Utestengt som voksen

[Inga Toppen]

For ca 1 år siden ble jeg invitert av en venninne til å komme på en jenteprat hun skulle arrangere. Tydeligvis, er dette noe hun og noen andre venninner har jevnlig (jeg kjenner også de). Det gikk 2 dager, så ringte hun meg. Jeg kunne ikke komme likevel.. Hun håpte det var ok. Jeg spurte hva som var grunnen, og det var at det var "den gamle venninnegjengen" som skulle møtes. Det skal sies at jeg har kjent dem nesten like lenge ( over 20 år). Hun sa at det ikke ville være noe gøy for meg å snakke med gamlingene, og at vi kunne ta en annen fest med noen andre venner senere. Herregud, vi var alle i 40 åra. Jeg fant ut at hun ene hadde sletta meg fra Facebook, og da skjønte jeg tegninga, eller ikke, men hun er en veldig sjefete type. Jeg snakka med mannen hennes i et annet selskap vi var i, uten at jeg aldri har hatt noen interesse av han. Kanskje det bar det hun ikke tålte, jeg vet ikke. Aner fortsatt ikke hva jeg har gjort galt. Nå er vi (mannen min og jeg) blitt invitert i bursdagsfesten til denne venninnen, og for å være helt ærlig, så har jeg ikke lyst til å gå. Mannen er barndomskamerat av min mann, vi har vært på ferier sammen, spist middager sammen, de er faddere til sønnen vår, så ja, de har vært veldig gode venner. Men, nå er jeg så skuffa over at hun ikke sto opp for meg, å bestemte selv hvem hun ville invitere, at jeg har lyst til å takke nei til invitasjonen. Det føles helt grusomt, og jeg har grått mange tårer. For jeg hadde aldri invitert noen for så be dem om å ikke komme. Hva tenker dere? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde iallefall ikke latt det gå 1 år før jeg hadde tatt det opp hvis det hadde plaget meg så mye. Når du ikke tok det opp da, synes jeg det blir smålig å "hevne" seg nå.

Anonymkode: 015e1...550

[Daria]

Jeg skjønner ikke helt  Var dette en enkeltepisode som skjedde for et år siden, eller var det starten på en "utesteningsperiode"? Har dere vært venner som normalt etterpå, eller har dere ikke snakket sammen igjen før denne invitasjonen kom? Hvis dere har vært så nære venner så lenge, virdet det litt rart at du har gått og ruget på en utgangspunktet nokså liten hendelse i et år før du tar det opp,

 

[Inga Toppen]

Jeg prøvde å ta det opp med vedkommende, men har ikke fått noe godt svar. Hun snakker det bare bort, og unnskylder seg med helt latterlige ting. Vi har ikke hatt så mye kontakt etterpå. Jeg kan godt gå i den bursdagen, men føler det blir veldig kleint.

[Inga Toppen]

Men, jeg er helt enig, jeg burde prøvd ytterligere å få henne i tale før. Jeg ser den, så absolutt. Jeg vet at de fleste av de som kommer er disse damene m/følge, derfor kjenner jeg at jeg ikke har lyst til å gå. Mulig jeg burde, kanskje jeg får et ærlig svar på hvorfor jeg ikke fikk komme den gangen...

[Daria]

Eller bare la det gå... Det var en enkelthendelse for et år siden, at du går og grunner på dette og gjør det til en stor greie går bare ut over deg selv. 

[Cinnamondiva]

Virker helt merkelig at de av inviterte deg. Nei sett ned foten og si ifra. Stå opp for deg selv.

[Sandie]

Jeg hadde nok ikke gått, hvis jeg hadde en dårlig magefølelse rundt dette og innerst inne ikke hadde lyst. Men hvor viktig er det for deg å beholde henne som venninne?

Men: Om du da ikke går på festen, må du kanskje også ta høyde for at det blir siste spiker i kisten for dette vennskapet. Er det noe du har det greit med?
 

Jeg synes ikke dette høres ut som noe god venninne. Det hun gjorde mot deg var skikkelig ufint, og hvis hun ikke engang har prøvd å gjøre det godt igjen, hadde jeg ikke sett på dette vennskapet som noe stort tap.
 

Ut i fra det du skriver om at dere etterpå har hatt lite kontakt, virker det som om invitasjonen til denne festen er for å samle opp mest mulig folk for å fremstå som populære.Nå er du «bra nok» til å få komme, på en måte. Jeg hadde ikke giddet å være «listefyll» på gjestelisten til en sånn person hvis jeg var deg.

Endret 25. juni 2020 av Sandie