Sorg og savn etter barna - ferskt samlivsbrudd og 50/50 samvær

[AnonymBruker]

For snart et halvt år siden fant jeg ut at min samboer har vært utro. Vi har to små jenter i barnehagealder sammen som nå bor hos oss annen hver uke. Jeg synes det er fint at de får være like mye sammen med pappaen sin, men jeg savner dem så utrolig mye når de ikke er hos meg. Jeg sørger fortsatt over bruddet og sviket, over salget av huset der jeg følte meg så trygg og barna har bodd hele livet, og jeg virkelig sørger over å ha mistet barna mine halve tiden.. Hvordan skal jeg klare å holde hodet over vannet nå? 

Barna reagerer også veldig på den nye hverdagen. Det er mye savn. Når de er hos meg gråter de mye etter pappa og savner han og vil til han, og når de er hos pappa er det meg de gråter etter. Begge har begynt å våkne mye på natten og hun eldste er veldig hissig og blir lett sint. Jeg har tatt kontakt med helsestasjonen og familievernkontoret, der begge sier det er mulig barna er for små for 50/50 fortsatt. Selv om jeg savner dem veldig mye så synes jeg det er vanskelig å skulle ha dem mer hos meg, da det gir dem mindre tid hos pappaen sin. 

Har noen erfaring med 50/50 samvær med barn på 3 og 5 år? Reaksjoner, hvordan går det etterhvert osv? 

Anonymkode: e4451...1ff

[Minlillesky]

Det er ikke sikkert at 50/50 passer for barna deres. Legg opp samvær etter barnas ønsker. Og søsken er ulike. Det som passer den ene, passer nødvendigvis ikke den andre. Det er ikke lett for barn å måtte flytte hit og dit hver andre uke. De får ikke tilhørighet noe sted. Så fort de har kommet seg i ro hos den ene foreldren, så er det plutselig tid for å dra til den andre.. 

 

Og det er jo så klart en prosess, dette med samlivsbrudd, nye bosteder osv. Det tar på for barn.. Noen mer enn andre.