uro i kroppen

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har prøvd å google, men finner ingenting om hva som skjer med meg. Jeg har den siste tiden hatt uro eller adrenalin på en måte inni meg. Det sitter øverst i brystet, i midten. Noen ganger må jeg bare trekke pusten litt ekstra for å prøve å roe meg ned. Synes det er vanskelig å forklare disse følelsene. Har hatt den samme uroen en periode før, men det er flere år siden, og gikk over av seg selv.  Har ingen historikk med sykdom eller psykiatri. Det er heller ingenting i livet mitt som skal tilsi at jeg skal slite med noe. Alt er egentlig veldig bra, og føler meg generelt bra. Har en nyfødt på 5 mnd, en på 3 og en på 7. Mannen og jeg har det bra sammen. Lurer på om dette kan ha noe med mangel på søvn å gjøre.. Det er den eneste forklaringen jeg kommer på. Noen som kan hjelpe meg med å forstå dette? Noen her som har opplevd dette? Hva kan jeg gjøre for å roe ned uroen i kroppen? 

Anonymkode: 0233a...ff6

[Bruglen]

Mangel på søvn høres rimelig ut. Jeg har en del uro i kroppen selv, og synes yoga hjelper.

[AnonymBruker]

Ja, det er nok der det ligger.. Det virker ikke som om det er så mange som kjenner seg igjen i akkurat denne følelsen. 

Anonymkode: 0233a...ff6

[Bruglen]

Jeg trodde det var vanlig, jeg😳 Det er gjerne noe som ikke er på plass når jeg er på det mest urolige, enten med søvn, mat eller bekymringer.

[AnonymBruker]

1 time siden, Bruglen skrev:

Jeg trodde det var vanlig, jeg😳 Det er gjerne noe som ikke er på plass når jeg er på det mest urolige, enten med søvn, mat eller bekymringer.

Haha! Ja, kanskje det er vanlig:P Skulle tro jeg visste hva det var hvis noe ikke var helt på plass:) Skikkelig ubehagelig i hvert fall. 

Anonymkode: 0233a...ff6

[AnonymBruker]

ja kjenner meg godt igjen i den uro/adrenalin følelsen og det utviklet seg til ganske kraftig sosial angst uten att jeg skjønte hvorfor.  sov dårlig om natten men var trøtt og sliten på kveldene endte med at jeg  måtte roe ganske mye ned på jobbing en stund da jeg rett og slett hadde alt for mye som jeg drev å styret med. Masse inntrykk og stress som jeg ikke tok meg tid til å prosessere på en ordentlig måte. tror rett og slett at det er kroppen sin måte å si att nå trenger du og roe ned litt og ta deg en pause.

Anonymkode: 08162...f34

[AnonymBruker]

Har det på samme måte og har hatt det slik i et halvt år nå. Tror det kom etter en veldig stressende periode på jobb, og i tillegg alt stresset rundt korona/endrede rutiner i livet osv. 
For min del går det bedre nå, spesielt etter at jeg kuttet kraftig ned på kaffe, og fikk startet med trening igjen. 
Hvis noen har et godt tips tar jeg imot! 
 

Lykke til, TS!

Anonymkode: 211b9...b91

[AnonymBruker]

Jeg har aldri slitt med noe som helst, og ser på meg selv som sterk fysisk og psykisk. Ingen spøkelser i skapet og livet er bra. Så denne uroen kom overraskende på meg. Har jo vært innom tanken på at det kan være en mild form for angst av noe slag. Men jeg har ikke problemer med å være i nærheten av folk, og sosialisere meg. Ganske sikker på at det kommer av masse pepsi max og kaffe dagen lang, samt lite søvn. Uroer meg også unødig mye for ungene:P Prøver å kutte ned på koffeinet, også kanskje ting blir bedre når nattamminga gir seg..  Takk for tips folkens:) Håper dette er en "normal" greie som går over etterhvert! 

Anonymkode: 0233a...ff6