Hvor mye barne-Tv og om å si beklager etter konflikt foran barna

[Anonym35]

Hei.

Jeg er i en trasig situasjon: Jeg har samboer og 2 små barn og mange konflikter mellom meg og han. I dag skjedde følgende: 

Vi har en fin ettermiddag helt til ungene vil se på barne-tv. Jeg sier at det er så fint vær ute, jeg har ferie og har overskudd til å gjøre andre ting med dem nå (spille spill, ha dem med på noe praktisk arbeid eller lignende), så jeg syns ikke de trenger å se barne-tv i dag. Han sier at når dem foreslår det selv vil han alltid støtte dem i at dem skal se det og at de vanligvis skal se det. Jeg ønsker at dem ser mest TV om vinteren og i dårlig vær eller når vi er slitne. Jeg vil heller lære dem å gjøre andre ting og synes ettermiddagen blir så kort at jeg ikke rekker noen ting sammen med dem om dem skal se 30-40 min på barne-tv hver dag.

Situasjonen utvikler seg svært uheldig. Vi klarer dessverre ikke å la være å krangle om dette når de ser barne- TV. Den eldste jenta vår på  4 år får dette med seg. Etterpå er samboeren min sur på meg, snakker ikke med meg og det er dårlig stemning i rommet. 4-åringen vil etterpå "tegne" meg på ryggen og sier at hun skal tegne mamma og pappa som gir hverandre en klem. Jeg forteller til samboeren min at hun har tegnet det og håper i det lengste at han skal skjønne at det er SUPERVIKTIG at han kommer til meg å gir meg en klem (han har avvist all kontakt med meg og vil ikke ha klem av meg). Han nekter å gi noen klem likevel og dette registrerer hun. Jeg er dypt fortvilt.

Jeg legger henne denne kvelden, hun vil alltid at jeg skal legge henne. Hun er tydelig lei seg og vi snakker om det og det at mamma og pappa har krangla. Jeg spør henne om det er vanskelig og presiserer at det ikke er hennes skyld. Da spør hun: "Men hvem sin skyld er det da?". Jeg svarer at det er mamma og pappa sin skyld og at vi ikke ønsker at hun skal høre kranglingen vår. Hun er sterkt preget av at pappa ikke vil ordne opp etter en konflikt. Hun har aldri sett sin far gjøre dette. ALDRI. Og når hun er sammen med han er det bare tull og tøys, hun får ikke til å prate med han om noen ting. I kveld sa hun også at hun ikke liker å være sammen med han. Jeg spør "hvorfor ikke det?". Da svarer hun at det er fordi han har skjegg. Men jeg tror det ligger noe annet bak: At hun ser at far aldri aner kjenner meg eller er vennlig mot meg. Hun er lei seg inni seg når hun legger seg og det er forferdelig vondt å se. Hva tenker dere om situasjonen? Om barne-tv? om å ikke ordne opp? Jeg tar i mot alle innspill. 

VI er i et forhold som har store problemer. Et brudd er kanskje ikke langt unna, men vi prøver alt vi kan å berge forholdet. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har like stort ansvar for å unngå en slik konflikt. Jeg mener du skulle svelgt den kamelen akkurat i kveld, og unngått krangelen forann barna, så kunne du heller tatt dette opp med han etter at barna var lagt. Dere må være enige om reglene i huset. Skal det været eller ikke på sommeren. Ikke krangle om det når barnet spør om å få se TV.

Men jeg tenker at du bør snakke med mannen din om dette, om reaksjonen hennes på hans sinne,og hva hun hadde tegnet og sagt.

Anonymkode: 51069...130

[Kenelz]

Kanskje like greit å gå fra hverandre når det skal så lite til før han/dere krangler. Dessuten er det bedre å gjør det nå som barna er små.

[Anonym35]

Vi er ikke langt unna å gå fra hverandre. Når dette kan bli konflikt sier det sikkert litt.  Er det helt vanlig i dag at alle barn ser barneTV hver dag, også på fine sommerdager og i ferier? Og at dem ikke noen ganger gjør andre ting istedenfor?

[Gjest Albbas]

12 minutter siden, Anonym35 said:

Vi er ikke langt unna å gå fra hverandre. Når dette kan bli konflikt sier det sikkert litt.  Er det helt vanlig i dag at alle barn ser barneTV hver dag, også på fine sommerdager og i ferier? Og at dem ikke noen ganger gjør andre ting istedenfor?

Du snakker om 30-40 minutter med barnetv, da har dere jo hele resten av dagen til å være ute? 

Min fireåring blir hvertfall ikke "straffet" med å ikke få se tv fordi det er fint vær. Han blir sliten av å alltid være ute, så at det er fint vær er ingen grunn til å bryte rutinene... 

Men det svarer jo ikke på det virkelige problemet deres, det er jo ikke tv eller ikke tv som er det underliggende problemet... 

[AnonymBruker]

Barne-TV er helt greit å se på uansett hvordan været er!

Anonymkode: f2e81...5f6

[Anonym35]

Ja, selvsagt skal dem ikke alltid være ute. Tenker mer på å gjøre andre ting, bake, lage ting, at dem er med og rydder og lignende. Tror og barn får nok skjermtid i livet sitt, så ønsker å gi dem noen dager uten skjerm og. Men er åpen for å høre om det bare er meg som tenker slik, kanskje eg e litt utenfor normalen her. 

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, Anonym35 said:

Ja, selvsagt skal dem ikke alltid være ute. Tenker mer på å gjøre andre ting, bake, lage ting, at dem er med og rydder og lignende. Tror og barn får nok skjermtid i livet sitt, så ønsker å gi dem noen dager uten skjerm og. Men er åpen for å høre om det bare er meg som tenker slik, kanskje eg e litt utenfor normalen her. 

Det er jo ikke så viktig hva VI mener, pappaen er uenig med deg og det teller mye mye mer enn hva jeg mener. og da er 30-40 minutter av liten betydning. Jeg kan forstå hva du tenker, og jeg skulle også ønske skjermfrie dager, men min mann er mer liberal både når det gjelder skjerm og snacks midt i uka. Og det må han få lov til, den slags detaljstyring av felles oppdragelse er ikke liv laga. Vil man ha full kontroll på oppdragelsen må man skaffe seg barn med donor. 

[absinthia]

Kanskje ungene dine var slitne, det er slitsomt å være ute i fint vær hele dagen. Hvorfor vil du bare at de skal se på TV når du er sliten?  Selv om du kanskje har sittet inne på jobb hele dagen, har barna dine kanskje vært ute i barnehagen omtrent hele dagen og er klar for en pause.  
 

Uansett, du lager mye bråk for ingenting. Livet er for kort til å henge seg opp i slikt. Neste gang du vil at de skal være med på noe praktisk eller gjøre noe sammen med deg, så gjør dere det før Barne-TV begynner og så får du heller se om de kanskje glemmer å passe på å få det med seg. 

Avtal også slikt på forhånd med din samboer, dere er jo to som skal samarbeide, ikke en som skal lage regler og en som skal være med på å følge dem, uten å mukke. 

Lær deg å velge dine kamper. 
 

Resten av parforholdet må dere nok jobbe med fra begge sider.

[Kenelz]

Åherregud, barnetv  skal de få lov å se, men når det er så fint vær og TS vil gjør noe gøy med barna sine så blir det for dumt å bare sitte inne og stirre på et skjerm. Livet er kort og barna vokser fort. Tv kan de få se så mye de vil når de blir eldre. 

[AnonymBruker]

Dette er en helt teit sak å lage en krangel av, tenker jeg, og håndteringen hans av krangelen er tåpelig. Uansett, etterspør barnet her å,se barne-tv, gir vi helt klart lov til det, 30-40 min hver dag er uproblematisk. Noen dager, særlig nå om sommeren, finner vi på andre ting. Da har vi enten satt i gang en aktivitet, og ungen vet at det ikke blir tid til å se TV, eller vi gir valget mellom å spille fotball/sykle/gå på lekeplassen og se TV.

Anonymkode: 9ae0b...a69

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen din. Når det var et ønske fra barnet selv, hvorfor ikke? Alle trenger pause både fra sol, jobb og barnehage. Tven vår står sjeldent på om sommeren, men når barna spør om å få se barnetv, får de det. 

Hos dere er det nok mye mer som ligger bak enn krangel om barnetv.

Anonymkode: f6ed8...18d

[Skalperud]

Du høres kontrollerende ut. Mannen har vel like mye rett til å bestemme? Hva gjlør det at barna ser litt TV? Og når det kommer til klemmen, hvorfor gikk ikke du bort ? Husk dere er likestilte i forholdet, se verden fra han sin side også. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Anonym35 skrev:

Hei.

Jeg er i en trasig situasjon: Jeg har samboer og 2 små barn og mange konflikter mellom meg og han. I dag skjedde følgende: 

Vi har en fin ettermiddag helt til ungene vil se på barne-tv. Jeg sier at det er så fint vær ute, jeg har ferie og har overskudd til å gjøre andre ting med dem nå (spille spill, ha dem med på noe praktisk arbeid eller lignende), så jeg syns ikke de trenger å se barne-tv i dag. Han sier at når dem foreslår det selv vil han alltid støtte dem i at dem skal se det og at de vanligvis skal se det. Jeg ønsker at dem ser mest TV om vinteren og i dårlig vær eller når vi er slitne. Jeg vil heller lære dem å gjøre andre ting og synes ettermiddagen blir så kort at jeg ikke rekker noen ting sammen med dem om dem skal se 30-40 min på barne-tv hver dag.

Situasjonen utvikler seg svært uheldig. Vi klarer dessverre ikke å la være å krangle om dette når de ser barne- TV. Den eldste jenta vår på  4 år får dette med seg. Etterpå er samboeren min sur på meg, snakker ikke med meg og det er dårlig stemning i rommet. 4-åringen vil etterpå "tegne" meg på ryggen og sier at hun skal tegne mamma og pappa som gir hverandre en klem. Jeg forteller til samboeren min at hun har tegnet det og håper i det lengste at han skal skjønne at det er SUPERVIKTIG at han kommer til meg å gir meg en klem (han har avvist all kontakt med meg og vil ikke ha klem av meg). Han nekter å gi noen klem likevel og dette registrerer hun. Jeg er dypt fortvilt.

Jeg legger henne denne kvelden, hun vil alltid at jeg skal legge henne. Hun er tydelig lei seg og vi snakker om det og det at mamma og pappa har krangla. Jeg spør henne om det er vanskelig og presiserer at det ikke er hennes skyld. Da spør hun: "Men hvem sin skyld er det da?". Jeg svarer at det er mamma og pappa sin skyld og at vi ikke ønsker at hun skal høre kranglingen vår. Hun er sterkt preget av at pappa ikke vil ordne opp etter en konflikt. Hun har aldri sett sin far gjøre dette. ALDRI. Og når hun er sammen med han er det bare tull og tøys, hun får ikke til å prate med han om noen ting. I kveld sa hun også at hun ikke liker å være sammen med han. Jeg spør "hvorfor ikke det?". Da svarer hun at det er fordi han har skjegg. Men jeg tror det ligger noe annet bak: At hun ser at far aldri aner kjenner meg eller er vennlig mot meg. Hun er lei seg inni seg når hun legger seg og det er forferdelig vondt å se. Hva tenker dere om situasjonen? Om barne-tv? om å ikke ordne opp? Jeg tar i mot alle innspill. 

VI er i et forhold som har store problemer. Et brudd er kanskje ikke langt unna, men vi prøver alt vi kan å berge forholdet. 

Håper dere får hjelp med forholdet hos noen? Hvis ikke SØK HJELP!
Dere har begge ansvar for å ordne opp etter krangel - ikke barre han... du har like mye ansvar, og om ikke han tar det så kan du ta ansvaret allikevel. Surt kanskje, men mye tryggere for ungene å se at det gikk bra allikevel.

Ang barne-tv er jeg enig med han. Små barn klarer i liten grad å forholde seg til når du er sliten, om det er vinter (shit det er lenge til!) eller når det kommer en regnværsdag. Ville ikke operert tv-rutiner på den måten. Fast tid hver dag er en mye bedre ide. Eller ingen tv unntatt helge-morgener, eller hva enn som passer dere, men finn noe barna faktisk klarer å ha et forhold til som er forutsigbart for dem. Om du først tillater tv så bør du gjøre det slik for å unngå at det blir trøblete. Vi kjører vanligvis 30-60 min tv lov etter bhg om de vil, da er de så slitne, og vi styrer med å pakke opp, lage middag etc. God kombo. Andre har fast tid på kvelden, den har ikke vi da vi heller leser bøker, eller leker lenge ute etc. Så jeg er enig med samboeren din, pleier de å få se på til det tidspunktet så ikke plutselig endre på det. Ta den praten i forkant. "Jeg vil ikke at vi ser på tv kl da eller da lenger,  nå vil jeg at vi ser på så og så lenge før kveldsmaten i stedet, så fra i morgen så skrur vi tv på på kvelden" - også holder du deg til ny tid. Ikke forvirre dem om tv er ok eller ikke etter din dagsform, det blir bare trøbbel...

Hos oss selger og kjøper vi mye på finn.no, så mye at barna selv foreslår å selge leker de ikke liker en dag, haha. Og lenge hadde vi ikke tv tilgjengelig en gang. Så her er det en viktig regel - hvis TV skaper krangling så ryker hele tv'n ut av huset, DET er ikke verdt å krangle om. Kanskje burde det gjelde voksne hos dere også?  

 

Anonymkode: 50edf...361

[AnonymBruker]

Enig i at det var du som startet krangelen, og at den ikke hadde trengt å eskalere slik. Kanskje barna var slitne etter en lang dag i solen? Mine ser iallefall stort sett litt på skjerm hver dag- det er avkobling og avslappende. Det er også viktig å svelge noen kameler innimellom. Har far sagt ja så får dere heller ta diskusjonen en annen gang. 

Men når det er sagt synes jeg samboer er barnslig som ikke kan ordne opp med deg. Men her kunne kanskje du ha sagt unnskyld, jeg overreagerte først. Kanskje han da vil ta imot en klem? 
Om datteren din tok det ille opp ville jeg prøvd å forklare at også voksne kan få dumme tanker, og at det noen ganger kan være vanskelig å si unnskyld. Kanskje spørre om hun også har det sånn noen ganger i barnehagen? At hun er sint på noen men at det går over selv om det kan ta litt tid?

Barnehagen hos oss snakker mye om røde og grønne tanker, noe min sønn bruker mye for å forklare egne følelser. Om jeg blir sint eller irritert bruker jeg de samme uttrykkene. Kan f.eks si at «nå fikk mamma røde tanker, og derfor ble jeg sint»
Jeg tenker at barn må tåle å se foreldrene sine litt sinte og irriterte innimellom, men det er også viktig at de ser at man også ordner opp i «de røde tankene». Men om dette har skjedd kun en gang så skal jo de fleste barn tåle dette fint. Kanskje far kan snakke med hun også og ufarliggjøre diskusjonen? Det er isåfall viktig at dere ikke snakker negativt om hverandre til barnet.
Vi kan smådiskutere foran ungene, men aldri alvorlige diskusjoner. Vi tenker at det er greit, fordi vi også viser at vi er glade i hverandre- og dermed ufarliggjør at man har et helt følelsesregister. Jeg kan også gråte foran barna, men også dette skjer jo sjelden. De positive følelsene vises mest, så da er det også plass til noen negative.
 

Det høres ut som dere kunne ha godt av parterapi. Om forholdet skal ha en sjanse så bør dere gjerne melde dere på umiddelbart?
 

Anonymkode: 9c9b2...e5b

[AnonymBruker]

Her skyver du skylden over på mannen. HAN skal ta initiativ til å komme og klemme.. Dere var to om å krangle, dere har begge ansvar for å ordne opp. 

 

Anonymkode: fe1e4...62f

[AnonymBruker]

Jeg begrenser også skjerm på sommeren,henger nok igjen fra jeg var barn selv. Jeg sier ikke det er din feil,men jeg hadde nok  unngått å krangle med denne mannen foran barna når han svarer på denne måten. Snakk med ham om det jenta sa, gjerne via familievernkontoret. 
 

Om han alltid holder på sånn uten å ville forandre seg er vel et brudd bedre for alle. 

Anonymkode: 55ef2...25e