Er det noen som har klart å snu et sexløst ekteskap?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt så mange ganger på å skrive dette innlegget, men ikke turt da det er så sårt og personlig.

Uansett, jeg er kvinne og har vært med mannen i over 12 år. Det har aldri vært mye sex, og jeg har akseptert at han ikke ønsker så hyppig. Jeg syntes det var litt lite med 4 ganger i året, men aksepterte at vi hadde ulike behov og var forberedt på å leve med det.. 2 barn senere og vi er nede i null. Dette var jeg absolutt ikke forberedt på. Sist vi hadde sex er 1,5 år siden.

Parterapi og sexolog er forsøkt, men ingen suksess. Jeg har tatt det opp med han flere ganger, men jeg får ikke mye utover «vet ikke». Jeg savner sånn det vi hadde, og jeg savner han. Vet ikke hva han tenker og føler om det da han ikke sier noe konkret til meg om det når jeg spør.

Er det noen som har klart å snu et sexløst ekteskap? Hva gjorde du? Hva fungerte? Vi er veldig langt unna «ta et glass vin og ta på sexy undertøy» (forsøkt uten resultat)

 

Anonymkode: 4b13f...cb0

[AnonymBruker]

Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å kjenne en persons sexlyst svært godt før en gifter seg og får barn. 
Det er svært utfordrende å ha så forskjellig sexlyst. 
Var nylig en spalte fra psykologen Thuen i Aftenposten som omhandlet dette. Begge parter må komme hverandre i møte for at det ikke forholdet skal gå til grunne. Da blir man i så fall bare venner som bor sammen
Har mannen din gitt noe som helst uttrykk for et eller annet som kan forklare dette? Noe i fortiden hans? Har han dårlig ereksjon, tidlig sædavgang, eller noe i den duren? 
Og hvordan er sexen når han først setter i gang?

Anonymkode: dc8ae...3e2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å kjenne en persons sexlyst svært godt før en gifter seg og får barn. 
Det er svært utfordrende å ha så forskjellig sexlyst. 
Var nylig en spalte fra psykologen Thuen i Aftenposten som omhandlet dette. Begge parter må komme hverandre i møte for at det ikke forholdet skal gå til grunne. Da blir man i så fall bare venner som bor sammen
Har mannen din gitt noe som helst uttrykk for et eller annet som kan forklare dette? Noe i fortiden hans? Har han dårlig ereksjon, tidlig sædavgang, eller noe i den duren? 
Og hvordan er sexen når han først setter i gang?

Anonymkode: dc8ae...3e2

Vel, jeg trodde jo jeg kjente til sexlysten hans før vi fikk barn. Jeg visste at den ikke var stor, men det var noe jeg kunne leve med. Men det ble stopp etter barn og søvnløs perioder. Og så ble det ikke noe mer. Får ikke så mye ut av han om hva det handler om. Tror han ønsker det på en måte, men kanskje det er greit for han at det falt bort? Jeg syntes det var veldig fint når vi først hadde det og så jo på han at han likte det og.

Anonymkode: 4b13f...cb0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg trodde jo jeg kjente til sexlysten hans før vi fikk barn. Jeg visste at den ikke var stor, men det var noe jeg kunne leve med. Men det ble stopp etter barn og søvnløs perioder. Og så ble det ikke noe mer. Får ikke så mye ut av han om hva det handler om. Tror han ønsker det på en måte, men kanskje det er greit for han at det falt bort? Jeg syntes det var veldig fint når vi først hadde det og så jo på han at han likte det og.

Anonymkode: 4b13f...cb0

Men du svarte ikke på spørsmålene mine..har han ereksjonsproblemer/tidlig utløsning?

Du gikk også på akkord med deg selv, det virker som om det er lang avstand fra din sexlyst og hans. Hvor ofte skulle du ideelt ha hatt sex med han?

Anonymkode: dc8ae...3e2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du svarte ikke på spørsmålene mine..har han ereksjonsproblemer/tidlig utløsning?

Du gikk også på akkord med deg selv, det virker som om det er lang avstand fra din sexlyst og hans. Hvor ofte skulle du ideelt ha hatt sex med han?

Anonymkode: dc8ae...3e2

Nei, han har ikke hatt ereksjonsproblemer.
 

Jeg vet egentlig ikke hva som kunne vært ideelt, men tror jeg før tenkte kanskje 1 gang i måneden? Det er så lenge siden at jeg har problemer med å huske hva jeg følte. Jeg husker jeg syntes 4 ganger i året var lite, men jeg var forberedt på at det kunne jeg fint leve med også. Litt usikker hva jeg nå tenker er ideelt for meg, alt er jo bedre enn ingenting akkurat nå.

Anonymkode: 4b13f...cb0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han har ikke hatt ereksjonsproblemer.
 

Jeg vet egentlig ikke hva som kunne vært ideelt, men tror jeg før tenkte kanskje 1 gang i måneden? Det er så lenge siden at jeg har problemer med å huske hva jeg følte. Jeg husker jeg syntes 4 ganger i året var lite, men jeg var forberedt på at det kunne jeg fint leve med også. Litt usikker hva jeg nå tenker er ideelt for meg, alt er jo bedre enn ingenting akkurat nå.

Anonymkode: 4b13f...cb0

Ok, men det første du må finne ut av er hvor ofte du har behov for sex. Har ikke sexologen eller parterapeuten spurt deg om dine behov da?

Har du mistet deg selv i forholdet? Satt dine behov helt til side og fortrengt dem? Du sier du ikke husker lenger hva du følte? 
For meg ville det vært en stor sorg å leve i et ekteskap med barn og ikke få initiativ til sex fra mannen min. Det gjør noe med en å bli «avvist» på denne måten, for det er det det er.

Føler du deg sexy selv? Er du komfortabel med deg selv, din kropp og utseende?

Vet du noe om hans tidligere forhold? 

Er han ellers en god partner og far?

Mange spm men

Anonymkode: dc8ae...3e2

[Fioljenta]

Geojak skrev et innlegg for noen dager siden her på forumet om hvordan det holder på å snu hos dem. Det heter «Når den ene mangler lyst». Kanskje noen ideer der?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt om noen som har klart å snu et dødt sexliv når det teknisk sett var dødt i utgangspunktet, dessverre. Jeg lever slik selv, og jeg skjønner at jeg må ut før depresjonen, som er en direkte konsekvens, ødelegger hele livet mitt.

Kanskje det hjelper deg å lese litt her:

https://www.reddit.com/r/DeadBedrooms

Det er ikke akkurat hyggelig lesing, men samtidig litt lettende at mange kvinner er i lik situasjon. Også interessant at de fleste får ganske like psykiske reaksjoner av å leve i et sexløst forhold over tid.

Anonymkode: 1e507...9f8

[AnonymBruker]

Har litt det samme problemet,men nå har det snudd litt. Men holder på å jobbe med det hjemme.

Anonymkode: 974b0...0d6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å kjenne en persons sexlyst svært godt før en gifter seg og får barn. 
Det er svært utfordrende å ha så forskjellig sexlyst. 
Var nylig en spalte fra psykologen Thuen i Aftenposten som omhandlet dette. Begge parter må komme hverandre i møte for at det ikke forholdet skal gå til grunne. Da blir man i så fall bare venner som bor sammen
Har mannen din gitt noe som helst uttrykk for et eller annet som kan forklare dette? Noe i fortiden hans? Har han dårlig ereksjon, tidlig sædavgang, eller noe i den duren? 
Og hvordan er sexen når han først setter i gang?

Anonymkode: dc8ae...3e2

Se det som er merket med fet skrift. 

Sexualdrift i tidlig voksen alder trenger ikke nødvendigvis å være konstant til du nærmer deg pensjonistalder. Dette var noe jeg trodde alle visste. 

Jeg vet om flere som var umettelig på sex i tidlig voksen alder, så dabbet lysten av, uke for uke, måned for måned, og til slutt så er det helt tørke i underlivet, eller junior responderer ikke slik som forventet. 

Og det finnes det utallige årsaker til. 

Forøvrig litt enig i de andre meningene dine. 

Anonymkode: 7e0f6...538

[AnonymBruker]

Takk for mye fine kommentarer og gode spørsmål. Jeg klarer ikke helt svare helt på de nå. Det gikk fra dårlig til verre her. Jeg tok opp sovesituasjonen (han har sovet på sofaen i et halvt år, jeg har spurt flere ganger om han vil komme inn på soverommet, men det vil han ikke). Jeg prøvde å ta det opp på en lett måte og si at jeg ønsket han inn på soverommet, dvs jeg var nøye med å ikke høre anklagende ut. Han ville flytte inn på gjesterommet. Han syntes det var skummelt/var redd for å dele soverom igjen. Så han legger seg på gjesterommet. Jeg ble veldig lei meg og sa jeg følte meg uønsket. Så da ble han veldig lei seg for at han har såret meg. Kjære vene, vet jo ikke hva jeg skal si til det. I dag bare unngår vi hverandre. Altså, dette gikk jo helt i dass...

Anonymkode: 4b13f...cb0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mye fine kommentarer og gode spørsmål. Jeg klarer ikke helt svare helt på de nå. Det gikk fra dårlig til verre her. Jeg tok opp sovesituasjonen (han har sovet på sofaen i et halvt år, jeg har spurt flere ganger om han vil komme inn på soverommet, men det vil han ikke). Jeg prøvde å ta det opp på en lett måte og si at jeg ønsket han inn på soverommet, dvs jeg var nøye med å ikke høre anklagende ut. Han ville flytte inn på gjesterommet. Han syntes det var skummelt/var redd for å dele soverom igjen. Så han legger seg på gjesterommet. Jeg ble veldig lei meg og sa jeg følte meg uønsket. Så da ble han veldig lei seg for at han har såret meg. Kjære vene, vet jo ikke hva jeg skal si til det. I dag bare unngår vi hverandre. Altså, dette gikk jo helt i dass...

Anonymkode: 4b13f...cb0

Du gjorde helt rett. Du sier jo ikke noe han ikke har hørt før. Så lenge du tar det opp på en rolig og god måte er det helt innafor.

Han kan ikke bare trekke seg unna på denne måten uten å høre at det påvirker deg.

Dere er i en krise i ekteskapet, og du må på et eller annet tidspunkt komme til en konklusjon om det er et slikt samliv er noe du vil ha resten av livet, (dersom han fortsetter å trekke seg unna).

Ellers er det vanskelig å si noe mer uten å få svar på spørsmålene over.

 

 

Anonymkode: dc8ae...3e2

[Gjest Alterego666]

Jeg snudde et sexdødt ekteskap til en sexfest av en separasjon, men det var kanskje ikke det du tenkte på.

Da hun argumenterte med at «De fleste av venninnene mine har ikke sex med sine menn», og samtidig nektet å oppsøke sexolog, var jeg nok allerede mentalt ute av ekteskapet....

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Se det som er merket med fet skrift. 

Sexualdrift i tidlig voksen alder trenger ikke nødvendigvis å være konstant til du nærmer deg pensjonistalder. Dette var noe jeg trodde alle visste. 

Jeg vet om flere som var umettelig på sex i tidlig voksen alder, så dabbet lysten av, uke for uke, måned for måned, og til slutt så er det helt tørke i underlivet, eller junior responderer ikke slik som forventet. 

Og det finnes det utallige årsaker til. 

Forøvrig litt enig i de andre meningene dine. 

Anonymkode: 7e0f6...538

Ja, derfor spurte jeg om andre årsaker.

Sexlyst kan selvsagt variere i perioder, men da er det konkrete årsaker til det. En mann som er fornøyd med 4g i året har ikke normal sexlyst hvis han ellers er frisk.

Det er en forøvrig en myte at pensjonister ikke har mye sex. Kvinner får ofte stor sexlyst etter overgangsalder, og det er mange hjelpemidler for tørrhet nedentil.

Menn mister heller ikke automatisk ereksjon pga. alder. 

Anonymkode: dc8ae...3e2

[AnonymBruker]

Jeg tror dette kan bli veldig vanskelig. Fordi han ikke vil, rett og slett. Du kan forføre, bli sur, være glad, oppsøke terapeuter og dra han med. Men om han ikke vil, så vil han ikke.

Mulig han har noe han trenger selv å jobbe med, men han må jo selv ville det.

Jeg ville nok på et tidspunkt skilt meg. Når du har forsøkt så mye som det virker som du har, så hadde jeg tenkt at da går vi fra hverandre mens vi enda er venner.

Anonymkode: 3a4cc...f67

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å kjenne en persons sexlyst svært godt før en gifter seg og får barn. 

Anonymkode: dc8ae...3e2

Jeg må dessverre gruse teorien din: Jeg og mannen min var begge som kåte kaniner de første par årene vi var sammen. Type flere ganger daglig. Etter 15 år sammen, og tre barn senere, har vi sluttet å ha sex. Det er mer enn to år siden sist.

Anonymkode: 3208e...a67

[AnonymBruker]

Jeg tror flere her har rett i at gan ikke vil. Og jeg tror ikke det er noen spesiell årsak til det. Han hadde lav sex-lyst før. Det ble stopp etter to barn, og nå har han bare ikke behovet og dermed ingen motivasjon til at det skal bli noe mer sex-liv. Men han blir veldig lei seg når han ser at jeg blir såra. Det fører ikke til noen endring. Han blir bare lei seg noen dager, og så kommer han over det/glemmer det og går videre.

Vi har et veldig fint familieliv og er snille mot hverandre. Hvor lenge orker man å bare være venner og fokusere på samarbeid om barna? Jeg føler det er opp til meg, hvis jeg klarer å gi opp håpet om at det blir intimitet igjen så blir jeg ikke mer skuffa, og da kan vi bare være venner og ha det fint? Det høres jo vanvittig naivt ut når jeg skriver det, men er mitt siste håp. Jeg klarer ikke skille meg nå uansett. Elsker familien og barna og klarer ikke se de 50%

Anonymkode: 4b13f...cb0

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men det første du må finne ut av er hvor ofte du har behov for sex. Har ikke sexologen eller parterapeuten spurt deg om dine behov da?

Har du mistet deg selv i forholdet? Satt dine behov helt til side og fortrengt dem? Du sier du ikke husker lenger hva du følte? 
For meg ville det vært en stor sorg å leve i et ekteskap med barn og ikke få initiativ til sex fra mannen min. Det gjør noe med en å bli «avvist» på denne måten, for det er det det er.

Føler du deg sexy selv? Er du komfortabel med deg selv, din kropp og utseende?

Vet du noe om hans tidligere forhold? 

Er han ellers en god partner og far?

Mange spm men

Anonymkode: dc8ae...3e2

Du stiller meg mange gode spørsmål som jeg opplever at det blir vanskelig å svare på. Og det får meg virkelig til å tenke. Litt usikker om jeg i det hele tatt ser både han eller meg som seksuelle vesner mer. Og det er jobbet fryktelig dårlig utgangspunkt. Jeg dras mellom håpet at vi skal finne tilbake til en eller annen form for intimitet. 4 ganger i året som det var før tenker jeg at jeg kunne levd med nå og, for det hadde vært noe. Du har helt rett, det gjør noe med hodet mitt å bli avvist så lenge. Jeg skammer meg. At det har blitt sånn det er nå og at han ikke vil ha meg.

Han er en kjempefin far, men jeg må ta alt av organisering og ansvarsbiten. Han er blitt veldig komfortabel med å bare «flyte med». Og da er det vanskelig å kjenne hva jeg vil når jeg må passe på så mye. (Og slipper jeg alt blir ingenting gjort, møkk dårlig i begge svangerskapene og ting fløyt i månedsvis)

Anonymkode: 4b13f...cb0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har litt det samme problemet,men nå har det snudd litt. Men holder på å jobbe med det hjemme.

Anonymkode: 974b0...0d6

Hvordan har dere fått det til å snu? Vil veldig gjerne høre hvordan dere jobber med det hvis du ønsker å dele.

Anonymkode: 4b13f...cb0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri hørt om noen som har klart å snu et dødt sexliv når det teknisk sett var dødt i utgangspunktet, dessverre. Jeg lever slik selv, og jeg skjønner at jeg må ut før depresjonen, som er en direkte konsekvens, ødelegger hele livet mitt.

Kanskje det hjelper deg å lese litt her:

https://www.reddit.com/r/DeadBedrooms

Det er ikke akkurat hyggelig lesing, men samtidig litt lettende at mange kvinner er i lik situasjon. Også interessant at de fleste får ganske like psykiske reaksjoner av å leve i et sexløst forhold over tid.

Anonymkode: 1e507...9f8

Unner ingen å leve slik. Er oppriktig lei meg å høre at du blir deprimert av det her. Og jeg ser jo hvor det kommer fra. Takk for tråden, det er jo en mager trøst at man ikke er alene, men vondt at det gjelder så mange. Tror dette er vanskelig uavhengig om man er mann eller kvinne som sitter igjen å blir avvist.

Anonymkode: 4b13f...cb0