Vennskap på tvers av kulturer i barneskolealder

[AnonymBruker]

Jeg har en 2. klassing som må være på SFO et par dager i uken pga at jeg og far ikke har ferie ennå. Han kjeder seg veldig, og vi ber ham invitere med noen hjem etter skolen. Han leker litt med en muslimsk gutt, M, som også er på SFO. M høres ut som en ok gutt, og vi kunne tenkt oss å prøve å bli kjent. Vi spurte om han vil invitere M hjem etter SFO en gang. Gutten min sa han hadde spurt, men M sa at pappaen hans hadde sagt at han var for ung til å bli med hjem til noen som ikke er muslimer.

Hvordan er integreringen hos dere andre, høres dette normalt ut? Det er over 50 % muslimer fra ulike land i Afrika og Midt-østen i klassen til poden, etter at de fikk en kommunal blokk inn i skolekretsen. Det sosiale miljøet sliter, det er få bursdagsinvitasjoner, og få som kommer når noen først inviterer.

Det er mulig at det er lettere hos andregenerasjons innvandrere? De fleste familier i denne blokka er ankommet for 5-10 år siden, tror jeg, og foreldrene snakker ikke så godt norsk. Det er vanskelig å bli kjent. Noen tips til hva vi kan gjøre?

Anonymkode: bf9a8...bc9

[AnonymBruker]

Det blir ofte sånn når det er for mange innvandrere på samme sted. Da er det for lett å bare henge med dem fra samme kultur, og integreringen lider av det. 

Hva med å prøve å invitere foreldrene med på noe også, så de får blitt kjent med dere og sett at dere er greie folk? 

Det er nok adskillig enklere med 2. generasjonsinnvandrere, ja, de har jo vokst opp med nordmenn. 

Anonymkode: 63029...06d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er over 50 % muslimer fra ulike land i Afrika og Midt-østen i klassen til poden, etter at de fikk en kommunal blokk inn i skolekretsen. Det sosiale miljøet sliter, det er få bursdagsinvitasjoner, og få som kommer når noen først inviterer.

Anonymkode: bf9a8...bc9

Jeg hadde flyttet.

Anonymkode: 83a6b...cc6

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 2. klassing som må være på SFO et par dager i uken pga at jeg og far ikke har ferie ennå. Han kjeder seg veldig, og vi ber ham invitere med noen hjem etter skolen. Han leker litt med en muslimsk gutt, M, som også er på SFO. M høres ut som en ok gutt, og vi kunne tenkt oss å prøve å bli kjent. Vi spurte om han vil invitere M hjem etter SFO en gang. Gutten min sa han hadde spurt, men M sa at pappaen hans hadde sagt at han var for ung til å bli med hjem til noen som ikke er muslimer.

Hvordan er integreringen hos dere andre, høres dette normalt ut? Det er over 50 % muslimer fra ulike land i Afrika og Midt-østen i klassen til poden, etter at de fikk en kommunal blokk inn i skolekretsen. Det sosiale miljøet sliter, det er få bursdagsinvitasjoner, og få som kommer når noen først inviterer.

Det er mulig at det er lettere hos andregenerasjons innvandrere? De fleste familier i denne blokka er ankommet for 5-10 år siden, tror jeg, og foreldrene snakker ikke så godt norsk. Det er vanskelig å bli kjent. Noen tips til hva vi kan gjøre?

Anonymkode: bf9a8...bc9

1. Generasjonesinnvandrere er ofte veldig skeptiske til nordmenn. Det er langt enklere med innvandrere som har lang botid i Norge.

Anonymkode: 0c60c...3e4

[AnonymBruker]

Av erfaring fungerer slike vennskap til videregående.

Anonymkode: 10e80...468

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Av erfaring fungerer slike vennskap til videregående.

Anonymkode: 10e80...468

Eller kanskje ungdomsskolen

Anonymkode: 10e80...468

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av erfaring fungerer slike vennskap til videregående.

Anonymkode: 10e80...468

Det er vel mange vennskap som forsvinner i forbindelse med overgang til ungdomsskole/VGS, rett og slett fordi man velger andre veier å gå enn de man til da har vært venner med? Har ikke noe med kulturelle forskjeller å gjøre, men at valgene en gjør er forskjellige og dermed møter en nye mennesker som en kanskje har mer felles interesser med.

 

Anonymkode: b4e23...951

[Arkana]

Jeg ville spurt foreldrene direkte. Kanskje er de bekymret for at han ikke får noe han kan spise (og ikke er gammel nok til å selv kunne passe på hva han får lov eller ikke får lov til å spise) eller andre ting og da er det greit å kunne forsikre dem om at dette er noe du vil passe på, og samtidig fortelle dem at gutten din gjerne vil ha ham på besøk. Spør evt foreldrene om de har lyst til å komme inn for en kopp kaffe e.l. samtidig. 

Jeg har tre barn og har aldri opplevd at religion eller kultur står i veien for det sosiale. Noen foreldre sier i fra i forhold til mat, men ellers har barna vært på vennebesøk og deltatt i bursdager og vennegrupper på lik linje med etnisk norske barn.

[AnonymBruker]

Kanskje klassen skal ta mer intitiativ til spillkvelder el hvor både barn og foreldre kan være med? Vi bor et sted hvor det er relativt mange innvandrere (men flertallet er ikke muslimer. Mange er også arbeidsinnvandrere fra f.eks India og Kina. Det skal også sies at antallet er langt lavere enn 50%). Her har det ikke vært noe problem å få med seg folk i bursdagsbesøk ol. Men de som er muslimer har vært mer unnvikende. De har imidlertid dukker opp på fellessamlinger som har vært på skolens lokaler. Kanskje dere kan ha en dialog med lærer/skole og invitere til f.eks noen felles bursdagsfeiringer og låne skolens lokaler? 

Anonymkode: af632...21c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 2. klassing som må være på SFO et par dager i uken pga at jeg og far ikke har ferie ennå. Han kjeder seg veldig, og vi ber ham invitere med noen hjem etter skolen. Han leker litt med en muslimsk gutt, M, som også er på SFO. M høres ut som en ok gutt, og vi kunne tenkt oss å prøve å bli kjent. Vi spurte om han vil invitere M hjem etter SFO en gang. Gutten min sa han hadde spurt, men M sa at pappaen hans hadde sagt at han var for ung til å bli med hjem til noen som ikke er muslimer.

Hvordan er integreringen hos dere andre, høres dette normalt ut? Det er over 50 % muslimer fra ulike land i Afrika og Midt-østen i klassen til poden, etter at de fikk en kommunal blokk inn i skolekretsen. Det sosiale miljøet sliter, det er få bursdagsinvitasjoner, og få som kommer når noen først inviterer.

Det er mulig at det er lettere hos andregenerasjons innvandrere? De fleste familier i denne blokka er ankommet for 5-10 år siden, tror jeg, og foreldrene snakker ikke så godt norsk. Det er vanskelig å bli kjent. Noen tips til hva vi kan gjøre?

Anonymkode: bf9a8...bc9

Ring dem og snakk med dem. Min erfaring er at innvandrerforeldre flest er veldig strenge med hvem de lar barna gå til, men når de blir kjent med foreldrene, er de verdens mest imøtekommende folk. Vi nordmenn kan faktisk ta litt lærdom av dette. 

Anonymkode: cfb19...acc