Fobi mot sølvkre og skjeggkre - trenger litt oppmuntring

[AnonymBruker]

Har med årene utviklet en slags fobi mot sølvlre og skjeggkre. Det begynte med skjeggkre, og jeg ble da letta over at jeg kun fant sølvkre hjemme.

Jeg var liksom av den oppfatning av at sølvkre bare befant seg på bad/kjøkken og ikke kunne klatre. Det er jo bare tull. Vi har sølvkre "overalt", men i svært liten grad på soverom og bad faktisk. Vi har kun observert/fanget sølvkre på vårt soverom 3 ganger ila tre år, og aldri noen gang noe i feller. På barnas rom er ingenting blitt observert eller fanget på halvannet år, etter at vi tettet med akryl rundt listene Likevel gir det med helt kvalmefornemmelser å tenke på at de kan havne oppi sengen vår (og *grøss* - inni diverse kroppsåpninger, som den historien med den jenta som fikk skjeggkre i øret). 

Jeg vet jo at det er tull, da jeg aldri har sett noe i sengen vår... dessuten driver vi aktivt med bekjemping nå, med forgiftet åte, som jeg viø tro har effekt.

Er det noen som kjenner seg igjen og kan gi noen trøstende og støttende ord? Jeg vil ikke at dette skal gå noe mer ut over forholdet mitt eller livskvaliteten min. Vil det f.eks hjelpe å pusse opp leiligheten? Vi har allerede hatt anticimex inne her som ikke fant noen forhøyede fuktverdier i selve veggene, men fukten kan jo ligge mer skjult, inni veggene.

For eksempel på vårt rom har vi et originalt malt tregulv som er fryktelig skjevt - noe som gjør det helt umulig å tette rundt listene. Er det en ide da og legge et nytt avrettet gulv?

Mitt verste mareritt er å finne disse i sengen eller at jeg eller noen av mine skal få det i ørene eller nesa. Jeg vet vel at sjansen for det er omtrent null, men akkurat nå klarer jeg nesten ikke å tenke på noe annet, og det gjør meg litt smågal...

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

Du har ikke lyst på katt da? Lånt ut mine to ganger til familie nå for å spise opp krekene. 

Anonymkode: a3023...88c

[Sjøbanan]

Uffameg, haha, uff. Er det løsningen? En katt? Hva med hund? 

Endret 23. juni 2020 av Sjøbanan

[AnonymBruker]

Etter Anticimex var hos oss(skjeggkre) og la ut åte i hele huset har vi ikke sett noen. Ingen har gått i feller heller. 
hadde ikke mye, men nok til at jeg fikk litt skrekk for dyrene. Nå er jeg veldig positiv! 
håper dette hjelper over lang tid. Hvis de har gjort det samme hos dere tror jeg du kan slappe litt mer av. Jeg var ganske redd og sjekket sengen med lommelykt hver kveld. Det gjør jeg ikke lenger:)

Anonymkode: 5d9c9...3c4

[AnonymBruker]

Når dere hadde skadedyselskap for å bekrefte disse krekene, satte dem da ikke ut feller?

Anonymkode: 7571d...8d3

[AnonymBruker]

Har gjort alt selv. Både felleutlegging og åteutlegging.

TS.

 

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

Bor forresten i leilighet, men forsøker å få med sameiere på bekjemping. Men hvis de ikke ønsker det, for vi gjøre vårt beste i vår egen leilighet.

Jeg er litt roligere i dag enn i går. Ja, de kan klatre, men gjør det i mindre grad enn f.eks skjeggkre. Forekomst på soverommet var minimal, og er antagelig enda mindre nå enn før pga åteutlegging. Hvis de skulle havne i senga mi, hva er egentlig sjansen for at de skulle havne i en av mine kroppsåpninger?

Å tenke litt rasjonelt på det hjelper. Nesten alle har sølvkre, i større eller mindre grad. Det får jeg ikke gjort noe med, så jeg må bare senke skuldrene og "ta sjansen". Og så må vi gjøre de tiltakene vi kan hjemme for å forminske forekomsten, om så det er å kontakte et skadedyrselskap (men jeg tror ikke de gjør så mye annet enn det vi allerede har gjort og gjør).

TS

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor forresten i leilighet, men forsøker å få med sameiere på bekjemping. Men hvis de ikke ønsker det, for vi gjøre vårt beste i vår egen leilighet.

Jeg er litt roligere i dag enn i går. Ja, de kan klatre, men gjør det i mindre grad enn f.eks skjeggkre. Forekomst på soverommet var minimal, og er antagelig enda mindre nå enn før pga åteutlegging. Hvis de skulle havne i senga mi, hva er egentlig sjansen for at de skulle havne i en av mine kroppsåpninger?

Å tenke litt rasjonelt på det hjelper. Nesten alle har sølvkre, i større eller mindre grad. Det får jeg ikke gjort noe med, så jeg må bare senke skuldrene og "ta sjansen". Og så må vi gjøre de tiltakene vi kan hjemme for å forminske forekomsten, om så det er å kontakte et skadedyrselskap (men jeg tror ikke de gjør så mye annet enn det vi allerede har gjort og gjør).

TS

Anonymkode: 540aa...15d

Trolig ganske liten. Skjeggkre er ikke oppsøkende skapninger. Du svelger nok heller en og annen flue og noen edderkopper omløpet av et liv med søvn. Uansett er sengemidd vesentlig eklere enn kre, og de lever du jo fint med?

Hva med å akseptere at du er redd for skjeggkre og at det er både ok å være redd og fullstendig irrasjonelt? Kre er jo ikke farlig. De er knappest ekle. Var frykten din rasjonell ville du vært redd for kreft eller sykdom eller klimaskader. Ting som vil ramme de fleste av oss og som er farlig. Jeg er redd for å fly, men har et veldig distansert forhold til den frykten. Frykt er nemlig ikke farlig, bare ubehagelig. Heldigvis for både deg og meg er eksponering det beste botemiddel for frykt. Og som du sier - alle har kre. Og alle flyr.

Anonymkode: 416de...bf5

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trolig ganske liten. Skjeggkre er ikke oppsøkende skapninger. Du svelger nok heller en og annen flue og noen edderkopper omløpet av et liv med søvn. Uansett er sengemidd vesentlig eklere enn kre, og de lever du jo fint med?

Hva med å akseptere at du er redd for skjeggkre og at det er både ok å være redd og fullstendig irrasjonelt? Kre er jo ikke farlig. De er knappest ekle. Var frykten din rasjonell ville du vært redd for kreft eller sykdom eller klimaskader. Ting som vil ramme de fleste av oss og som er farlig. Jeg er redd for å fly, men har et veldig distansert forhold til den frykten. Frykt er nemlig ikke farlig, bare ubehagelig. Heldigvis for både deg og meg er eksponering det beste botemiddel for frykt. Og som du sier - alle har kre. Og alle flyr.

Anonymkode: 416de...bf5

Takk! 😄

Jeg går til behandling for min bekymring. Der lærer man seg sånne ting som å "utsette bekymringen" og distansert oppmerksomhet omkring bekymringen. Men jeg er et stykke unna å bli flink til å få det til. Men jeg øver. Jeg forsøker å øve.

TS.

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

Føler så med deg TS, jeg er livredd for skjeggkre selv, og vi har ikke hverken skjegg eller sølvkre. Men i en periode tenkte jeg på det hver dag, leste om det på nett, gikk og så etter dem hjemme, hver gang jeg så noe bøss eller liknende på gulvet så måtte jeg sjekke hva det var, var redd for å ha med sekk på kontoret og hjem (fordi de er på kontorer) osv. Følte jeg så dem i sidesynet hele tiden. Gikk også i behandling fordi dette bare er en av tingene jeg er redd for, har generalisert angst og det varierer litt hva jeg "fokuserer" angsten på.. og lærte mye av det samme som du sier der. Det funket faktisk til en viss grad over tid og jeg er nå blitt mye bedre etter ca. 1 år.. Det viktigste jeg gjorde var å ikke lese om det på nett (burde altså ikke trykket på denne tråden heller men er ikke helt kurert :P) og ikke lete etter dem og sjekke etter dem hjemme. Bare det å tvinge meg til å ikke se nøyere etter og ikke plukke opp alle små prikker jeg så på gulvet.. (ofte var det bare mønsteret i gulvplankene feks som jeg så) hjalp over tid selv omd et var vanskelig i starten. Forsøke å ikke fokusere på det, forsøke å distrahere, ikke prate om det osv. Det å utsette er fremdeles det jeg synes er vanskeligst og som funker dårligst for meg. Da er det bedre å distrahere. Om det er noen fysiske ting du gjør, sjekkrutiner osv, forsøk å minimer dem da de er med på å opprettholde frykten. Det gjelder også om du feks snakker mye med samboer og andre om dette, forsøk å unngå det. 

Å forsøke å logisk argumentere for at frykten er irrasjonalt har sjeldent funket på meg. Jeg vet jo logisk sett at det er irrasjonelt men den delen av meg som er redd osv bryr seg ikke/tror ikke på det. 

Har også lært som du sikkert har at man ikke skal være redd for angsten og følelsene og at man ikke skal forsøke å tvinge dem vekk når de kommer da det kan gjøre det verre. Heller la dem dukke opp, annerkjenn hva du føler, forsøk å la det "flyte forbi". Det er vanskelig da

Anonymkode: 8b8fb...75b

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler så med deg TS, jeg er livredd for skjeggkre selv, og vi har ikke hverken skjegg eller sølvkre. Men i en periode tenkte jeg på det hver dag, leste om det på nett, gikk og så etter dem hjemme, hver gang jeg så noe bøss eller liknende på gulvet så måtte jeg sjekke hva det var, var redd for å ha med sekk på kontoret og hjem (fordi de er på kontorer) osv. Følte jeg så dem i sidesynet hele tiden. Gikk også i behandling fordi dette bare er en av tingene jeg er redd for, har generalisert angst og det varierer litt hva jeg "fokuserer" angsten på.. og lærte mye av det samme som du sier der. Det funket faktisk til en viss grad over tid og jeg er nå blitt mye bedre etter ca. 1 år.. Det viktigste jeg gjorde var å ikke lese om det på nett (burde altså ikke trykket på denne tråden heller men er ikke helt kurert :P) og ikke lete etter dem og sjekke etter dem hjemme. Bare det å tvinge meg til å ikke se nøyere etter og ikke plukke opp alle små prikker jeg så på gulvet.. (ofte var det bare mønsteret i gulvplankene feks som jeg så) hjalp over tid selv omd et var vanskelig i starten. Forsøke å ikke fokusere på det, forsøke å distrahere, ikke prate om det osv. Det å utsette er fremdeles det jeg synes er vanskeligst og som funker dårligst for meg. Da er det bedre å distrahere. Om det er noen fysiske ting du gjør, sjekkrutiner osv, forsøk å minimer dem da de er med på å opprettholde frykten. Det gjelder også om du feks snakker mye med samboer og andre om dette, forsøk å unngå det. 

Å forsøke å logisk argumentere for at frykten er irrasjonalt har sjeldent funket på meg. Jeg vet jo logisk sett at det er irrasjonelt men den delen av meg som er redd osv bryr seg ikke/tror ikke på det. 

Har også lært som du sikkert har at man ikke skal være redd for angsten og følelsene og at man ikke skal forsøke å tvinge dem vekk når de kommer da det kan gjøre det verre. Heller la dem dukke opp, annerkjenn hva du føler, forsøk å la det "flyte forbi". Det er vanskelig da

Anonymkode: 8b8fb...75b

Ja, jeg er ikke alene, og det er andres angst for dette som har fått meg i denne smørja, for å være helt ærlig. Jeg har liksom blitt "smittet". Så du har rett - sånne tråder hjelper ikke - jeg beklager, haha! TS.

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er ikke alene, og det er andres angst for dette som har fått meg i denne smørja, for å være helt ærlig. Jeg har liksom blitt "smittet". Så du har rett - sånne tråder hjelper ikke - jeg beklager, haha! TS.

Anonymkode: 540aa...15d

Forstår ikke denne angsten for sølvkre? Du har vel hatt folk til å konstantere hvilke kre du har?
Ingen bryr seg om sølvkre. Skjeggkre derimot er en annen sak.

Anonymkode: 7571d...8d3

[AnonymBruker]

TS, her. 

Ja, hehe. Det er vel at de er ekle de og da! Og slett ikke så lett å bli kvitt som noen påstår. Men jeg har trua fortsatt, altså! Man må vel bare finne den der fuktkilden (oppussing/renovering)

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2020 den 10.59):

Takk! 😄

Jeg går til behandling for min bekymring. Der lærer man seg sånne ting som å "utsette bekymringen" og distansert oppmerksomhet omkring bekymringen. Men jeg er et stykke unna å bli flink til å få det til. Men jeg øver. Jeg forsøker å øve.

TS.

Anonymkode: 540aa...15d

Hvordan går det nå? 

Anonymkode: 0ae0e...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2020 den 23.54):

Føler så med deg TS, jeg er livredd for skjeggkre selv, og vi har ikke hverken skjegg eller sølvkre. Men i en periode tenkte jeg på det hver dag, leste om det på nett, gikk og så etter dem hjemme, hver gang jeg så noe bøss eller liknende på gulvet så måtte jeg sjekke hva det var, var redd for å ha med sekk på kontoret og hjem (fordi de er på kontorer) osv. Følte jeg så dem i sidesynet hele tiden. Gikk også i behandling fordi dette bare er en av tingene jeg er redd for, har generalisert angst og det varierer litt hva jeg "fokuserer" angsten på.. og lærte mye av det samme som du sier der. Det funket faktisk til en viss grad over tid og jeg er nå blitt mye bedre etter ca. 1 år.. Det viktigste jeg gjorde var å ikke lese om det på nett (burde altså ikke trykket på denne tråden heller men er ikke helt kurert :P) og ikke lete etter dem og sjekke etter dem hjemme. Bare det å tvinge meg til å ikke se nøyere etter og ikke plukke opp alle små prikker jeg så på gulvet.. (ofte var det bare mønsteret i gulvplankene feks som jeg så) hjalp over tid selv omd et var vanskelig i starten. Forsøke å ikke fokusere på det, forsøke å distrahere, ikke prate om det osv. Det å utsette er fremdeles det jeg synes er vanskeligst og som funker dårligst for meg. Da er det bedre å distrahere. Om det er noen fysiske ting du gjør, sjekkrutiner osv, forsøk å minimer dem da de er med på å opprettholde frykten. Det gjelder også om du feks snakker mye med samboer og andre om dette, forsøk å unngå det. 

Å forsøke å logisk argumentere for at frykten er irrasjonalt har sjeldent funket på meg. Jeg vet jo logisk sett at det er irrasjonelt men den delen av meg som er redd osv bryr seg ikke/tror ikke på det. 

Har også lært som du sikkert har at man ikke skal være redd for angsten og følelsene og at man ikke skal forsøke å tvinge dem vekk når de kommer da det kan gjøre det verre. Heller la dem dukke opp, annerkjenn hva du føler, forsøk å la det "flyte forbi". Det er vanskelig da

Anonymkode: 8b8fb...75b

Noen bryr seg ikke og noen er utrolig engstelige. Hvorfor det? 

Anonymkode: 0ae0e...bba

[AnonymBruker]

De er jo ikke farlige. Og de er vel heller ikke så mange at det kryr. Vi hadde sølvkre på badet i begge leiligheter da vi bodde i Oslo. Aldri sett dem på kjøkken, stue eller soverom.

Anonymkode: 12ac6...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan går det nå? 

Anonymkode: 0ae0e...bba

Det går bedre. Synes jeg. Har ikke sett noe siden august. Men jobber med meg selv.. ts. 

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

Fant kun to bak kjøleskapet på en teip som hadde ligget der før sommeren. De vet ikke jeg hvor lenge de har ligget der.

Ikke sikkert jeg blir helt hundre prosent kvitt det da..

Anonymkode: 540aa...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De er jo ikke farlige. Og de er vel heller ikke så mange at det kryr. Vi hadde sølvkre på badet i begge leiligheter da vi bodde i Oslo. Aldri sett dem på kjøkken, stue eller soverom.

Anonymkode: 12ac6...51d

De er nok der. Om natta. 

Anonymkode: 0ae0e...bba