Må man ha lidenskap i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg betegner meg selv som en lidenskapelig kvinne. Jeg har alltid vært veldig glad i mye intens sex med de jeg har vært sammen med. Jeg har gitt hele meg selv og mitt hjerte til de to jeg har vært hodestups forelsket i og er sådan en ekte romantiker som tror på kjærlighet ved første blikk. Jeg elsker kjærlighetsfilmer med store øyeblikk og drømmer om å oppleve noe som minner om sånt i mitt eget liv. Jeg kan avstandsforelske meg i noen og ikke gi slipp på dem fra tankene mine på mange år. Jeg har en spesiell person som er "the one who got away", og jeg vil nok tenke på han til dagen jeg sitter på aldershjem. Når jeg har hatt kjærlighetssorg er jeg langt nede og fortrenger den så mye at jeg mister en del av meg selv som person, det er i hvert fall min opplevelse av det. Jeg har på den måten alltid følt at jeg sitter med knust hjerte, selv mange mange år etter et brudd. Jeg har hatt få, men langvarige forhold, der jeg har vært veldig dedikert i alle. 

Samtidig er jeg også veldig praktisk, selvstendig, målbevisst, selvbevisst og noe kynisk. Og jeg er for tiden i et samboerskap som er farget av trygghet, rutiner og respekt først og fremst. Vi fungerer veldig godt i hverdagen, vi passer godt sammen i personligheter, vi vil de samme tingene i fremtiden, han er "min type" på alt utseendetmessig. Vi er den perfekte match egentlig. Men lidenskap, det har vi ikke. Vi har grei sex, men ikke fantastisk. Vi har mye sex, men mye mye mindre enn jeg har hatt behov for hos mine andre kjærester. 

Min lidenskapelige meg føler det mangler noe betydelig og at jeg er redd for hva som skjer dersom jeg treffer en mann som gir meg slik lidenskap ved et første møte. Jeg søker på ingen måte å treffe noen aktivt, og vil aldri være utro. Men jeg er redd den siden av meg vil tale høyt, da jeg ofte føler jeg må hengi meg til mine følelser for å klare å få nok ut av det å være et menneske. 

Min praktiske, rasjonelle side forteller meg at jeg bør jobbe for forholdet mitt og elske mannen jeg har nå, for det finnes få av han, da han er tvers igjennom god og raus og vil gi meg et svært behagelig og flott liv dersom jeg blir hos han. Jeg har jo følelser for han, jeg gleder meg til å komme hjem til han og til å finne på ting. Han er min beste venn og jeg kan være meg selv med han. Han hadde vært en fantastisk far til våre barn om vi skulle fått det. Og når jeg tenker det er mest hverdager i året, så er han så langt den mannen det har vært enklest og best og bo sammen med. For forelskelsen forsvinner jo, sier de. Og da står hverdagen igjen. Vi har ikke hatt den forelskelsen (i hvert fall ikke jeg), men jeg har vært betatt. Jeg føler derfor vi har hoppet over den biten med forelskelse, gått rett over på det praktiske og rutinemessige samboerlivet, som viser seg å være veldig bra. 

Men jeg synes samtidig det er trist å tenke på at jeg aldri skal oppleve slik lidenskap jeg elsker noen gang igjen. 

Noen som har innspill? 

Anonymkode: 6c88e...e3d

[MarieLo]

Lidenskap kommer og går.

Usikkerhet derimot, kommer fra samme sted som alt det andre rasjonelle og logiske.

Det er ikke der lidenskap kommer fra da, så jeg vil tro du vil finne mer lidenskap i livet ditt dersom/når du begynner å lytte mer til hjertet enn til hjernen din. 🙂

[Gjest Paramount]

Lidenskap er deilig, men vanskelig. Tror du trenger mannen din. Han har egenskaper som passer fint med dine. Kanskje kan du påvirke han, og gi han noe han trenger mer av?

[AnonymBruker]

Verken jeg eller mannen er lidenskapelige av oss, og vi har det kjempefint sammen. Vi er begge av typen logiske, fornuftige, jordnære, liker rutiner og system og orden, og liker IKKE masse drama og intense følelser. Vi har vært sammen i tolv år nå, og har to barn, og har det veldig fint sammen. 

Anonymkode: 6509a...a46

[AnonymBruker]

Husker jeg var sammen med en mann for mange år siden i ca 3 år. Snill, og tryggheten selv, men ingen lidenskap der selv om sexen var ok nok. Tror egentlig ikke jeg noen gang var forelsket i han, men ble jo glad i han. Det hadde nok fungert bedre nå tror jeg som godt voksen. Jeg forventer ikke et forhold med full lidenskap hele tiden, men avogtil at en kjenner det litt i magen. Et forhold med drama og intriger hadde jeg absolutt ikke ønsket meg. Må være trygt og godt i tillegg til litt lidenskap. 😁

Anonymkode: 809cc...12e

[AnonymBruker]

Lidenskap blir til drama på sikt. 

Stabil og god mann som er der for deg derimot, det er en gave. 
Prøv heller å sprite opp ekteskapet ditt mer. 
 

Anonymkode: 5e67e...83a

[Pia Sofia]

Jeg må ha lidenskap, men ikke drama, og de to tingene henger overhodet ikke sammen i min verden. 

Jeg tror folk er forskjellige. JEG vil ikke leve uten, men tror jo ikke jeg sitter på noen fasit for andre, vi verdsetter forskjellige ting.

[AnonymBruker]

Synes ikke du respekteres samboer så veldig mye når du planlegger å sitte på sykehjemmet og tenke på eksen. Du er ikke all in i dette forholdet, og lurer på hvorfor du ikke får Linderud tilbake. Kikk i speilet... Du beskriver samboeren din som andre beskriver en fungerende oppvaskmaskin. 

Anonymkode: fc5ac...63a