13-åring - skjermtid og leggetid

[AnonymBruker]

Sliter med relasjonen til min stesønn på 13. Den siste tiden er han blitt langt mer humørsyk, og jeg er av den oppfatning at det verken stilles klare nok krav heller regler til han. Her er noen eksempler på ting knyttet til skjermtid, leggetid, og det jeg mener er generelt lite selvstendighet: 

- I påska satt han i gjennomsnitt mellom 12 og 14 timer og spilte playstation - dette skjer omtrent hver lørdag og søndag nå. 

- Når han er nede og spiser gjøres det med telefonen på. 

- Har oppdaget flere ganger at han ligger å ser på tlf til langt på natt. I forrige uke holdt han meg våken til 3 om natta.

- På matfronten er det ikke nok med vanlig brødskive: Det skal alltid være enten en varmrett (minimum toast eller egg), eller gresk yougurt med frukt - han får som regel moren sin til å ordne dette - han "kan" det ikke selv. 

- Han har omtrent ikke gjort noe i huset - ved oppfordring setter han tallerken på benken etter han er ferdig å spise. 

- Oppdager når jeg står utenfor døra på rommet hans at det ofte er drama mellom han og hans (eks)venner. Det virker som om han fort blir uvenner med venner og at det er ustabile relasjoner. 

Jeg prøver å ta dette opp med moren som dessverre lar det skure og gå. Jeg føler meg maktesløs, fordi jeg mener at det ikke er jeg som skal innføre "strengt" reglement. Det er jo ikke ta at jeg vil at det skal bli en militærskole, men tror det er klokt å stramme inn regler vedr. skjermbruk og leggetid. Er jeg for streng?

Anonymkode: 0cfd5...ba1

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager prøver du å ta det opp med moren hans? Det er jo på ingen måte din jobb. Du kan snakke med far, så får han ta tak i dette. 

Anonymkode: 7f978...b9c

[AnonymBruker]

Ts her. 
Far stiller krav, og det har medført at han bor fulltid her hos oss - her er det ingen regler...

Anonymkode: 0cfd5...ba1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med relasjonen til min stesønn på 13. Den siste tiden er han blitt langt mer humørsyk, og jeg er av den oppfatning at det verken stilles klare nok krav heller regler til han. Her er noen eksempler på ting knyttet til skjermtid, leggetid, og det jeg mener er generelt lite selvstendighet: 

- I påska satt han i gjennomsnitt mellom 12 og 14 timer og spilte playstation - dette skjer omtrent hver lørdag og søndag nå. 

- Når han er nede og spiser gjøres det med telefonen på. 

- Har oppdaget flere ganger at han ligger å ser på tlf til langt på natt. I forrige uke holdt han meg våken til 3 om natta.

- På matfronten er det ikke nok med vanlig brødskive: Det skal alltid være enten en varmrett (minimum toast eller egg), eller gresk yougurt med frukt - han får som regel moren sin til å ordne dette - han "kan" det ikke selv. 

- Han har omtrent ikke gjort noe i huset - ved oppfordring setter han tallerken på benken etter han er ferdig å spise. 

- Oppdager når jeg står utenfor døra på rommet hans at det ofte er drama mellom han og hans (eks)venner. Det virker som om han fort blir uvenner med venner og at det er ustabile relasjoner. 

Jeg prøver å ta dette opp med moren som dessverre lar det skure og gå. Jeg føler meg maktesløs, fordi jeg mener at det ikke er jeg som skal innføre "strengt" reglement. Det er jo ikke ta at jeg vil at det skal bli en militærskole, men tror det er klokt å stramme inn regler vedr. skjermbruk og leggetid. Er jeg for streng?

Anonymkode: 0cfd5...ba1

Hei

Pkt 1: Vi har en 13 år gammel datter, og det hadde vært helt uaktuelt at hun hadde fått spille så lenge. Dette høres svært mye ut.

pkt 2: dette hadde også vært helt uaktuelt hos oss. 
 

pkt 3: våre barn må legge tlf fra seg i stuen når de legger seg, men har dessverre inntrykk av at det ikke er uvanlig å sitte med tlf til langt på natt.

pkt 4: dette er jo egentlig mest stress for mor, så dette ville jeg ikke fokusert på.

pkt 5: vi krever nok absolutt mer av våre barn, og skaper ikke selvstendige barn.

pkt 6: dette er kanskje litt vanskelig for deg å vurdere når du kun står utenfor og lytter?

du skriver også at han blitt langt mer humørsyk. Sånn er det jo å være 13- spesielt i kombinasjon med dårlige sovevaner.
 

Jeg er enig med deg i at det er mor du må ta dette opp med. Dette går ut over din stesønn, og høres ikke ut som en god hverdag. Men man må kanskje velge sine kamper- og tror jeg ville adressert det at han bruker halve natten på tlf og det at han bruker veldig mye tid på spilling opp først. Strengt tatt så er dette noe mor og far bør bli enig om, men jeg synes du skal lufte din bekymring uten å gå til angrep. 
 

(og til deg som mener det er rart å ta dette opp med mor: jeg regner med at dette er stefar/stepartner som bor sammen med mor).

Anonymkode: ede93...742

[AnonymBruker]

Er det frekt å kalle dette for en slags form for omsorgssvikt?

Anonymkode: 0cfd5...ba1

[AnonymBruker]

Begynn å slå av internettet om kveldene, kl 23 f.eks!

Anonymkode: 97f42...56b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 
Far stiller krav, og det har medført at han bor fulltid her hos oss - her er det ingen regler...

Anonymkode: 0cfd5...ba1

Det fremstår litt uklart om du er lesbisk og samboeren til moren hans, eller mann og samboeren hennes 

Anonymkode: c3f88...0bc

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager prøver du å ta det opp med moren hans? Det er jo på ingen måte din jobb. Du kan snakke med far, så får han ta tak i dette. 

Anonymkode: 7f978...b9c

Så du skjønte ikke at det er mors nye partner (stefar, sannsynligvis, mulig stemor) som skrev HI? Mors nye partner skal da virkelig ikke ta opp noe med barnets far...

Anonymkode: e8226...11c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det fremstår litt uklart om du er lesbisk og samboeren til moren hans, eller mann og samboeren hennes 

Anonymkode: c3f88...0bc

Det spiller da ingen rolle? Det er mors nye partner, altså steforelder, uavhengig av hva som befinner seg mellom vedkommendes bein 🙄

Anonymkode: e8226...11c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spiller da ingen rolle? Det er mors nye partner, altså steforelder, uavhengig av hva som befinner seg mellom vedkommendes bein 🙄

Anonymkode: e8226...11c

Fordi det ble stilt spørsmål om hvorfor vedkommende skulle ta det opp med barnets mor.

Anonymkode: c3f88...0bc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi det ble stilt spørsmål om hvorfor vedkommende skulle ta det opp med barnets mor.

Anonymkode: c3f88...0bc

Og det er fordi vedkommende som stilte spørsmålet ikke er i stand til å tenke så langt som at mors nye partner kan finne på å ta opp en problemstilling, i og med at 90% av den type tråder kommer fra fars nye partner. 

Hvis vedkommende som stilte spørsmålet hadde utviklet litt leseforståelse, hadde spørsmålet ikke blitt stilt.

TS er mors nye partner. Mer informasjon om vedkommendes kjønnsidentitet eller anatomi er irrelevant. 

Anonymkode: e8226...11c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg i at det er mor du må ta dette opp med. Dette går ut over din stesønn, og høres ikke ut som en god hverdag. Men man må kanskje velge sine kamper- og tror jeg ville adressert det at han bruker halve natten på tlf og det at han bruker veldig mye tid på spilling opp først. Strengt tatt så er dette noe mor og far bør bli enig om, men jeg synes du skal lufte din bekymring uten å gå til angrep. 
 

TS her (som er stefar til 13-åringen). Takk for konstruktive tilbakemeldinger. 

Jeg listet opp tingene for å gi en oversikt over at det ikke settes grenser for så veldig mye i huset, noe jeg har tatt opp jevnlig - og som gjør meg veldig frustrert. Det virker som om min samboer ikke tar dette så alvorlig, og syns det er helt ok at dette foregår. Jeg syns det har eskalert såpass kraftig de siste månedene (i tillegg til at oppførselen til gutten er blitt langt verre) at jeg både er bekymret for han, i tillegg til at jeg nå både får for lite søvn og føler meg ikke hørt i eget hjem. Det skal nevnes at vi også har en 3- og 10-åring, og har fullt opp å gjøre. 

Jeg vurderer nå sterkt brudd - og i en krangel her om dagen nevnte jeg til samboer at jeg vurderer det som en form for omsorgssvikt og ikke følge opp gutten mer, og sette klare grenser og rammer. Hun prøver så godt som hun kan sier hun, men jeg føler ikke hun følger opp de forholdsvis "snille" beskjedene hun gir til han. Hans oppførsel får aldri andre konsekvenser enn at de ligger og "prater" om det på kvelden. Jeg ser dessverre ingen forbedring: I går kveld trakk jeg ut nettledningen (som befinner seg på vårt soverom) kl. 23:45 (jeg måtte på jobb), og tror du ikke gutten kom inn på rommet et kvarter etter og skulle ha nettet tilbake...

Som stefar er jeg utrolig lei av å være den som hele tiden må komme med de "dårlige nyhetene", og tidvis føler jeg meg som en bedriten person når jeg legger meg. Merker at jeg faktisk brygger på noe psykisk som jeg er redd for at kan ende opp som en depresjon om dette får fortsette... I morgen er det ferie og planen er at vi skulle dra på ferie - men nå vil ikke samboer dette, da hun mener at det å si at punktene over er omsorgssvikt er et stort tillitsbrudd... Det er kanskje best at det ikke blir ferie sammen i år, men syns synd på de andre barna som må være sammen med en 13-åring som er så frekk (og her kunne jeg supplert med mange fæle ting som han gjør mot sine småsøsken, men lar vær i denne omgang). 

Anonymkode: 0cfd5...ba1

[AnonymBruker]

Sånn isolert sett, så synes jeg ikke eksemplene dine var så dramatiske. Jeg har selv en 13-åring, og han kan også spille i mange timer, ønske seg god mat, og la vær å rydde etter seg. I det siste har han også surnet litt. Men jeg har hatt sønn før, og vet at dette er innenfor normalen, særlig nå når puberteten starter opp.

Jeg har ingen problemer med disse tingene, så lenge barna oppfører seg skikkelig mot oss (og andre) voksne. De forstår at vi ikke har sommerferie, og at de må være stille. De skjønner at vi ikke disker opp med alt de ønsker seg av mat. De viser oss respekt, innen egne rammer.

Tenk om ungen hadde hengt ute til midnatt, kommet hjem og luktet røyk, kanskje til og med alkohol! Samtidig som han hang med venner du ikke kjente til. Da blir spillingen temmelig uskyldig i forhold.

Velg dine kamper, vis litt raushet, ungen holder seg tross alt hjemme i trygge rammer! Hva med å heller vise litt interesse for spillene? Plutselig blir du kjent med ungen på ny, og lærer deg å sette mer pris på han   Snu litt på flisa, og se om du kan finne de positive sidene i situasjonen.  

Anonymkode: 92861...a6e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn isolert sett, så synes jeg ikke eksemplene dine var så dramatiske. Jeg har selv en 13-åring, og han kan også spille i mange timer, ønske seg god mat, og la vær å rydde etter seg. I det siste har han også surnet litt. Men jeg har hatt sønn før, og vet at dette er innenfor normalen, særlig nå når puberteten starter opp.

Jeg har ingen problemer med disse tingene, så lenge barna oppfører seg skikkelig mot oss (og andre) voksne. De forstår at vi ikke har sommerferie, og at de må være stille. De skjønner at vi ikke disker opp med alt de ønsker seg av mat. De viser oss respekt, innen egne rammer.

Tenk om ungen hadde hengt ute til midnatt, kommet hjem og luktet røyk, kanskje til og med alkohol! Samtidig som han hang med venner du ikke kjente til. Da blir spillingen temmelig uskyldig i forhold.

Velg dine kamper, vis litt raushet, ungen holder seg tross alt hjemme i trygge rammer! Hva med å heller vise litt interesse for spillene? Plutselig blir du kjent med ungen på ny, og lærer deg å sette mer pris på han   Snu litt på flisa, og se om du kan finne de positive sidene i situasjonen.  

Anonymkode: 92861...a6e

Ja, det kunne jo selvfølgelig alltid vært verre. Jeg syns forresten ikke at han viser oss voksne spesielt mye respekt, da oppførselen gjentar seg gang på gang. 

Og samtidig kan jeg jo supplere med at han omtrent daglig er svært frekk og ufyselig med 10-åringen (som gjør at hun ofte tar til tårer), og at jeg overhørte han si til 3-åringen mens de spilte fotball, at treåringen var så elendig i fotball - repetert mange ganger.  

Anonymkode: 0cfd5...ba1

[AnonymBruker]

Hva gjør man når en 13-åring holder deg oppe om natta fram til 1-3 på ukedager, når moren ikke en gang tar tak i problemet? Jeg blir så oppgitt

Anonymkode: 0cfd5...ba1

[AnonymBruker]

Et halvt år etterpå er dette bare blitt verre

Anonymkode: 0cfd5...ba1

[AnonymBruker]

Her i huset er det klare krav og forventinger. Plikter kommer først! Etter det kan skjerm benyttes. Har også stengt skjerm fra kl 20 på hverdager. Det er fint med iphone, kan sette opp slikt.

Anonymkode: 3e988...819

[AnonymBruker]

Hvis gutten har rukket å bli 13-14 uten at mor har innarbeidet grenser og en sunn rytme for hverdagen så er det i grunn for sent. Det er vanskelig å starte fra scratch med en tenåring. Dette er ting man må begynne å jobbe med fra starten (som selvstendighet på det de er gamle nok til å klare selv, respekt for beskjeder som gis, søvn og måltidsrytme og forståelse for hvorfor det er viktig osv.). Når mor i tillegg ikke ser problemene selv, så tenker jeg dette ikke kommer til å bli bedre. Du må nesten bare vurdere om du klarer å leve med det. Uten mor på laget får du ikke gjort noe med det uansett. 

Anonymkode: 4e87f...cfa

[AnonymBruker]

Her har vi 4,5 timer skjerm på hverdager og 8 timer på helg (Fredag og lørdag)

Nettet er avstengt på hans enheter mellom kl 21 og 07 hverdager og 24 og 07 på helg. Er lagt inn med app, så han kan ikke snike seg til ekstra. 

Skrur ned skjermtid på hverdager når det er mye prøver etc. på skolen. 

Anonymkode: eb18b...2bd

[Loff77]

Kanskje greit med litt rutiner, som å spise måltidene med bana sine? Da er selvfølgelig tlf ikke lov å bruke også.

Innføre noen plikter som å vaske rommet sitt og legge inn sitt eget tøy osv.

Leggerutiner uten tlf og seinest 22-2300 på hverdager for en 13 åring og kanskje maks 1 time senere i helgen.

Send dem ut på idrett eller hva som helst, skal ikke få lov til å sitte å spille, da må man aktivere dem/dere