Skuffet over kjønn på ultralyd

[AnonymBruker]

Alle tanker er lov, tror jo mye av skuffelsen din kommer av at du knyttet bånd til det du trodde var en jente i magen. ❤️

Jeg har selv en jente på 4 og en gutt på snart 3, det er 19 mnd imellom dem. Med jenta var jeg sjeleglad det ble en jente, selv om alle i familien ventet på en gutt pga mange jenter i familien. Jeg følte jeg fikk den jenta jeg ville ha, og at det nå ikke hadde så mye å si hva jeg fikk neste gang. Da jeg ble gravid på nytt, håpet jeg imidlertid sterkt på en til jente, av samme grunner som du snakker om. Jeg var åpen om dette til samboeren min. Det viste seg at vi ventet en gutt. Jeg jublet ikke, men forholdt meg nokså nøytralt til det hele, og gledet meg over at samboeren min syntes det var stas med en gutt. Jeg handlet nesten ingenting til ham under graviditeten. Syntes liksom det var morsommere med pene jenteklær, selv om jeg egentlig ikke er noe dollete av meg. 

Idag har jeg ei bestemt kruttønne av ei jente, som tester meg og gir meg haugevis av hodebry. Hun har aldri vært spesielt mammadalt, men utforskende og nøytral til alt og alle. Hun ligner heller ikke på meg utseendemessig. Jeg har også en mer beskjeden og rolig gutt, som er skikkelig mammadalt, som vil ha nærhet med meg og som ligner på meg både i væremåte og utseende. Jeg er ulidelig glad i dem begge, på hver sine måter. Men det jeg kan si er at det emosjonelle "båndet" til gutten min er absolutt ikke svakere enn båndet til datteren min.

Jeg skriver dette fordi jeg erfarer at personlighet har mer å si enn kjønn i forhold til hvilken tilknytning du føler med barna i årene som kommer. Slik det er nå, er jeg også kjempeglad for at jeg får oppleve en av hver. Vi snakker så vidt om å prøve på et tredje barn om et par år. Har nok fortsatt et lite håp om en til jente, men etter å ha erfart å få en så herlig gutt, har jeg nesten et like stort håp om en til gutt ❤️ 

Anonymkode: c9476...5ac

[AnonymBruker]

Det jeg ikke virkelig ikke skjønner i alle disse trådene om barn er at folk regner med at barna automatisk skal være venner..

la meg ta noen eksempler: 

jeg en bror = ingen kontakt

mannen en søster = ingen kontakt

svoger en av begge kjønn = ingen kontakt

svigerinne en søster = Ingen kontakt 

pappa en av begge = ingen kontakt

ja dere skjønner hvor jeg vil hen... hvorfor tror foreldre så massivt på at ungene kommer til å ha kontakt. Jeg for min del skulle heller ønske at både jeg og mannen var enebarn. Selvom det er «likt blod» så er ikke folk sammen slik man pleide å være « i gamle dar» da man automatisk var mer avhengig av hverandre...

til Ts: det er ikke sikkert de to jentene dine hadde blitt venner en gang, kanskje den ene flytta til Kina Og den andre til Australia.. du har skapt deg en fantasiverden som ikke finnes og mest sannsynlig ikke hadde skjedd i utgangspunktet. 

Anonymkode: d1a9f...d1d

[Maleficenta]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg ikke virkelig ikke skjønner i alle disse trådene om barn er at folk regner med at barna automatisk skal være venner..

la meg ta noen eksempler: 

jeg en bror = ingen kontakt

mannen en søster = ingen kontakt

svoger en av begge kjønn = ingen kontakt

svigerinne en søster = Ingen kontakt 

pappa en av begge = ingen kontakt

ja dere skjønner hvor jeg vil hen... hvorfor tror foreldre så massivt på at ungene kommer til å ha kontakt. Jeg for min del skulle heller ønske at både jeg og mannen var enebarn. Selvom det er «likt blod» så er ikke folk sammen slik man pleide å være « i gamle dar» da man automatisk var mer avhengig av hverandre...

til Ts: det er ikke sikkert de to jentene dine hadde blitt venner en gang, kanskje den ene flytta til Kina Og den andre til Australia.. du har skapt deg en fantasiverden som ikke finnes og mest sannsynlig ikke hadde skjedd i utgangspunktet. 

Anonymkode: d1a9f...d1d

Eller et annet og mindre dystert perspektiv... De kan bli gode venner selv om de ikke er av samme kjønn. Dessuten tror jeg og det er mer krangel og konkurranse mellom søsken dersom de er av samme kjønn. Spesielt om de er tette i alder. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet du får nå er ikke en erstatning for jenta du mista (som du skriver om i den andre tråden din), det er et eget barn med en unik personlighet og en egen verdi og det bør slippe å noensinne måtte oppleve å bli sammenlignet med eller målt mot sin døde søster. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg og at illusjonen om at det nye barnet vil fylle plassen til det du mistet perfekt nå brast, men du trenger profesjonell hjelp nå med en gang, i dag, helst i går. Hvis ikke tror jeg du vil møte veggen kraftig og det vil ikke bare gå ut over deg, men mest av alt over barnet du venter og forholdet til ham og også til henta du allerede har. Er du ærlig med hvordan du har det med partneren din? 

Anonymkode: c3e2e...545

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er to forskjellige tråder. Her har TS vært på ultralyd i uke 30, mens hun som startet den andre tråden var på overtidskontroll. To forskjellige trådstartere, men lignende historie. 

Anonymkode: b6c1c...80c

 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en nesten lik tråd om dette i går. Bare da var en som hadde mistet en av tvillingjenter rett etter fødsel. Er du den samme?

 

Anonymkode: f271d...757

TS her. Tråden fra i går er ikke min. Samme type "sorg", men en helt annen historie. Det er derfor jeg opprettet en ny, for ikke å "kuppe" noen andre sin tråd. Takker for øvrig for mange fine tilbakemeldinger, som både varmer og trøster. Det er mye fine folk her inne ❤️

Anonymkode: 971a0...355

[AnonymBruker]

Vel, jeg har ei søster som er mindre enn to år yngre enn jeg. Kan ikke si annet enn at jeg misliker hele dama, dessverre. Ikke at hun er en dårlig person eller noe, jeg ser jo at hun har mange flotte sider, men vi er bare så utrolig forskjellige, og det er så mye ved henne som bare irriterer vettet av meg. Hadde vi ikke vært i familie, hadde vi aldri i verden vært venner. 

Anonymkode: 90f06...5e8

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å høre på dokumentarer på radio vil jeg ikke si er en maskulin ting å gjøre, hvis det var poenget.

Anonymkode: f271d...757

Mer ment som en kontrast til det å se på Disney-musikal på TV. 

Anonymkode: f7a38...662

[AnonymBruker]

Jeg er eneste jenta i flokk med brødre. Og kan love deg at vi står hverandre nærme selv om jeg er jente.

Så selv om du får jente og gutt så kan jeg love deg at de kan bygge nære vennskap. Jeg og broren min som jeg er nær i alder, besøker hverandre og snakker på telefonen ofte. Når vi var barn så delte vi hemmeligheter, lekte sammen og beskyttet hverandre. Men vi kranglet også som katt og hund innimellom. Akkurat nå er han på besøk hos meg og mannen en uke. Kjempe koselig ♡ 

 

Anonymkode: 23812...6e4

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage og kan bare si at det ikke er kjønnet som bestemmer hvordan personligheten til barnet blir.

De rolige guttene med et voldsomt omsorgshjerte er så utrolig mye mer kosete enn de søteste jentene. Vet ikke hvorfor det er sånn, kanskje de bare drar seg mot meg av en eller annen grunn. Men de er virkelig helt herlige!

Og får du en vilter propell så tror jeg du vil finne masse glede i dette også! De er ganske kule de fryktløse gutta, som drar deg med på de underligste ting. De ser verden på en helt annen måte og de vil lære deg ting om livet! Det ække så farlig liksom. 

Oppdragelse har ekstremt mye å si, du kan forme barnet ditt også. En gutt er ikke "sånn" eller "slik". 

Jeg tror du vil elske barnet ditt når det kommer.

Anonymkode: ca470...cdf

[AnonymBruker]

Hvis jeg fikk valget mellom å få to jenter eller to gutter eller en av hver, så hadde jeg valgt to jenter. Må jo være en årsak til at at det har vært så mange tråder om dette. Det betyr ikke at jeg ikke hadde elsket en gutt hvis jeg fikk det.

Anonymkode: f271d...757

Ryddet for sitat av slettet innlegg, og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 25. juni 2020 av Perelandra

[AllahBallah]

Du kan jo gi ham bort?
Siden det er så jævla ille, å få ett gutte-barn, mener jeg...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AllahBallah skrev:

Du kan jo gi ham bort?
Siden det er så jævla ille, å få ett gutte-barn, mener jeg...

Ikke lov å ha følelser altså 😵

Anonymkode: 1d579...438

[AnonymBruker]

Du skulle skamme deg. 

Anonymkode: f2597...4e2

[AnonymBruker]

Du har nok bare et lite sjokk nå siden du har innstilt deg så mye på at du får en jente. Du kommer til å elske guttebassen din uendelig mye når han kommer. 

Jeg opplevde det faktisk veldig lignende som deg, men fikk vite i uke 25 at det var en gutt. Ble skuffet og lei meg, siden jeg hadde dannet meg et bilde over hvordan ting skulle bli. Jeg er også skikkelig jente-jente, så var spent på hvordan guttetilværelsen skulle bli. 

Følelsene mine gikk over med en gang jeg fikk gutten i armene, og det er helt perfekt med en lillebror 💙

Anonymkode: a093e...73a

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg fikk valget mellom å få to jenter eller to gutter eller en av hver, så hadde jeg valgt to jenter. Må jo være en årsak til at at det har vært så mange tråder om dette. Det betyr ikke at jeg ikke hadde elsket en gutt hvis jeg fikk det.

Anonymkode: f271d...757

Ryddet for sitat av slettet innlegg, og svar til dette. Perelandra, mod. 

Slutt å bedra deg selv nå.

Anonymkode: 51e3a...c5e

Endret 25. juni 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skulle skamme deg. 

Anonymkode: f2597...4e2

Flott å pålegge en person som ligger nede og skamme seg i tillegg. 

Anonymkode: 37ac4...2bd

[AnonymBruker]

Datteren din får ikke en søster. Men hun får en bror. Datteren min har tre brødre, og det beste som fins er å sitte og høre på dem sammen - de er unge voksne nå og tar så godt vare på hverandre.

Anonymkode: f0681...79e

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt å ønske seg men dette var litt mye. Du burde kanskje snakke med noen?

Du skriver mye om deg selv her. Har ikke barna en far? Tror du ikke han kan synes det er gøy å få en sønn? Høres ut som du vil ha noe å kle opp enn et barn.

Du generaliserer også gutter veldig mye. Jeg har to sønner og de er verken bråkete eller sverd barn. Faktisk har jeg et tett bånd til de nå som tenåringer. Jeg er også rosa dill dall jente, men man får da et barn ikke en gjenstand.

Når det er sakt så kan jeg garantere at du vil elske gutten din like høyt som din datter. 

Anonymkode: c281f...cc7

[AnonymBruker]

Selv om du hadde fått to jenter, er det ingen garanti for at de får et godt søsterforhold, selv om du og din søster har det. 

Anonymkode: 4fb1a...778

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal jeg bevege meg inn i et giftig og tabubelagt emne. Jeg ser det finnes noen andre lignende tråder her, så for å ikke kuppe andres tråder starter jeg en selv.

Jeg har en datter som kom av prøverør, og venter nå nummer 2. Av økonomiske årsaker blir dette siste.
Datteren min er 2 år. Jeg har sett for meg en søster til henne, sikkert mye fordi jeg har en søster selv som jeg står fryktelig nærme.
Tidlig ultralyd antydet jente, og ordinær ultralyd gjorde også det. Lykken var stor og jeg følte livet endelig var komplett.
Jeg tok ned klærne til storesøster fra loftet og gledet meg til å bruke de igjen. Jeg var på en ekstra ultralyd nå i uke 30 pga en medisin jeg bruker. Da fikk jeg plutselig beskjed om at dette er en gutt. Det er forferdelig å si det, men verden min raste nesten sammen.
Jeg har hele veien knytt meg til det jeg trodde var datteren min, og nå er hun ikke der likevel. Datteren min får ingen søster, men en bror. Jeg burde være takknemlig for et friskt barn, jeg er fullstendig klar over det, men jeg føler en enorm sorg akkurat nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det rett og slett. Jeg vet også med sikkerhet at dette er det siste barnet, og jeg får da ikke disse to døtrene som jeg har sett for meg så lenge. All gleden med å være gravid forsvant. Jeg strigråter når jeg pakker bort jenteklærne igjen. Jeg kjenner ingen tilknytning til barnet i magen lenger. Jeg har sittet og strøket magen når barnet har sparket, smilt og gledet meg. Nå bryr jeg meg ikke. Jeg er så ekstremt skuffet. Jeg har så levende forestilt meg disse to jentene, leke sammen, alt vi skal gjøre sammen...

Det henger nok også sammen med at jeg er en veldig jente-jente selv. Jeg liker rosa, blonder, sløyfer, glitter, sminke, ponnier osv. Jeg hater biler, sverd og bråkete gutter generelt. Jeg synes det er sååå koselig å handle ting til datteren min. Å handle kjedelige ting til en gutt er langt ifra det samme. Så dette har mye med interesse å gjøre også. I tillegg til sorgen over at datteren min ikke får det søster-forholdet som jeg har til min søster. Jeg har ikke en gang orket å tenke på å handle noe til han, jeg bare gråter av tanken mens jeg hulkende pakker bort de gamle klærne til 2-åringen som jeg trodde jeg skulle få bruke igjen.

Nå er jeg livredd for at denne følelsen ikke skal gå over. Tenk om jeg ikke blir glad i gutten! Jeg har strålt i månedsvis og gledet meg som et barn, vært helt i lykkerus. Nå har alt bare rast sammen. Jeg er rett og slett i en massiv sorgprosess.

Jeg burde være vanvittig takknemlig for at jeg får 2 friske barn. Det er folk her som ikke er like heldige. Det er også tråder (har jeg sett) med kvinner som er litt triste fordi de bare får gutter. Jeg har tross alt en datter. Men det hjelper ikke å tenke slik heller. Så hva i alle dager gjør jeg? Jeg regner med jeg får skikkelig tyn her nå, og det skjønner jeg. Jeg er fullstendig klar over galskapen selv. Jeg føler meg som et grusomt menneske, og sånn sett er det ikke nødvendig å kjefte på meg, det klarer jeg fint selv. Jeg er mer ute etter oppmuntrende ord, om at dette går over. For nå føles det ikke sånn.... og jeg skulle så inderlig ønske at jeg gledet meg til prinsen kommer. Men sorgen over at det ikke blir 2 jenter likevel, overskygger fullstendig gleden over gutten!

Anonymkode: 971a0...355

Hater biler, sverd og bråkete gutter🙁 hat er et veldig sterkt ord. Man hater ikke barn! 

Anonymkode: c281f...cc7

[AnonymBruker]

Herregud ts da deg sammen. Verste jeg hører.. blonder, glitter og ponnier.. okei, skaff deg ei dukke du kan kle opp da. Som en annen i denne tråden som sier «handlet nesten ingenting i graviditeten når jeg fant ut at jeg fikk gutt». Forskjellsbehandler barna allerede før de blir født, det er fint det.

Håper dere som sliter sånn med dette får hjelp, for med så sterke følelser ang dette så kan dere banne på at ungene deres plukker opp favoriseringen. 

Anonymkode: 7b861...8c9