Gå til innhold

Ikke «venner» med søsken, fortsette kontakt med barna deres?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har ikke noe særlig forhold til noen av våre søsken, verken samboer eller jeg. Men vi er blitt tante og onkel noen ganger nå. Så spørsmålet mitt da er: hva hadde dere andre gjort? Prøvd å ha kontakt med nieser og nevøer eller «bare la de gå» siden man ikke har noen relasjon å snakke om med foreldrene til disse barna? 

Anonymkode: fb209...7cd

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor har dere ikke kontakt med søsknene deres? Er det konflikter eller sløvhet?

Anonymkode: 8e599...065

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Jeg sender jule- og bursdagsgave til min niese, men har ikke kontakt med min søster.

Anonymkode: 9252d...2c6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde absolutt hatt kontakt med nieser/nevøene. Hva slags forhold jeg hsr til foreldrene skal ikke gå utover ungene. 

Anonymkode: 0a275...e1d

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har dere ikke kontakt med søsknene deres? Er det konflikter eller sløvhet?

Anonymkode: 8e599...065

Takk for svar. Søsknene våre ønsker ikke noe mer enn sporadisk med familie, de vil heller være »kjernefamilie», være med venner osv. De synes det holder med jul og noen sporadiske bursdager. 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sender jule- og bursdagsgave til min niese, men har ikke kontakt med min søster.

Anonymkode: 9252d...2c6

Takk for svar. Så da skjønner jeg det sånn at du sender gaver, men er aldri sammen med jenta? 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde absolutt hatt kontakt med nieser/nevøene. Hva slags forhold jeg hsr til foreldrene skal ikke gå utover ungene. 

Anonymkode: 0a275...e1d

Takk for svar. Ja jeg heller begge veier. Er bare usikker på hvordan jeg skal løse det. Noen forslag? Har du det likt? 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Så da skjønner jeg det sånn at du sender gaver, men er aldri sammen med jenta? 

Anonymkode: fb209...7cd

Stemmer.

Anonymkode: 9252d...2c6

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stemmer.

Anonymkode: 9252d...2c6

Takk for svar. 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Søsknene våre ønsker ikke noe mer enn sporadisk med familie, de vil heller være »kjernefamilie», være med venner osv. De synes det holder med jul og noen sporadiske bursdager. 

Anonymkode: fb209...7cd

Hvis det ikke er noen konflikter i bunn er det bare å prøve å ha kontakt med barna tenker jeg. 👍🏻

Anonymkode: 8e599...065

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gamle er barna? Ser ikke noe i veien for å spørre om barna vil dra på overnatting eller tur med tante/onkel. 

Anonymkode: 37d53...82c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Her har den eldre garde, som er inngiftet i familien, bestemt for lenge siden at stebarn ikke på noen måte er like gode som ens egne barn. Det vises i hvem man gidder å være med. Det har gjort at min bedre halvdel ikke ser på halvsøsken som egne søsken, og vi har dermed ikke kontakt med de i hverdagen. Det gjelder også deres barn. Et annet barn vi er onkel/tante til gjelder det som mest sannsynligvis ble unnfanget via utroskap der den voksne del i det forholdet som er i vår familie ikke vil ha noe med dette barnets andre forelder å gjøre. Sistnevnte har da full omsorgsrett. Da blir det vanskelig for oss andre å tvinge på vedkommende en slags kontakt, etter gitte omstendigheter.

Anonymkode: 8f637...dca

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis det ikke er noen konflikter i bunn er det bare å prøve å ha kontakt med barna tenker jeg. 👍🏻

Anonymkode: 8e599...065

Jeg heller mot å være enig med deg, men prøv å lese dette uten kynisme for det er virkelig ikke sånn jeg er.. men jeg er litt redd for at jeg legger ned tid, energi, blir blad i dem også blir de så påvirket av sine voksne «rollefigurer (mor/far)» at de ender opp med å bli samme typene. At familie ikke betyr noe og at når de er voksne så er «tante Olga» glemt alikevel. Jeg ønsker ikke å sitte igjen med «kjærlighetssorg» etter barn som ikke engang er mine. Kanskje rar problemstilling for dere som leser dette, men jeg tenker endel rundt det dessverre. 

Anonymkode: fb209...7cd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna? Ser ikke noe i veien for å spørre om barna vil dra på overnatting eller tur med tante/onkel. 

Anonymkode: 37d53...82c

Barna er gamle nok til at vi fint kan låne dem, et sted mellom 5 og 10. 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har den eldre garde, som er inngiftet i familien, bestemt for lenge siden at stebarn ikke på noen måte er like gode som ens egne barn. Det vises i hvem man gidder å være med. Det har gjort at min bedre halvdel ikke ser på halvsøsken som egne søsken, og vi har dermed ikke kontakt med de i hverdagen. Det gjelder også deres barn. Et annet barn vi er onkel/tante til gjelder det som mest sannsynligvis ble unnfanget via utroskap der den voksne del i det forholdet som er i vår familie ikke vil ha noe med dette barnets andre forelder å gjøre. Sistnevnte har da full omsorgsrett. Da blir det vanskelig for oss andre å tvinge på vedkommende en slags kontakt, etter gitte omstendigheter.

Anonymkode: 8f637...dca

Takk for svar. Det skjønner jeg. Situasjonen her er ikke fullt så innviklet. 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja jeg heller begge veier. Er bare usikker på hvordan jeg skal løse det. Noen forslag? Har du det likt? 

Anonymkode: fb209...7cd

Har minimalt kontakt med søsteren min og mannen hennes. Men tar ikke det ut over ungene, så de er på besøk her mye, vi drar på turer og utflukter, sånne vanlige tante/onkel/niese/nevø-ting. 

Anonymkode: 0a275...e1d

AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg heller mot å være enig med deg, men prøv å lese dette uten kynisme for det er virkelig ikke sånn jeg er.. men jeg er litt redd for at jeg legger ned tid, energi, blir blad i dem også blir de så påvirket av sine voksne «rollefigurer (mor/far)» at de ender opp med å bli samme typene. At familie ikke betyr noe og at når de er voksne så er «tante Olga» glemt alikevel. Jeg ønsker ikke å sitte igjen med «kjærlighetssorg» etter barn som ikke engang er mine. Kanskje rar problemstilling for dere som leser dette, men jeg tenker endel rundt det dessverre. 

Anonymkode: fb209...7cd

Man risikerer alltid å bli såret når man gir kjærlighet til andre. Når det gjelder barn synes jeg alltid det er verdt risken. Jeg synes du forhåndsdømmer disse barna ganske hardt? 

Anonymkode: 8e599...065

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har minimalt kontakt med søsteren min og mannen hennes. Men tar ikke det ut over ungene, så de er på besøk her mye, vi drar på turer og utflukter, sånne vanlige tante/onkel/niese/nevø-ting. 

Anonymkode: 0a275...e1d

Nå maser jeg fælt på deg, men det er «fint» å se en i lignende situasjon. Kan jeg få spørre noen spørsmål da? 
 

hvordan får du til å opprettholde kontakt? Kontakter du søsteren din og spør: kan vi låne ungene? 
hvor mye er mye? 
Og har dere barn selv så det faller seg mer naturlig å spørre: Ole har lyst til å være sammen med Dole så lurer på om vi skal finne på noe med gutta? 
 

jeg har ikke barn selv så jeg har ikke det kortet å bruke. 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man risikerer alltid å bli såret når man gir kjærlighet til andre. Når det gjelder barn synes jeg alltid det er verdt risken. Jeg synes du forhåndsdømmer disse barna ganske hardt? 

Anonymkode: 8e599...065

Ja det problemstilling min, er det verdt risken eller ikke? Mulig det går an å lese det slik at jeg forhåndsdømmer barna, det er absolutt ikke min mening, men har blitt veldig såret at ingen av våre søsken ønsker kontakt med oss så er nok litt «skadet» av det og ønsker ikke pådra meg mer sorg enn jeg trenger å gjøre. If it makes sence....? 

Anonymkode: fb209...7cd

AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå maser jeg fælt på deg, men det er «fint» å se en i lignende situasjon. Kan jeg få spørre noen spørsmål da? 
 

hvordan får du til å opprettholde kontakt? Kontakter du søsteren din og spør: kan vi låne ungene? 
hvor mye er mye? 
Og har dere barn selv så det faller seg mer naturlig å spørre: Ole har lyst til å være sammen med Dole så lurer på om vi skal finne på noe med gutta? 
 

jeg har ikke barn selv så jeg har ikke det kortet å bruke. 

Anonymkode: fb209...7cd

Har ikke unger selv. Jeg bare ringer/tekster søsteren min og spør om ungene har planer i f.eks helgen, har de ikke det så spør jeg om jeg kan ta de med på noe gøy. Tenker ikke over om jeg spør mye eller lite. Regner med hun sier ifra om jeg blir for masete. 

Anonymkode: 0a275...e1d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...