Dumper kjæresten pga av barna hans, gjør jeg det rette? Flere som

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjennom 2 år valgte å introdusere barna sine for meg, gutt 9 og jente 11. Vi møttes på en restaurant og trodde dette skylle hå greit. Ble introdusert som «pappas venn». Gud for noen ufordragelige barn?! De var direkte ufine mot både servitør og meg, samtidig som de lagde ordentlig spetakkel på spisestedet. Jeg ble flau. Kjæresten gjorde ikke mye for å prate med dem eller få dem til å skjerpe seg. 
 

I helga møttes vi igjen, denne gangen på hytta til mine foreldre. Jeg og kjæresten introduserte hverandre fremdeles som venner, vi delte ikke rom osv. Og igjen ble det ordentlig ille med stygge kommentarer, trass, barna krevde å spille til langt utover kvelden, ropte inne. Utrolig frekke i munnen og direkte ufine. De gjorde narr av hyttenaboens datter som er psykisk utviklingshemmet. Det hele ble utrolig slitsomt og igjen helt ufordragelig oppførsel. Jeg ble så fryktelig glad når de dro på mandag. 
 

Selvom kjæresten er utrolig snill og god, så tror jeg dette blir slutten på forholdet. Jeg holder ikke ut de barna der, og nekter å utsette mitt barn for det. Er kjempeglad for at barnet mitt ikke har møtt de barna. Men er det riktig av meg? Eller burde jeg gi forholdet en sjanse? 

Jeg får stadig høre av venninner at jeg er for kresen og vil dø ensom fordi ingen er god nok. Men ærlig talt så trenger jeg ikke en mann i livet mitt. Jeg sitter godt i det med god økonomi, flott leilighet og muligheten til å kjøpe det jeg vil, når jeg vil, uten å tenke på penger. Har godt samarbeid med barnefar, barnet mitt stortrives i barnehagen og ellers. Er redd for at en mann med barn vil ødelegge det fine jeg har i livet mitt. 

Flere som meg? Har dere dumpet kjærester pga barna? 

Anonymkode: 0dbfd...7bf

[galmamma]

DUMP HAN! så snart som råd...  det kommer du ikke til å angre på..

[Gjest AnnaW]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten min gjennom 2 år valgte å introdusere barna sine for meg, gutt 9 og jente 11. Vi møttes på en restaurant og trodde dette skylle hå greit. Ble introdusert som «pappas venn». Gud for noen ufordragelige barn?! De var direkte ufine mot både servitør og meg, samtidig som de lagde ordentlig spetakkel på spisestedet. Jeg ble flau. Kjæresten gjorde ikke mye for å prate med dem eller få dem til å skjerpe seg. 
 

I helga møttes vi igjen, denne gangen på hytta til mine foreldre. Jeg og kjæresten introduserte hverandre fremdeles som venner, vi delte ikke rom osv. Og igjen ble det ordentlig ille med stygge kommentarer, trass, barna krevde å spille til langt utover kvelden, ropte inne. Utrolig frekke i munnen og direkte ufine. De gjorde narr av hyttenaboens datter som er psykisk utviklingshemmet. Det hele ble utrolig slitsomt og igjen helt ufordragelig oppførsel. Jeg ble så fryktelig glad når de dro på mandag. 
 

Selvom kjæresten er utrolig snill og god, så tror jeg dette blir slutten på forholdet. Jeg holder ikke ut de barna der, og nekter å utsette mitt barn for det. Er kjempeglad for at barnet mitt ikke har møtt de barna. Men er det riktig av meg? Eller burde jeg gi forholdet en sjanse? 

Jeg får stadig høre av venninner at jeg er for kresen og vil dø ensom fordi ingen er god nok. Men ærlig talt så trenger jeg ikke en mann i livet mitt. Jeg sitter godt i det med god økonomi, flott leilighet og muligheten til å kjøpe det jeg vil, når jeg vil, uten å tenke på penger. Har godt samarbeid med barnefar, barnet mitt stortrives i barnehagen og ellers. Er redd for at en mann med barn vil ødelegge det fine jeg har i livet mitt. 

Flere som meg? Har dere dumpet kjærester pga barna? 

Anonymkode: 0dbfd...7bf

Jeg hadde dumpet fyren med en gang,,, ville aldri utsatt meg for noe så vondt!

[AnonymBruker]

Det er helt ok å dumpe ham pga barna. Det er til det beste for alle. Både ham, barna, deg, og ditt barn. Det går ikke med et forhold hvor du ikke tåler stebarna (og det skjønner jeg godt om de oppførte seg som du sier). 

Barna hans har ikke godt av å ha en stemor som ikke kan fordra dem, og du har ikke godt av å bo med unger du ikke kan fordra. Så det er til det beste for alle parter om du lar det fare. 

Du kan jo selvsagt gi det mer tid, og se om ungene hans vokser på deg, du har tross alt bare truffet dem et par ganger. Men om det fortsetter, så er det beste å avslutte det før det går for lang tid. 

Anonymkode: adb1b...1d4

[AnonymBruker]

Dump ham! Livet ditt kommer til å bli et helvete om du må flytte sammen med ham og de barna der. Veldig trist siden han er en fin fyr, men han kommer med en pakke og den pakken høres ikke bra ut.

Anonymkode: c8fc9...250

[AnonymBruker]

Oi, heller dø ensom og bli spist av katter enn en sånn mann og barn😂

det er nok det beste, jeg angrer på at jeg ikke dumpet min mann(vi er gift nå) han og har en «prinsesse» som aldri gjør feil... yeaaah, sitter nok litt for fast nå med baby, løp, ikke gjør som meg

Anonymkode: 1772b...1f7

[Loff77]

Kan dere ikke fortsette å være kjærester uten barna tilstede da? Tiden går og barna blir eldre, er vel ikke bare lett for barn med en ny heller?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Loff77 skrev:

Kan dere ikke fortsette å være kjærester uten barna tilstede da? Tiden går og barna blir eldre, er vel ikke bare lett for barn med en ny heller?

Nei, fordi kjæresten vil veldig gjerne «ta neste steget» med å flytte sammen. Derfor blir deg slutt, jeg har ikke mye lyst til å la de barna der flytte inn til meg  

Anonymkode: 0dbfd...7bf

[AnonymBruker]

Dump. Dette kommer til å ødelegge for både deg og barnet ditt. Det er ikke slemt å dumpe pga barna, du kommer aldri til å klare å like de, og de kommer til å merke det.

Anonymkode: 76146...548

[Loff77]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, fordi kjæresten vil veldig gjerne «ta neste steget» med å flytte sammen. Derfor blir deg slutt, jeg har ikke mye lyst til å la de barna der flytte inn til meg  

Anonymkode: 0dbfd...7bf

Så si klart nei det vil du ikke men dere kan være kjærester, take it or leave it😀

[AnonymBruker]

Dump han! Jeg var sammen med "mannen i mitt liv", helt til jeg møtte barna hans. Det varte ikke lenge for å si det slik. Jeg så at for alle sin del, at det var best at vi ikke hadde et forhold. Det var det beste for meg, for han, for mine barn og hans barn. 

Anonymkode: 3f013...9de

[AnonymBruker]

Du kan jo vurdere å være særboere til barna flytter ut? Hvis han ellrs er en fin fyr. 

Anonymkode: bbdeb...ee5

[Hurrahei]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, fordi kjæresten vil veldig gjerne «ta neste steget» med å flytte sammen. Derfor blir deg slutt, jeg har ikke mye lyst til å la de barna der flytte inn til meg  

Anonymkode: 0dbfd...7bf

Da går det ikke! Jeg hadde aldri gått med på noe sånt.
Greit nok at barna blir eldre osv, men man velger ikke et slikt liv i flere år, med håp om at det blir bedre med tiden.

Kjærester i hver sin leilighet, eller dump

[AnonymBruker]

En mann som ikke tar tak i ungens oppførsel, er ingen mann. Hadde mista lysten og respekten for han rimelig raskt ja. 
 

Men du kan jo prate med han, kanskje han ikke vil si til dem med deg til stedet (men hadde ungene vært oppdratt, hadde de nok ikke gjort dette i det hele tatt). 
Kanskje du også kan si at dere kan (om du selv vil da selvsagt) være kjærester, men ikke flytte sammen. Vær ærlig om grunnen. Forstår godt du ikke vil bo med de alle tre.

Anonymkode: 7e084...eed

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En mann som ikke tar tak i ungens oppførsel, er ingen mann. Hadde mista lysten og respekten for han rimelig raskt ja. 
 

Men du kan jo prate med han, kanskje han ikke vil si til dem med deg til stedet (men hadde ungene vært oppdratt, hadde de nok ikke gjort dette i det hele tatt). 
Kanskje du også kan si at dere kan (om du selv vil da selvsagt) være kjærester, men ikke flytte sammen. Vær ærlig om grunnen. Forstår godt du ikke vil bo med de alle tre.

Anonymkode: 7e084...eed

Anonymkode: 0dbfd...7bf

[n_97]

Ungene var ekle mot et barn som er utviklingshemmet uten at far sa noe? Da synes han det er greit, egentlig. Ikke noe å satse på. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En mann som ikke tar tak i ungens oppførsel, er ingen mann. Hadde mista lysten og respekten for han rimelig raskt ja. 
 

Men du kan jo prate med han, kanskje han ikke vil si til dem med deg til stedet (men hadde ungene vært oppdratt, hadde de nok ikke gjort dette i det hele tatt). 
Kanskje du også kan si at dere kan (om du selv vil da selvsagt) være kjærester, men ikke flytte sammen. Vær ærlig om grunnen. Forstår godt du ikke vil bo med de alle tre.

Anonymkode: 7e084...eed

Oppførselen var såpass ufordragelig at enhver forelder hadde involvert seg og satt en stopper for det. Det at noen trenger å fortelle deg at du må snakke til barna dine når de har gjort narr av en utviklingshemmet person er mildt sagt sjokkerende. Jeg mistet litt respekten for kjæresten der, ja  

Anonymkode: 0dbfd...7bf

[Muskath]

Selvfølgelig gjør du det slutt. Et forhold der du allerede nå misliker ungene hans har ingen framtid. Been there, done that.

[AnonymBruker]

Skulle ønske flere med barn fra før, var like reflektert som deg! Du gjør det rette - kjærligheten blir ødelagt uansetr mår det blir sånn. 

Anonymkode: 8ecf4...9e4

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten min gjennom 2 år valgte å introdusere barna sine for meg, gutt 9 og jente 11. Vi møttes på en restaurant og trodde dette skylle hå greit. Ble introdusert som «pappas venn». Gud for noen ufordragelige barn?! De var direkte ufine mot både servitør og meg, samtidig som de lagde ordentlig spetakkel på spisestedet. Jeg ble flau. Kjæresten gjorde ikke mye for å prate med dem eller få dem til å skjerpe seg. 

I helga møttes vi igjen, denne gangen på hytta til mine foreldre. Jeg og kjæresten introduserte hverandre fremdeles som venner, vi delte ikke rom osv. Og igjen ble det ordentlig ille med stygge kommentarer, trass, barna krevde å spille til langt utover kvelden, ropte inne. Utrolig frekke i munnen og direkte ufine. De gjorde narr av hyttenaboens datter som er psykisk utviklingshemmet. Det hele ble utrolig slitsomt og igjen helt ufordragelig oppførsel. Jeg ble så fryktelig glad når de dro på mandag. 

Selvom kjæresten er utrolig snill og god, så tror jeg dette blir slutten på forholdet. Jeg holder ikke ut de barna der, og nekter å utsette mitt barn for det. Er kjempeglad for at barnet mitt ikke har møtt de barna. Men er det riktig av meg? Eller burde jeg gi forholdet en sjanse? 

Jeg får stadig høre av venninner at jeg er for kresen og vil dø ensom fordi ingen er god nok. Men ærlig talt så trenger jeg ikke en mann i livet mitt. Jeg sitter godt i det med god økonomi, flott leilighet og muligheten til å kjøpe det jeg vil, når jeg vil, uten å tenke på penger. Har godt samarbeid med barnefar, barnet mitt stortrives i barnehagen og ellers. Er redd for at en mann med barn vil ødelegge det fine jeg har i livet mitt. 

Flere som meg? Har dere dumpet kjærester pga barna? 

Anonymkode: 0dbfd...7bf

Jeg har et barn, men jeg merker at jeg har blitt veldig forsiktig for hvem som jeg inkluderer i vårt liv på den måten. En mann med barn så betyr det at barna er en del av familien. Nå har jeg aldri vært i den posisjonen at jeg har truffet barna til noen av de mennene jeg har truffet, men jeg avsluttet med en mann for et par år siden. Han hadde to barn som bodde hos han annenhver helg. Han mente at barna kunne sove på gulvet i stua dersom vi flyttet sammen. Vi snakker om tenåringer. Jeg ble bare så paff for meg så var det en selvfølge at barna skulle ha sin egen base og føle at de var en del av familien selv om de bare skulle ha vært hos oss i ferien. Hvis det hadde visst seg at barna hadde vært ufordragelige, så hadde jeg valgt å sette mitt barn først. For meg så ville det vært et alternativ som særboer eller at man avsluttet forholdet. Jeg ønsker ikke å utsette mitt barn for en situasjon der han kan føle ubehag hjemme.  Jeg blåser i hva venner sier om jeg er kresen og kommer til å dø alene! For meg så er det ikke så viktig å være i et forhold. Selvfølgelig, så har jeg ikke lyst til å dø alene, men det betyr ikke at jeg tar til takke med hvem som helst. 

Anonymkode: 41bd2...1ca