Mange barn og fordommer

[Hønepønee]

Som overskriften sier, mange barn og fordommer . Selv har jeg 4 barn og ønsker kansje et 5 en gang i fremtiden. Jeg må ærlig innrømme at det er forferdelig tøft med alle disse fordommene. Jeg må hele tiden forsvare hvorfor jeg har valgt å få så mange barn og hvordan plan vi har på å følge opp alle. Føler jeg hele tiden har øyner på meg fra alle kanter, akuratt som folk venter på at vi skal faile. Jeg vet også det at noen får flere barn enn de klarer, men det er fåtallet. Dette gjelder jo også de med 1 og 2 barn osv. Hvorfor er det så mange som er imot det å ha mange barn? Skulle gjerne hatt en begrunnelse fra dere som har så mye imot dette og hvorfor?

[AnonymBruker]

Jeg bor på i distriktet i Rogaland. Her er det helt vanlig å ha 4 barn. Jeg skjønner ikke hva som er rart med det. Det er jo mange færre enn mange fikk for 50-100 år siden. Tror det stilles for høye krav til detaljstyring og perfeksjon. Har barna det bra, blir sett og får omsorg, mat klær etc, så er da søsken bare en gave.

men jeg tror at midt i Oslo, med spinnville kvadratmeterpriser på bosted og der selvrealiseringen kanskje er viktigere enn i distriktene, så er 4 kanskje heavy.

 

Anonymkode: acf36...ca6

[Hønepønee]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor på i distriktet i Rogaland. Her er det helt vanlig å ha 4 barn. Jeg skjønner ikke hva som er rart med det. Det er jo mange færre enn mange fikk for 50-100 år siden. Tror det stilles for høye krav til detaljstyring og perfeksjon. Har barna det bra, blir sett og får omsorg, mat klær etc, så er da søsken bare en gave.

men jeg tror at midt i Oslo, med spinnville kvadratmeterpriser på bosted og der selvrealiseringen kanskje er viktigere enn i distriktene, så er 4 kanskje heavy.

 

Anonymkode: acf36...ca6

Jeg bor også langt utenfor en storby og folk får kansje barn litt tidligere her, men fortsatt svært få med fler enn 2-3 barn. Jeg forstår det at 4 barn er for mye for noen og at man har forskjellige ønsker for egen fritid osv. Men jeg forstår da ikke hvorfor så mange er dømmende mot de som velger å få flere barn enn normalen. Syntes noen ganger at de som er sliten av 2 irriterer seg over at noen orker 4 og skal da rakke ned for å føle seg bedre. Men antall barn definerer jo overhode ikke hvor "vellykket" man er. 

Jeg forstår også det med at det er veldig dyrt å bo midt i en storby osv, men det er prioriteringer. Om man hadde ønsket seg en stor familie mer enn noe annet hadde man bare flyttet litt utenfor byen (om det var det det stod på) 

Føler på disse fordommene så ofte, opplever ikke du det slik? 

[AnonymBruker]

Eg har 4 men eg ser på det litt motsatt. Eg tenkjer at vi er ressurssterke og at andre og tenkjer at vi er det. Har aldri måttet forsvare at vi har 4. Men har tenkt at dei som stopper på 1 eller 2 ynskjer å ha meir vaksentid og tid til venner. Eg synest det er kjekkare å vere med familien og barn enn å vere sosial med venner.

Anonymkode: dbc26...d06

[Hønepønee]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eg har 4 men eg ser på det litt motsatt. Eg tenkjer at vi er ressurssterke og at andre og tenkjer at vi er det. Har aldri måttet forsvare at vi har 4. Men har tenkt at dei som stopper på 1 eller 2 ynskjer å ha meir vaksentid og tid til venner. Eg synest det er kjekkare å vere med familien og barn enn å vere sosial med venner.

Anonymkode: dbc26...d06

Jeg er veldig enig det du sier. Men føler det er få som tenker slik 😕 kan jo være jeg henger meg opp og tolker ting noen ganger. Men føler det er en del fordommer. Opprettet en tråd om at jeg muligens ønsket meg barn nr 5 for noen uker siden. Da fikk jeg i svar at jeg trengte psykolog og at 4 barn må da vell være nok. Så fikk egentlig bekreftet det med fordommer i det innlegget.

[AnonymBruker]

Hvis dere klarer og følge opp jobb, og alt med barn medfører, så får det være deres valg og få mange barn.

Er dere derimot ufør og ikke klarer og følge opp barna så burde dere ikke få mange barn. 

Anonymkode: b48db...e3f

[Khadira]

Nå skal jeg være politisk ukorrekt her, beklager om jeg tråkker på noen tær nå, men..

Jeg tror mange har fordommer til det å ha mange barn fordi mange anser det som at de familiene med mange barn, automatisk tar en større del av kaka fra det offentlige. Alt man får dekket fra det offentlige for ett barn blir plutselig multiplisert med f.eks fire, som i dette tilfellet. 

Og det er ikke til å stikke under en stol at det må være mer utfordringer knyttet til å oppdra fire barn vs å oppdra et eller to barn. De foreldrene med fire-fem barn som sier at det ikke er flere utfordringer knyttet til det, nei - de tror jeg faktisk ikke på. Det skal mye til for å klare oppdra fire barn på en god måte, men hvis man klarer det, så er det jo supert.

Det finnes selvfølgelig veldige ytterpunkter her, og mange av argumentene kan være hentet fra å ha sett dokumentarer om familier i USA eller England med over ti barn, men.. Man skal som forelder selvfølgelig klare sørge for at alle barna sine, uavhengig av hvor mange man har, har det de trenger, være seg materielle ting eller emosjonelle ting. Mange tenker nok at det kan være utfordrende for foreldre å få gitt f.eks like mye omsorg til alle barna, dersom man har mange. 

Sett hypotetisk sett at det ene barnet er sykt, fysisk eller psykisk. Hva da med de tre eller fire resterende barna?

Jeg skjønner godt at det kan være kos, hygge og alt mulig med mange barn, men det må være lov å diskutere hvorfor det kan være problematisk óg.

[Hønepønee]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere klarer og følge opp jobb, og alt med barn medfører, så får det være deres valg og få mange barn.

Er dere derimot ufør og ikke klarer og følge opp barna så burde dere ikke få mange barn. 

Anonymkode: b48db...e3f

Ja vi klarer det, men tenkte mer generelt og ikke på oss. Syntes det virker som folk tenker det er umulig å følge opp mer enn 3 barn "bra nok". Skjønner ikke  på hvilket grunnlag man kan mene dette om folk man ikke kjenner.De fleste sier jo dette basert på egen erfaring, det blir jo feil å dømme andre etter hva man orker /vil selv. 

[Fru Uperfekt]

59 minutter siden, Hønepønee skrev:

Som overskriften sier, mange barn og fordommer . Selv har jeg 4 barn og ønsker kansje et 5 en gang i fremtiden. Jeg må ærlig innrømme at det er forferdelig tøft med alle disse fordommene. Jeg må hele tiden forsvare hvorfor jeg har valgt å få så mange barn og hvordan plan vi har på å følge opp alle. Føler jeg hele tiden har øyner på meg fra alle kanter, akuratt som folk venter på at vi skal faile. Jeg vet også det at noen får flere barn enn de klarer, men det er fåtallet. Dette gjelder jo også de med 1 og 2 barn osv. Hvorfor er det så mange som er imot det å ha mange barn? Skulle gjerne hatt en begrunnelse fra dere som har så mye imot dette og hvorfor?

Hvilken fordommer er du føler du møter?

Jeg er sikkert bare naiv, men jeg føler ikke at jeg har møtt noen. 

[AnonymBruker]

Jeg dømmer ingen på bakgrunn av hvor mange barn de har eller ikke har. 

Men når folk sitter å klager med tredjemann på fanget om hvor stress alt er mens de planlegge fjerdemann da stusser jeg.

Anonymkode: 0e234...79d

[AnonymBruker]

Det skal mer til enn 4 unger før jeg reagerer. Kommer selv fra en søskenflokk på 4, uten at jeg synes det var spesielt morsomt, men jeg kan ikke huske at noen reagerte på det. Kommer fra bygda da, og ble født tidlig på 90-tallet 

Jeg møtte en familie med 9 unger og 2 fosterunger. Da ble jeg litt paff. Men de hadde stålkontroll på det meste, og jeg må bare anta at de klarte å følge opp hele gjengen på en eller annen måte. Jeg antok ikke at de hadde tatt seg vann over hodet, jeg antok at de var glad i unger og jeg beundret moren i huset som ikke bare hadde et digert hus med 11 unger fra 0-17 år, men også klarte å holde det ryddig...

Selv har jeg lyst på maks ett barn. Det holder i massevis for meg.

Anonymkode: ddf3f...d17

[AnonymBruker]

Noen grunner til fordommer kan også være at mange av de som har en drøss med unger gjerne har de med flere mødre/ fedre, et sammensurium av mine, dine og våre. Også klages det på at ikke alle X'er ikke er villige til å endre sine samvær etterhver som mor/ far får en ny parnter og få nye unger med.

En stor andel av de med mange barn er også trygdet. Mange har aldri vært i jobb, og mange er uføre. De lever godt av fellesskapet, og de som er uføre klarer tydeligvis ikke å jobbe, men mange barn klarer de. Dette rimer ikke. 

Sier ikke at dette gjelder i ts sitt tilfelle, men ofte så er det som nevnt over her. 

Anonymkode: b48db...e3f

[AnonymBruker]

Vi er såkalte ressurssterke og har 4 barn. Vi er i full jobb. Vi har vært opptatte av at barna skal ha sunne verdier osv. Svigerinnen og svogeren min har 7 barn. Ingen av dem jobber og de har mistet hus og hjem flere ganger. Ingen av barna har fått være med på idrettslag, klasseturer og knapt med ferier. Ikke at ferier i seg selv er så viktig, men foreldrene har aldri gjort noe som helst for å aktivisere barna. Barna har ingen omgangskrets og er med foreldre, søsken og nieser/nevøer. Noen av de har hatt store problemer og kun 2 av dem jobber..... Dette er flotte barn, men de har aldri fått det de trenger hjemmefra i forhold til oppbakking på skole eller jobb. De har null selvtillitt og roter mye. Får så utrolig vondt av dem. Det som ser lett ut for våre barn, er tungt for niesene og nevøene til mannen. Jeg har selv vokst opp med liknende forhold. Vet hvordan det er! Så; sålenge dere har kapasitet til å følge opp hvert enkelt barn, og har tenkt gjennom dette før man plutselig "oh shit jeg er gravid igjen", ser jeg ingen problemer! Men - mange med mange barn har ofte problemer med å følge opp, spesielt ressurssvake son bare popper ut babyer i hyrt og gevær..... Det er kjempekjekt med babyer, men de klarer ikke følge dem opp. I 2020 kreves det at barn er sterke psykisk - dessverre 😕

Anonymkode: 51190...9e7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Nightcrawler skrev:

Nå skal jeg være politisk ukorrekt her, beklager om jeg tråkker på noen tær nå, men..

Jeg tror mange har fordommer til det å ha mange barn fordi mange anser det som at de familiene med mange barn, automatisk tar en større del av kaka fra det offentlige. Alt man får dekket fra det offentlige for ett barn blir plutselig multiplisert med f.eks fire, som i dette tilfellet. 

Og det er ikke til å stikke under en stol at det må være mer utfordringer knyttet til å oppdra fire barn vs å oppdra et eller to barn. De foreldrene med fire-fem barn som sier at det ikke er flere utfordringer knyttet til det, nei - de tror jeg faktisk ikke på. Det skal mye til for å klare oppdra fire barn på en god måte, men hvis man klarer det, så er det jo supert.

Det finnes selvfølgelig veldige ytterpunkter her, og mange av argumentene kan være hentet fra å ha sett dokumentarer om familier i USA eller England med over ti barn, men.. Man skal som forelder selvfølgelig klare sørge for at alle barna sine, uavhengig av hvor mange man har, har det de trenger, være seg materielle ting eller emosjonelle ting. Mange tenker nok at det kan være utfordrende for foreldre å få gitt f.eks like mye omsorg til alle barna, dersom man har mange. 

Sett hypotetisk sett at det ene barnet er sykt, fysisk eller psykisk. Hva da med de tre eller fire resterende barna?

Jeg skjønner godt at det kan være kos, hygge og alt mulig med mange barn, men det må være lov å diskutere hvorfor det kan være problematisk óg.

Helt enig!!

Anonymkode: 51190...9e7

[AnonymBruker]

Har null fordommer mot de som får 3 barn eller flere dersom begge er i jobb og ellers klarer seg bra. Er man ufør eller bare hjemmeværende derimot skal jeg vel ærlig innrømme at jeg fort kan tenke at det bare presses ut barn for å slippe å gå på jobb, og la samfunnet betale for seg, eller leve på mannen. Men med flere enn tre barn tenker jeg nok fort at man ikke er ressurssterke fremfor at man er det. Opplever det oftere er uføre/hjemmeværende som får mange barn, og ikke foreldre med jobb, høy utdanning osv. Men fordommer kommer av mangel på kunnskap, så her kan jeg nok ta feil.

Anonymkode: cd8f2...5f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen grunner til fordommer kan også være at mange av de som har en drøss med unger gjerne har de med flere mødre/ fedre, et sammensurium av mine, dine og våre. Også klages det på at ikke alle X'er ikke er villige til å endre sine samvær etterhver som mor/ far får en ny parnter og få nye unger med.

En stor andel av de med mange barn er også trygdet. Mange har aldri vært i jobb, og mange er uføre. De lever godt av fellesskapet, og de som er uføre klarer tydeligvis ikke å jobbe, men mange barn klarer de. Dette rimer ikke. 

Sier ikke at dette gjelder i ts sitt tilfelle, men ofte så er det som nevnt over her. 

Anonymkode: b48db...e3f

Dette er nok mye sannhet i. Kjenner minst 4 kvinner her i bygda med 3-4 forskjellige fedre på barna sine, men de går hjemme og mottar trygd Men det er jo sååååå koselig.... Også strekker trygden litt lenger. 

Anonymkode: 51190...9e7

[Hønepønee]

1 minutt siden, Nightcrawler skrev:

Nå skal jeg være politisk ukorrekt her, beklager om jeg tråkker på noen tær nå, men..

Jeg tror mange har fordommer til det å ha mange barn fordi mange anser det som at de familiene med mange barn, automatisk tar en større del av kaka fra det offentlige. Alt man får dekket fra det offentlige for ett barn blir plutselig multiplisert med f.eks fire, som i dette tilfellet. 

Og det er ikke til å stikke under en stol at det må være mer utfordringer knyttet til å oppdra fire barn vs å oppdra et eller to barn. De foreldrene med fire-fem barn som sier at det ikke er flere utfordringer knyttet til det, nei - de tror jeg faktisk ikke på. Det skal mye til for å klare oppdra fire barn på en god måte, men hvis man klarer det, så er det jo supert.

Det finnes selvfølgelig veldige ytterpunkter her, og mange av argumentene kan være hentet fra å ha sett dokumentarer om familier i USA eller England med over ti barn, men.. Man skal som forelder selvfølgelig klare sørge for at alle barna sine, uavhengig av hvor mange man har, har det de trenger, være seg materielle ting eller emosjonelle ting. Mange tenker nok at det kan være utfordrende for foreldre å få gitt f.eks like mye omsorg til alle barna, dersom man har mange. 

Sett hypotetisk sett at det ene barnet er sykt, fysisk eller psykisk. Hva da med de tre eller fire resterende barna?

Jeg skjønner godt at det kan være kos, hygge og alt mulig med mange barn, men det må være lov å diskutere hvorfor det kan være problematisk óg.

Det er selfølgelig mer utfordrende med 5 enn 2. Men alle har forskjellige forutsetninger, så 2 barn for en kan være mer slitsomt enn 5 for en annen. Er derfor jeg mener man ikke kan dømme andre utifra sin egen situasjon. 

Jeg føler virkelig ikke at barna mine får mindre omsorg nå når de er 4 enn da de var 2. Alle 4 kom ikke på en gang så det er bane i veldig forskjellig alder som skal følges opp. De minste tar mye tid på ettermiddagen men de eldste er mye lengre våkne. Så derfor lurer jeg på hva folk legger i "like mye omsorg". 

De fleste med alvorlige sykt/e barn velger som regel ikke få så mange? Sånn i forhold til at ting skjer underveis i Livet, ting skjer. Regner med at barna kommer til å ha perioder de trenger oss mer (tenker på videre i voksen alder osv) men det betyr ikke at man ikke har tid til de andre, er vell svært sjeldent 1 barn krever hele dagen? Da pleier man som regel å få litt hjelp om man skulle fått et multihandikappet barn uforutsett e.l.

Selfølgelig kan man diskutere men fler går så langt som å si  det er "galskap" "uforsvarlig" osv, da blir det mer enn å diskutere fordeler og ulemper. Jeg skulle bare ønske det kunne vært akseptert at vi er forskjellige og har forskjellige ønsker med livet uten å bli dømt for det. Så lenge barna har det bra. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Nightcrawler skrev:

Nå skal jeg være politisk ukorrekt her, beklager om jeg tråkker på noen tær nå, men..

Jeg tror mange har fordommer til det å ha mange barn fordi mange anser det som at de familiene med mange barn, automatisk tar en større del av kaka fra det offentlige. Alt man får dekket fra det offentlige for ett barn blir plutselig multiplisert med f.eks fire, som i dette tilfellet. 

Og det er ikke til å stikke under en stol at det må være mer utfordringer knyttet til å oppdra fire barn vs å oppdra et eller to barn. De foreldrene med fire-fem barn som sier at det ikke er flere utfordringer knyttet til det, nei - de tror jeg faktisk ikke på. Det skal mye til for å klare oppdra fire barn på en god måte, men hvis man klarer det, så er det jo supert.

Det finnes selvfølgelig veldige ytterpunkter her, og mange av argumentene kan være hentet fra å ha sett dokumentarer om familier i USA eller England med over ti barn, men.. Man skal som forelder selvfølgelig klare sørge for at alle barna sine, uavhengig av hvor mange man har, har det de trenger, være seg materielle ting eller emosjonelle ting. Mange tenker nok at det kan være utfordrende for foreldre å få gitt f.eks like mye omsorg til alle barna, dersom man har mange. 

Sett hypotetisk sett at det ene barnet er sykt, fysisk eller psykisk. Hva da med de tre eller fire resterende barna?

Jeg skjønner godt at det kan være kos, hygge og alt mulig med mange barn, men det må være lov å diskutere hvorfor det kan være problematisk óg.

Om de er en familie med mor og far og fire barn som er helsøsken så tar de ikke mer av kaka enn om det er to familier med to barn hver. Fire barnetrygder er det okke som. 

 

Anonymkode: 44cf4...916

[AnonymBruker]

For min del som barnløs er det bare bra at noen kompenserer for dette. Så lenge det ikke er fringe-religiøse/sektmedlemmer. 

Anonymkode: 0a663...664

[Hønepønee]

16 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Hvilken fordommer er du føler du møter?

Jeg er sikkert bare naiv, men jeg føler ikke at jeg har møtt noen. 

Får kommentere som at vi er gale. Etter nr 3 og 4 har også alle antatt at vi er ferdig med barn, når jeg svarer at det får tiden vise så får vi kommentarer at vi da burde vurdere å melde oss inn i en sekt osv. Noen med 2 barn kan sitte å fortelle om alt det h*n syntes er slitsomt og kan ikke fatte at vi med dobbelt så mange kan klare å følge opp bra nok, da føler jeg at jeg må forsvare meg. Kan selfølgelig være at jeg har disse fordommene i bakhodet og tolker feil noen ganger. Er bare masse små ting i tillegg til mye dritt på nett.