prioritering av studie innen 1.juli, aner ikke hva jeg skal gjøre!

[AnonymBruker]

Da er det bare en uke igjen til man skal ha prioritert ferdig studiene i riktig rekkefølge på samordna opptak, og jeg klarer rett og slett ikke bli klok på hva jeg skal gjøre, enda jeg har grublet på dette i flere måneder. Jeg har nemlig en kjæreste (vært sammen i fire år), og vi har i hovedsak blitt enig om å studere i samme by, som er hjembyen vår. Problemet er at en del av meg ønsker å flytte til sørlandet hvor de også tilbyr et lignende studie, fordi jeg kjenner veldig på det at jeg har lyst til å oppleve en ny by og nytt miljø mens jeg "kan", og rett og slett utfordre meg selv litt og bli mer selvstendig. I tillegg til dette har høyskolen på sørlandet en akkreditering som gjør at den er kjent internasjonalt og gir meg flere muligheter karrieremessig. Som dere kanskje forstår klarer jeg ikke helt å velge mellom den spontane og den trygge siden av meg, og jeg blir helt gal av å ikke komme frem til en avgjørelse. Kjæresten min er veldig støttende og sier at jeg må velge det jeg selv ønsker, men jeg sliter litt med å kjenne etter hva jeg egentlig vil fordi jeg naturligvis tenker på oss som et par..

Anonymkode: c752a...48d

[AnonymBruker]

Kan du bytte studiested og fortsette med samme studie underveis? I så fall ville jeg absolutt flyttet, om kjæresten støtter deg i det. Så kan du flytte tilbake og fortsette på hjemstedet om det ikke føles riktig etter et år. 

Jeg synes det er bra å flytte til et nytt sted å studere om man ønsker det. Det er topp å bli kjent på nye steder, og man lærer mye om seg selv ved å ta sånne utfordringer. 

Anonymkode: 54b16...87c

[AnonymBruker]

Dette vil du kanskje ikke høre, men utdanningen du har du for alltid, men kjærester kommer og går. Og de færreste ender opp med sin high school sweetheart. Så gå for Sørlandet, du kan alltids snu.

Anonymkode: 2147b...8f3

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke droppet kjærligheten gjennom fire år for skolegang i en annen by "bare fordi", kjærligheten kommer og går faktisk ikke så lett. Dette vil jo avhenge litt av hvilken fagretning det er snakk om, men generelt kan det lønne seg å skaffe ett nettverk der man faktisk har tenkt å bosette seg etterhver, mtp jobb. Er det i hjembyen ville jeg studert i hjembyen. Skal du jobbe internasjonalt kan du tenker over hva som vil lønne seg der, skal du primært være i Norge bør du tenke over hva som lønner seg her. I de fagkretsene jeg ferdes er det absolutt ingenting ved sørlandske utdanningsinstitusjoner som gjør utdannelsen derfra mer attraktiv enn andre steder, helt sikker på at du har forstått alt rett ang akkrediteringen? 

Anonymkode: b7ae7...61d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke droppet kjærligheten gjennom fire år for skolegang i en annen by "bare fordi", kjærligheten kommer og går faktisk ikke så lett. Dette vil jo avhenge litt av hvilken fagretning det er snakk om, men generelt kan det lønne seg å skaffe ett nettverk der man faktisk har tenkt å bosette seg etterhver, mtp jobb. Er det i hjembyen ville jeg studert i hjembyen. Skal du jobbe internasjonalt kan du tenker over hva som vil lønne seg der, skal du primært være i Norge bør du tenke over hva som lønner seg her. I de fagkretsene jeg ferdes er det absolutt ingenting ved sørlandske utdanningsinstitusjoner som gjør utdannelsen derfra mer attraktiv enn andre steder, helt sikker på at du har forstått alt rett ang akkrediteringen? 

Anonymkode: b7ae7...61d

Ts har vært sammen med kjæresten i 4 år og skal nå studere. Hun har nok altså vært ganske ung når de ble sammen, tidligst kanskje 16 år? Det er ganske sjelden de forholdene varer livet ut. Det skjer, men da er nok kjærligheten såpass sterk at den tåler avstanden for noen år. Hadde Ts vært 28-30 år, så hadde jeg nok rådet litt annerledes, men ikke når man er såpass ung som Ts er.

Anonymkode: 4ff95...f13

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts har vært sammen med kjæresten i 4 år og skal nå studere. Hun har nok altså vært ganske ung når de ble sammen, tidligst kanskje 16 år? Det er ganske sjelden de forholdene varer livet ut. Det skjer, men da er nok kjærligheten såpass sterk at den tåler avstanden for noen år. Hadde Ts vært 28-30 år, så hadde jeg nok rådet litt annerledes, men ikke når man er såpass ung som Ts er.

Anonymkode: 4ff95...f13

Ts sier ingenting om alderen sin, du vet derfor ikke om hun er 19, 25 eller 30 år. 

Anonymkode: b7ae7...61d

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du bytte studiested og fortsette med samme studie underveis? I så fall ville jeg absolutt flyttet, om kjæresten støtter deg i det. Så kan du flytte tilbake og fortsette på hjemstedet om det ikke føles riktig etter et år. 

Jeg synes det er bra å flytte til et nytt sted å studere om man ønsker det. Det er topp å bli kjent på nye steder, og man lærer mye om seg selv ved å ta sånne utfordringer. 

Anonymkode: 54b16...87c

Studiene er relativt like, har mye like fag, men ikke like nok til at man kan bytte studiested uten å starte pånytt. 

Ts

Anonymkode: c752a...48d

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke droppet kjærligheten gjennom fire år for skolegang i en annen by "bare fordi", kjærligheten kommer og går faktisk ikke så lett. Dette vil jo avhenge litt av hvilken fagretning det er snakk om, men generelt kan det lønne seg å skaffe ett nettverk der man faktisk har tenkt å bosette seg etterhver, mtp jobb. Er det i hjembyen ville jeg studert i hjembyen. Skal du jobbe internasjonalt kan du tenker over hva som vil lønne seg der, skal du primært være i Norge bør du tenke over hva som lønner seg her. I de fagkretsene jeg ferdes er det absolutt ingenting ved sørlandske utdanningsinstitusjoner som gjør utdannelsen derfra mer attraktiv enn andre steder, helt sikker på at du har forstått alt rett ang akkrediteringen? 

Anonymkode: b7ae7...61d

Det er AACSB akkrediteringen som UIA mottok i fjord. Tidligere er det bare Handelshøyskolen BI som har hatt denne akkrediteringen i Norge. Kan selvfølgelig være at jeg anser denne akkrediteringen som større enn den er, men av det jeg har lest og fått med meg gir den større anerkjennelse internasjonalt, og man får mange flere universitet å velge mellom når man reiser på utveksling blant annet. 

Anonymkode: c752a...48d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts har vært sammen med kjæresten i 4 år og skal nå studere. Hun har nok altså vært ganske ung når de ble sammen, tidligst kanskje 16 år? Det er ganske sjelden de forholdene varer livet ut. Det skjer, men da er nok kjærligheten såpass sterk at den tåler avstanden for noen år. Hadde Ts vært 28-30 år, så hadde jeg nok rådet litt annerledes, men ikke når man er såpass ung som Ts er.

Anonymkode: 4ff95...f13

Skulle kanskje nevnt alder ja! Jeg er 22 år gammel. 

Ts

Anonymkode: c752a...48d

[AnonymBruker]

Det går fint å ha avstandsforhold, jeg har hatt det i flere år, men det er samtidig kjipt å alltid savne hverandre, men det kan være sunt for forholdet også da. Men jeg har studert borte pga at studiet ikke fantes der kjæresten bor, om studiet var i den byen hadde jeg ikke flyttet. Du treffer uansett nye mennesker på studiet og dessuten kan du ta master et annet sted også. 

Anonymkode: c1eb2...28c

[AnonymBruker]

Jeg er i en ganske lik situasjon som din, bare at samboer har fast jobb som ikke er lett å flytte fra i hjembyen. Jeg kommer til å flytte bort når jeg kommer inn på studiet jeg har bestemt meg for (det er et par år til, da jeg må samle alderspoeng). Tror at det er veldig lærerikt og givende for en selv med nye impulser, og at det også kan være det for forholdet. Uansett hvem man er sammen med på hvilket tidspunkt, tenker jeg at det er veldig viktig å ikke gi slipp på muligheter til å vokse som person og lære nye ting. Hvis kjærligheten mellom dere er så stor, så finner dere utav det! Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men om jeg ikke gjorde som jeg selv ville i hensyn til partneren min (hvertfall nå som vi er så unge), da ville jeg nok blitt veldig bitter!

Flere skriver at dere mest sannsynligvis ikke ender opp sammen likevel. Teit utsagn, mener jeg, og ikke noe du skal ta med i beregningen. Klart dere kan ende opp sammen! Tenk heller på personlig utvikling, og hvor positivt det vil være for forholdet å ha hatt tid til å savne hverandre, leve selvstendig og utvikle seg på egenhånd. Jeg tenker at det kan gi et langt sunnere forhold på sikt.

Masse lykke til med valget 😊

Anonymkode: 7bdac...8c8