Å bli utelukket med vilje

[AnonymBruker]

Jeg har noen få nære venner. Da jeg flyttet fra hjembyen for jobb og samboer, mistet jeg litt kontakten med mine bestevenninner Kari og Anne. Selv om jeg ofte var hjemme(bare 1,5 t kjøring) og initierte sammenkomst, ringte dem, og inviterte dem på besøk, virket de som de ikke var så interessert i kontakt... Men "dum" som jeg er har jeg fortsatt å ta kontakt og holde på dem. 

Jeg traff Kari og Anne sist helg og det var hyggelig! Så har jeg ferie og skal være hjemme en uke og da jeg spør hva planer de har og om de ville finne på noe, så hadde begge planer. Da jeg spurte en tredje venninne, hadde hun også planer: hun skulle på fest til Kari. 

Kari har altså planlagt fest i over en måned, jeg har ikke vært invitert. De som har vært invitert er felles venner av oss, venner Kari har mindre kontakt med enn meg, og en tidligere kollega av meg(som Kari ble kjent med gjennom meg, men de har ikke mye kontakt). Jeg konfronterte Kari med dette, og etter en lang samtale fikk jeg ut at Kari og Anne føler de ikke klaffer så bra med meg lengre... Og jeg måtte da ikke bli invitert til alle festene Kari hadde heller. 

Jeg er skikkelig såret og lei meg. Det er lite som har endret seg, annet enn at jeg har fått ny jobb og flyttet. Jeg har aldri opplevd å aktivt blitt utelatt slik. Klart man ikke klaffer med alle, eller glir fra hverandre, og jeg er kanskje teit som inviterer alle jeg har det hyggelig med? Er jeg så ille at de kan invitere folk langt vekke fra som de ser sjeldnere, men utelate meg? Hvorfor ville de finne på noe sist helg da? 

Vi er i tidlig 30 årene og jeg trodde jo vi hadde blitt litt voksne. Jeg var kanskje pågående da jeg ringte og gravde frem grunnen, men følte jeg måtte vite det. Vite det sikkert. For nå har jeg jo mistet Kari som venninne. Anne og Kari snakker mye sammen, så hvis Anne ikke tar kontakt, har jeg mistet henne også...

Jeg har ikke noen spørsmål egentlig, måtte bare dele dette med noen... 

Anonymkode: 1d1ac...017

[Whistler]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

……. Da jeg flyttet fra hjembyen………. Selv om jeg ofte var hjemme(bare 1,5 t kjøring) og initierte sammenkomst, ringte dem, og inviterte dem på besøk, virket de som de ikke var så interessert i kontakt... Men "dum" som jeg er har jeg fortsatt å ta kontakt og holde på dem. 

............Så har jeg ferie og skal være hjemme en uke...……..

Anonymkode: 1d1ac...017

Hva er egentlig hjemme?  Sett utenfra, og kanskje også fra dine gamle venners ståsted så har du forlatt dem.  Sett fra ditt ståsted er du blitt utelatt; Altså er det motsatte fortegn på opplevelsen du har og det de har.  Jeg har flyttet mange ganger, og har ingen forventninger om at jeg fortsatt skal være en del av miljøet jeg har flyttet fra, men om vi treffes er det ingen ting som er endret bortsett fra at vi har gått videre hver på vår kant.  Vennskapet består, men det sosiale livet omkring det er endret.  Jeg tror det er det du kjenner på akkurat nå, og ikke gjør et skille mellom vennskap og sosialisering.  Ikke anse vennskapet for over.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Whistler skrev:

Hva er egentlig hjemme?  Sett utenfra, og kanskje også fra dine gamle venners ståsted så har du forlatt dem.  Sett fra ditt ståsted er du blitt utelatt; Altså er det motsatte fortegn på opplevelsen du har og det de har.  Jeg har flyttet mange ganger, og har ingen forventninger om at jeg fortsatt skal være en del av miljøet jeg har flyttet fra, men om vi treffes er det ingen ting som er endret bortsett fra at vi har gått videre hver på vår kant.  Vennskapet består, men det sosiale livet omkring det er endret.  Jeg tror det er det du kjenner på akkurat nå, og ikke gjør et skille mellom vennskap og sosialisering.  Ikke anse vennskapet for over.

Du har nok rett, problemet er at jeg fortsatt prøver å ha de i livet mitt, men de har ingen behov for å ha meg i livet sitt. 

Jeg forstår også at jeg kan ikke bli inkludert i hver minste lille ting slik som før, men en større fest der andre fra en annen kant blir invitert og meg som er så nærme blir ikke, tyder jo bare på at jeg ikke er ønsket. Det er kjipt og sårt. 

Anonymkode: 1d1ac...017