamma, men akkurat dit orker jeg ikke gå enda. Er veldig konfliktsky..

Anonymkode: cc81d...888

[AnonymBruker]

Snakk med fagfolk / psykolog etc om denne problemstillingen og få svar på hvordan du skal forholde deg til henne 

Anonymkode: 76a6f...e68