Skuffet over kjønn på ultralyd

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei, Skriver til deg tre år senere, for jeg er i samme situasjon som deg. Ønsket meg en søster til toåringen min (jente) og skammer meg over de skuffende følelsene. Tar meg i å gråte en skvett og kjenner at tilknytningen til barnet i magen er svekket. Ser at mange skriver at gutter er så søte og kan sitte og kose i fanget, men det handler om mer enn det. Det handler om å identifisere seg og kjenne seg igjen i barnet sitt. 

Så jeg lurer: Hvordan går det med deg og sønnen din? Har det blitt bra? Gikk følelsen av skuffelse over?

Anonymkode: db2a7...e40

kan kjenne meg mye igjen i sønnen min jeg

[AnonymBruker]

Se deg rundt. Løft blikket ditt. Se på alt som skjer i verden. Uskyldige barn som blir drept i krig. Du får forhåpentligvis en frisk sønn. Det synes jeg du burde reflektere over. 

Anonymkode: 86835...90b

[AnonymBruker]

Se litt på live streaminger fra Gaza i sosiale medier. Evnt bare på et IVF forum. Du er forbanna heldig! Det må du jobbe med nå så ikke det barnet blir født i skuffelse. Men du kan så absolutt bruke klærne etter første barnet til det andre altså, ærlig talt, babyen gir jo f så lenge det er varmt nok, og du liker de. Det neste barnet ditt kan like glitter og ponnier like mye som du (!) gjør. 

Anonymkode: b9ce5...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Se litt på live streaminger fra Gaza i sosiale medier.(..)

Seriøst - hva har dette med Gaza å gjøre?!?

At noen ukjente andre i et land langt borte har det mye verre hjelper nok ikke TS. Det er som å si, hvis du føler deg dårlig, se på bilulykker eller besøk kreftavdelingen på sykehus. 
 

La heller å være å skrive sånne innlegg. 

Anonymkode: 936c7...b23

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2023 den 2.45):

Seriøst - hva har dette med Gaza å gjøre?!?

At noen ukjente andre i et land langt borte har det mye verre hjelper nok ikke TS. Det er som å si, hvis du føler deg dårlig, se på bilulykker eller besøk kreftavdelingen på sykehus. 
 

La heller å være å skrive sånne innlegg. 

Anonymkode: 936c7...b23

poenget er at hun har dårlig grunn til å føle seg dårlig

[AnonymBruker]

Jeg blir så dårlig av å lese om sånne folk som ts (jeg regner med hun ikke kommer til å lese dette da tråden er tre år gammel). Jeg har en av hver og selvfølgelig er jeg like glad i dem uavhengig av om tissen deres går inn eller ut! En ting er kjønnsskuffelse, men å miste tilknyttningen til barnet fordi det er gutt er tragisk!

Anonymkode: 7ec96...e15

[Becka]

Er det en far med i bildet her, eller er du alene? Om så, kanskje han synes det er stas med en gutt? 

Jeg venter gutt. Og jeg føler meg litt lost i.f.t at jeg jo tror jeg kjenner mitt eget kjønn bedre. Og derfor er jeg litt engstelig rundt det. Men jeg har virkelig hørt masse positivt med å få gutt. Ikke at man skal bedømme så veldig ut i fra kjønn, men, det jeg ofte hører er: De er lettere å ha med å gjøre. Og mange av mine venninner som nå har eldre sønner, har veldig tette bånd. Og det er jo veldig søtt. Tenk bare hvilket bånd dere kan ha. Også, så tror jeg gutt og jente krangler mindre enn jente/jente gutt/gutt. 

Synd at dette skal ødelegge gleden din. Får håpe det går over så fort du ser det lille nurket. For ja, du er faktisk veldig heldig. Og dette er til syvende og sist ganske tullete. Men som gravid selv vet jeg at følelsene ikke er så lett å styre! Og man kan bli lei seg for veldig mye rart. 

[Becka]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg blir så dårlig av å lese om sånne folk som ts (jeg regner med hun ikke kommer til å lese dette da tråden er tre år gammel). Jeg har en av hver og selvfølgelig er jeg like glad i dem uavhengig av om tissen deres går inn eller ut! En ting er kjønnsskuffelse, men å miste tilknyttningen til barnet fordi det er gutt er tragisk!

Anonymkode: 7ec96...e15

Oh, det så jeg ikke! Hvorfor må folk dra opp så gamle tråder! 

[AnonymBruker]

Becka skrev (2 timer siden):

Er det en far med i bildet her, eller er du alene? Om så, kanskje han synes det er stas med en gutt? 

Jeg venter gutt. Og jeg føler meg litt lost i.f.t at jeg jo tror jeg kjenner mitt eget kjønn bedre. Og derfor er jeg litt engstelig rundt det. Men jeg har virkelig hørt masse positivt med å få gutt. Ikke at man skal bedømme så veldig ut i fra kjønn, men, det jeg ofte hører er: De er lettere å ha med å gjøre. Og mange av mine venninner som nå har eldre sønner, har veldig tette bånd. Og det er jo veldig søtt. Tenk bare hvilket bånd dere kan ha. Også, så tror jeg gutt og jente krangler mindre enn jente/jente gutt/gutt. 

Synd at dette skal ødelegge gleden din. Får håpe det går over så fort du ser det lille nurket. For ja, du er faktisk veldig heldig. Og dette er til syvende og sist ganske tullete. Men som gravid selv vet jeg at følelsene ikke er så lett å styre! Og man kan bli lei seg for veldig mye rart. 

Null stress. Jeg har to søstre. Har fått tre gutter. Først tenkte jeg at jeg aner jo ikke hvordan man oppdrar en gutt - men det klarer man selvsagt. Fordi man oppdrar jo ikke en «gutt» eller en «jente», man oppdrar et BARN. Hvis man reduserer barn til stereotypiske oppfatninger om at barn er tyllskjørt/glitter/ponnier eller bråk/traktorer/dinosaurer, da har man et stort problem. 
Ser dette er en gammel tråd, håper for barnet skyld at TS har tatt til vettet. Man er jo gjerne litt koko som gravid. 

Anonymkode: 8eb1a...13c

[AnonymBruker]

Dette går over når baby blir født ❤️

Nesten helt likt her. Hadde jente fra før, de trodde de så en lillesøster men fikk vite halvveis at det var en gutt. Jeg hadde sett for meg dette søsterbåndet osv som du beskriver. Samboer er tydelig på at dette er sistemann så det ble liksom aldri noe søster på storesøster, og husker det var skikkelig kjipt å tenke på.

Når lillebror omsider meldte sin ankomst så var det den nydeligste skapningen jeg hadde sett. Han var bare helt perfekt og jeg er så glad for at det var akkurat han som var der inne i magen. Kunne aldri sett for meg en liten lillesøster nå ❤️

Anonymkode: d886d...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Dette går over når baby blir født ❤️

Nesten helt likt her. Hadde jente fra før, de trodde de så en lillesøster men fikk vite halvveis at det var en gutt. Jeg hadde sett for meg dette søsterbåndet osv som du beskriver. Samboer er tydelig på at dette er sistemann så det ble liksom aldri noe søster på storesøster, og husker det var skikkelig kjipt å tenke på.

Når lillebror omsider meldte sin ankomst så var det den nydeligste skapningen jeg hadde sett. Han var bare helt perfekt og jeg er så glad for at det var akkurat han som var der inne i magen. Kunne aldri sett for meg en liten lillesøster nå ❤️

Anonymkode: d886d...385

Jeg er ikke TS, men den som startet opp tråden igjen. Tusen takk for fint svar.

Anonymkode: db2a7...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2020 den 9.53):

Nå skal jeg bevege meg inn i et giftig og tabubelagt emne. Jeg ser det finnes noen andre lignende tråder her, så for å ikke kuppe andres tråder starter jeg en selv.

Jeg har en datter som kom av prøverør, og venter nå nummer 2. Av økonomiske årsaker blir dette siste.
Datteren min er 2 år. Jeg har sett for meg en søster til henne, sikkert mye fordi jeg har en søster selv som jeg står fryktelig nærme.
Tidlig ultralyd antydet jente, og ordinær ultralyd gjorde også det. Lykken var stor og jeg følte livet endelig var komplett.
Jeg tok ned klærne til storesøster fra loftet og gledet meg til å bruke de igjen. Jeg var på en ekstra ultralyd nå i uke 30 pga en medisin jeg bruker. Da fikk jeg plutselig beskjed om at dette er en gutt. Det er forferdelig å si det, men verden min raste nesten sammen.
Jeg har hele veien knytt meg til det jeg trodde var datteren min, og nå er hun ikke der likevel. Datteren min får ingen søster, men en bror. Jeg burde være takknemlig for et friskt barn, jeg er fullstendig klar over det, men jeg føler en enorm sorg akkurat nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det rett og slett. Jeg vet også med sikkerhet at dette er det siste barnet, og jeg får da ikke disse to døtrene som jeg har sett for meg så lenge. All gleden med å være gravid forsvant. Jeg strigråter når jeg pakker bort jenteklærne igjen. Jeg kjenner ingen tilknytning til barnet i magen lenger. Jeg har sittet og strøket magen når barnet har sparket, smilt og gledet meg. Nå bryr jeg meg ikke. Jeg er så ekstremt skuffet. Jeg har så levende forestilt meg disse to jentene, leke sammen, alt vi skal gjøre sammen...

Det henger nok også sammen med at jeg er en veldig jente-jente selv. Jeg liker rosa, blonder, sløyfer, glitter, sminke, ponnier osv. Jeg hater biler, sverd og bråkete gutter generelt. Jeg synes det er sååå koselig å handle ting til datteren min. Å handle kjedelige ting til en gutt er langt ifra det samme. Så dette har mye med interesse å gjøre også. I tillegg til sorgen over at datteren min ikke får det søster-forholdet som jeg har til min søster. Jeg har ikke en gang orket å tenke på å handle noe til han, jeg bare gråter av tanken mens jeg hulkende pakker bort de gamle klærne til 2-åringen som jeg trodde jeg skulle få bruke igjen.

Nå er jeg livredd for at denne følelsen ikke skal gå over. Tenk om jeg ikke blir glad i gutten! Jeg har strålt i månedsvis og gledet meg som et barn, vært helt i lykkerus. Nå har alt bare rast sammen. Jeg er rett og slett i en massiv sorgprosess.

Jeg burde være vanvittig takknemlig for at jeg får 2 friske barn. Det er folk her som ikke er like heldige. Det er også tråder (har jeg sett) med kvinner som er litt triste fordi de bare får gutter. Jeg har tross alt en datter. Men det hjelper ikke å tenke slik heller. Så hva i alle dager gjør jeg? Jeg regner med jeg får skikkelig tyn her nå, og det skjønner jeg. Jeg er fullstendig klar over galskapen selv. Jeg føler meg som et grusomt menneske, og sånn sett er det ikke nødvendig å kjefte på meg, det klarer jeg fint selv. Jeg er mer ute etter oppmuntrende ord, om at dette går over. For nå føles det ikke sånn.... og jeg skulle så inderlig ønske at jeg gledet meg til prinsen kommer. Men sorgen over at det ikke blir 2 jenter likevel, overskygger fullstendig gleden over gutten!

Anonymkode: 971a0...355

Hei! Gammel tråd. Er du her enda? Jeg sitter og i situasjon hvor jeg er så lei meg over ‘feil kjønn. Følelsene du beskriver er nøyaktig de jeg og sitter med. Jeg har mistet all gleden over graviditeten og gråter flere ganger til dagen.  Jeg er og livredd sorgen aldri forsvinner. Jeg har hatt et så enormt stort ønske om å få oppleve å bli jentemamma og potensielt mormor i fremtiden, men er gravid nå med gutt nr 2. Hvordan gikk det med deg? Har ting endret seg? Hva hjalp? Jeg er rådløs og så uendelig trist, samtidig vil jeg ikke føle det slik jeg gjør. 
Klem

Anonymkode: fcecc...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2023 den 11.28):

Hei, Skriver til deg tre år senere, for jeg er i samme situasjon som deg. Ønsket meg en søster til toåringen min (jente) og skammer meg over de skuffende følelsene. Tar meg i å gråte en skvett og kjenner at tilknytningen til barnet i magen er svekket. Ser at mange skriver at gutter er så søte og kan sitte og kose i fanget, men det handler om mer enn det. Det handler om å identifisere seg og kjenne seg igjen i barnet sitt. 

Så jeg lurer: Hvordan går det med deg og sønnen din? Har det blitt bra? Gikk følelsen av skuffelse over?

Anonymkode: db2a7...e40

Hei, skriver til deg 2 år senere, og jeg er ikke ts! Men sliter med det samme.. kan jeg spørre hvordan det går med deg og sønnen? Jeg venter nå gutt nr 2 og er i ordentlig sorg over å aldri få oppleve å bli jentemamma og mormor.. Redd for at dette skal gå over i depresjon eller ikke få tilknytning etter barnet er født, har søkt hjelp men ønsket å høre fra andre som har vært der. Situasjonen blir ikke helt lik siden du allerede har fått ei jente, men dog. 
klem

Anonymkode: fcecc...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei! Gammel tråd. Er du her enda? Jeg sitter og i situasjon hvor jeg er så lei meg over ‘feil kjønn. Følelsene du beskriver er nøyaktig de jeg og sitter med. Jeg har mistet all gleden over graviditeten og gråter flere ganger til dagen.  Jeg er og livredd sorgen aldri forsvinner. Jeg har hatt et så enormt stort ønske om å få oppleve å bli jentemamma og potensielt mormor i fremtiden, men er gravid nå med gutt nr 2. Hvordan gikk det med deg? Har ting endret seg? Hva hjalp? Jeg er rådløs og så uendelig trist, samtidig vil jeg ikke føle det slik jeg gjør. 
Klem

Anonymkode: fcecc...640

Jeg har dårlige nyheter til deg. Har to gutter på 10 og 12 år. Savner jenta mi jeg aldri fikk ganske ofte. Tror personlig jeg alltid kommer til å savne ei datter og det å bli mormor. Er i slutten av 30-årene, så enda håp for en attpåklatt, men tviler vel at det blir… 

Anonymkode: 403ae...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har dårlige nyheter til deg. Har to gutter på 10 og 12 år. Savner jenta mi jeg aldri fikk ganske ofte. Tror personlig jeg alltid kommer til å savne ei datter og det å bli mormor. Er i slutten av 30-årene, så enda håp for en attpåklatt, men tviler vel at det blir… 

Anonymkode: 403ae...10d

Gå i terapi å lære deg å leve med det livet du fikk... 

Hvis du håper på en attpåklatt fordi du ønsker deg en jente, er en utrolig dårlig grunnlag for å få barn. Hva gjør du hvis denne attpåklatten også er en gutt?

 

Anonymkode: d00bf...ccd

[Anononyma]

Jeg klarer ikke å forstå disse trådene. Har gutt nr 2 i magen (og absolutt, definitivt siste barn!). Må innrømme at jeg håpet litt på ei jente for å få en av hver. Det sekundet det ble bekreftet på ultralyd at barnet i magen er samme kjønn som førstemann kjente jeg på et lite stikk av skuffelse. Så ble det ikke noen jente på meg.

Så spøkte jeg med mannfolket om at siden han nå får gutta sine (han har ønsket seg to gutter), skal jeg i det minste få katten jeg ønsker meg - og det skal være ei jentepus! Så lo vi litt av den lille skuffelsen min og siden har jeg gledet meg over lillebror og det fine forholdet jeg håper de to brødrene kan få til hverandre 💙💙

Man må jo snu det til noe positivt. Barnet er den barnet er, det er et faktum. Vi er utrolig heldige vi som får friske, sterke barn - og attpåtil opptil fler!  

Endret 22. mars av Anononyma

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gå i terapi å lære deg å leve med det livet du fikk... 

Hvis du håper på en attpåklatt fordi du ønsker deg en jente, er en utrolig dårlig grunnlag for å få barn. Hva gjør du hvis denne attpåklatten også er en gutt?

 

Anonymkode: d00bf...ccd

Hvorfor skal jeg gå i terapi. Jeg har et kjempefint liv selv om jeg savner ei datter. Heldigvis er jeg ikke redd for å kjenne på vanskelige følelser 

Anonymkode: 403ae...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gå i terapi å lære deg å leve med det livet du fikk... 

Hvis du håper på en attpåklatt fordi du ønsker deg en jente, er en utrolig dårlig grunnlag for å få barn. Hva gjør du hvis denne attpåklatten også er en gutt?

 

Anonymkode: d00bf...ccd

Åh, så lei av å bli møtt av dette argumentet. Blir nok ikke flere barn på meg. Hvorfor blir vi som ønsker oss et annet kjønn ofte møtt med argumenter som at «tenk alle stakkars barna i Afrika», osv. Dette er følelser, blir helt feil å nekte folk å føle som man føler. I tillegg er det nesten alltid mødre med en eller flere døtre som synes dette er mest forklastelig 

Anonymkode: 403ae...10d

[Himmelen_91]

Good luck next time 🤔🤔🤔

[AnonymBruker]

Jeg forstår følelsene dine. Jeg har to jenter selv. Det har vært mye krangling oppover årene. Jeg er ekspert på mekling no altså. Jeg har selv ei søster. Jeg har ikke noe spesielt kontakt med henne. Er ikke en person jeg ringer til. Så har jeg ei venninne. Hun har ei jente og en gutt. Dem sees hver dag og drikker kaffe. Så dem har supert forhold. 

Anonymkode: 825ba...0d1