Usikker på håndtering av kresenhet og måltider

[AnonymBruker]

Vi har en toåring som er litt kresen for tiden, som så mange toåringer er. 

Frem til han var 18 mnd, var han altetende, og mumset nedpå laks, brokkoli, alt han ble servert. 

Så begynte han i bhg, og lærte å si æsj og blæ, noe som nå blir flittig brukt, og "matangsten" som kommer ved toårsalderen begynte å slå inn. 

Så nå er han kresen.. Vi oppmuntrer til å smake på, og roser når han gjør det, selv om han bare har tungen borti eller spytter alt ut igjen. Det er ingen tvang om å spise opp, eller om å smake på. 

Men, jeg synes det er vanskelig når vi serverer ting hvor han liker én ting spesielt godt. Da vil han BARE spise det.. Som når vi har pasta og kjøttsaus, skal han nå KUN spise soppen i sausen, og sitter da og hyler for at vi skal plukke sopp ut til ham når han har spist opp sin egen sopp. 

Vi ønsker jo å få i ham grønnsaker, da det er det det er vanskeligst å få i ham, men samtidig ønsker jeg IKKE å oppmuntre til å plukke ut bare deler av en gryte og spise det.. 

Om han ikke får soppen, løper han fra bordet, og spiser ikke noe middag. Sånn sett ikke noe problem, da han spiser godt med brødmat til de andre måltidene, men så var det det med fem om dagen, da... 

Hvordan gjør dere det? Jeg synes det er en uting med kresne barn, og en uting med å lage egne retter til barn når man er på besøk og sånt, men samtidig synes jeg det er vanskelig når vi ikke får i ham grønnsaker.. 

Vi har prøvd å ta opp på fatet litt og litt til ham, og sagt at ja, du skal få mer <hva-det-nå-er-han-vil-ha> om du fremdeles er sulten etter å ha spist det du har på fatet ditt. Du må spise det du har før du kan få mer. Men det virker ikke, eller så har vi ikke klart å være konsekvente nok for vi blir så sliten av alt styret og bekymret over disse o så viktige grønnsakene.. 

Helsesøster hadde som vanlig ingen råd, bare "ja, det er vanskelig"... 

Anonymkode: bb864...3ef

[Whistler]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

…………. Men det virker ikke, eller så har vi ikke klart å være konsekvente nok for vi blir så sliten av alt styret og bekymret over disse o så viktige grønnsakene.. 

…………...

Anonymkode: bb864...3ef

Hvis dere hverken er konsekvente, eller lar det få konsekvenser kommer det til å ta tid før dette løser seg. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Whistler skrev:

Hvis dere hverken er konsekvente, eller lar det få konsekvenser kommer det til å ta tid før dette løser seg. 

Nei, men det er jo hva slags konsekvenser vi skal gi jeg lurer på... Du kommer ikke med noe konkret råd, det er det jeg spør etter. Jeg VET jo utmerket godt at dette ikke løser seg over natten så lenge vi ikke gjør noe.. 

Anonymkode: bb864...3ef

[Whistler]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men det er jo hva slags konsekvenser vi skal gi jeg lurer på... ........

Anonymkode: bb864...3ef

Som du sier i TS.  Han spiser godt med brødmat til de andre måltidene.  En konsekvens kan være at han ikke får noe annet før middagen er oppspist.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Whistler skrev:

Som du sier i TS.  Han spiser godt med brødmat til de andre måltidene.  En konsekvens kan være at han ikke får noe annet før middagen er oppspist.

Hvordan mener du det skal gå for seg? Nå får han ikke noe annet om han ikke spiser middagen. Da er ikke neste måltid før til kveldsmat. Så får han gå sulten til dag. Mener du vi skal servere ham middagsrestene til kveldsmat, da? 

Anonymkode: bb864...3ef

[Whistler]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.......... Så får han gå sulten til dag. Mener du vi skal servere ham middagsrestene til kveldsmat, da? 

Anonymkode: bb864...3ef

Det kan jo være en mulig konsekvens.  En annen konsekvens kan jo være å servere grønnsaker til kvelds i stedet for brød og pålegg.

[Susan Sto Helit]

Bestem deg for hva som er viktig for deg. 

Sett regler ut fra det, og vær konsekvent på reglene. 

Og vær flinkere til å "skille maten". 2-åringer er ikke så flinke til å skille smakene når ting er blandet. Da kan det være de ikke spiser noe de egentlig ikke liker. (f.eks. om det er saus på) 

 

Et forslag kan f.eks. være: 

Hvis det viktigste for deg er at ungen får i seg den han trenger, og at han smaker på maten, så er følgende forslag fine: 

• Få han til å være med deg når du lager mat. Smak gjerne på ingrediensene før de tilbredes. (Altså grønnsaker og ting som ikke er farlige.) Godta at barnet spiser "middag før middag", så lenge det er ingrediensene som uansett skulle serveres. 
• Ved matbordet er det et krav om at alle de forskjellige delene skal smakes på. (Stikke tunga borti er greit.) 
• Ut over smaksprøvene, la gjerne barnet selv velge hva og hvor mye som skal på tallerken. Da kan du også kreve at det som tas på spises opp. (Tar du på, trengs ikke noe spises.) 
• La barnet spise så lite av maten som det ønsker. Alle er ikke "middags mennesker". Noen foretrekker brødmåltider. 
• Prøv å passe på at det minst er en ting barnet liker og kjenner på tallerknen. Da vet du at det blir spist.
• Om barnet spiser greit andre måltider, la gjerne barnet gå fra bordet når det er ferdig. Men krev at dere andre får spise i fred.

Og for all del! IKKE tving barn til å spise mat det ikke orker, ikke vil ha eller ikke liker! Det skaper bare et problematisk forhold til mat. 
Jeg har i perioder drevet med uttalelsen " du kan ikke bare spise grønnsakene dine, du må smake på det andre og." Men detser ut til å bli folk av de barna og. Og det er færre og færre ting de ikke spiser. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har en toåring som er litt kresen for tiden, som så mange toåringer er. 

Frem til han var 18 mnd, var han altetende, og mumset nedpå laks, brokkoli, alt han ble servert. 

Så begynte han i bhg, og lærte å si æsj og blæ, noe som nå blir flittig brukt, og "matangsten" som kommer ved toårsalderen begynte å slå inn. 

Så nå er han kresen.. Vi oppmuntrer til å smake på, og roser når han gjør det, selv om han bare har tungen borti eller spytter alt ut igjen. Det er ingen tvang om å spise opp, eller om å smake på. 

Men, jeg synes det er vanskelig når vi serverer ting hvor han liker én ting spesielt godt. Da vil han BARE spise det.. Som når vi har pasta og kjøttsaus, skal han nå KUN spise soppen i sausen, og sitter da og hyler for at vi skal plukke sopp ut til ham når han har spist opp sin egen sopp. 

Vi ønsker jo å få i ham grønnsaker, da det er det det er vanskeligst å få i ham, men samtidig ønsker jeg IKKE å oppmuntre til å plukke ut bare deler av en gryte og spise det.. 

Om han ikke får soppen, løper han fra bordet, og spiser ikke noe middag. Sånn sett ikke noe problem, da han spiser godt med brødmat til de andre måltidene, men så var det det med fem om dagen, da... 

Hvordan gjør dere det? Jeg synes det er en uting med kresne barn, og en uting med å lage egne retter til barn når man er på besøk og sånt, men samtidig synes jeg det er vanskelig når vi ikke får i ham grønnsaker.. 

Vi har prøvd å ta opp på fatet litt og litt til ham, og sagt at ja, du skal få mer <hva-det-nå-er-han-vil-ha> om du fremdeles er sulten etter å ha spist det du har på fatet ditt. Du må spise det du har før du kan få mer. Men det virker ikke, eller så har vi ikke klart å være konsekvente nok for vi blir så sliten av alt styret og bekymret over disse o så viktige grønnsakene.. 

Helsesøster hadde som vanlig ingen råd, bare "ja, det er vanskelig"... 

Anonymkode: bb864...3ef

Vi prøver å lage minst mulig styr, og tilbyr frukt eller grønt til absolutt alle måltider/matpakker Måltider skal være hyggelige her i hus. 

Anonymkode: 81b02...3a8

[Susan Sto Helit]

14 minutter siden, Whistler skrev:

Som du sier i TS.  Han spiser godt med brødmat til de andre måltidene.  En konsekvens kan være at han ikke får noe annet før middagen er oppspist.

Det er et farlig spill! 
Jeg ble tvunget til å spise opp en middag jeg ikke likte som barn. (gråt i timesvis mens jeg satt og forsøkte å tvinge ned.) Jeg tåler fortsatt knapt synet av den matvaren som 40-åring. Brekker meg om jeg så mye som tenker på å smake.

[MissPierce]

Det jeg synes funker best, er at man får alt på tallerken. Saus er valgfritt. Man spiser det man liker av det man har fått, men man får ikke mer om man bare spiser f.eks potetene. Da venter man til neste måltid. 

Man skal da selvfølgelig ikke få middagen igjen. 

Barn lærer seg best å spise om man ikke tvinger de. Ja 5 om dagen går bort en stund, men det går helt fint. 

Du kan også snakke med bhg om det, og si at du merker han plukker opp mye æsj og liker ikke der. Vi er veldig på at å si æsj og liker ikke, ikke er greit. Da lar man det heller bare ligge. 

Hadde en oppfinnsom 3 åring som i stede sa: Du, jeg elsker ikke det røde her altså. Det røde var paprika 😂

[AnonymBruker]

Her brukte jeg klokke. Barnet fikk 20 min på å spise middagen sin. Da forklarte jeg at maten ville bli kastet når klokka plinga. Barnet ble tatt vekk fra bordet når klokka plinget, Ikke noe mas eller spørsmpl om å spise maten løpet av de 20 minuttene. Når den plinget ville det ikke bli noe mer mat før kveldsmat. 

Tok to uker før han forstod at det ikke var noe morsomt å gå sulten til kveldsmat. 

Hatt en kresen ungen og tre normalspisere.

 

Anonymkode: 0532f...dcb

[AnonymBruker]

Vi bestemmer hva som er på fatet og barnet velger selv å spise hva det vil ut fra det, men får ikke mer av det ene før det er smakt på det andre.

Vil ikke barnet sitte i ro ved bordet må det være rolig og stille til vi andre er ferdige med maten, ikke løpe rundt og være sur for å ikke få mer av favoritten.

Lur inn ekstra frukt og grønt i andre måltider, og ha trua på at det løser seg etter hvert.

Anonymkode: ad86b...7f6

[AnonymBruker]

Men trenger man fem om dagen hvis man i løpet av uka spiser variert? Det tviler jeg på. Bruker sette frem mat i skåler så får barna velge selv. Noen vil ha pesto på, andre mer ost, en vil ha mest pasta og mer ost enn den andre. Er barnet veldig glad i stekt sopp ville jeg stekt opp og hatt i en skål ved siden av. Samme med rå grønnsaker som paprika. Gi barna bær og frukt. Man trenger ikke fem om dagen hvis kostholdet ellers er sunt. Innmat f.eks. Det liker de fleste barn ikke, men da lærer de å sette pris på de andre middagene. 

Anonymkode: 9d58a...1a6

[AnonymBruker]

18 timer siden, Susan Sto Helit skrev:

Bestem deg for hva som er viktig for deg. 

Sett regler ut fra det, og vær konsekvent på reglene. 

Og vær flinkere til å "skille maten". 2-åringer er ikke så flinke til å skille smakene når ting er blandet. Da kan det være de ikke spiser noe de egentlig ikke liker. (f.eks. om det er saus på) 

 

Et forslag kan f.eks. være: 

Hvis det viktigste for deg er at ungen får i seg den han trenger, og at han smaker på maten, så er følgende forslag fine: 

• Få han til å være med deg når du lager mat. Smak gjerne på ingrediensene før de tilbredes. (Altså grønnsaker og ting som ikke er farlige.) Godta at barnet spiser "middag før middag", så lenge det er ingrediensene som uansett skulle serveres. 
• Ved matbordet er det et krav om at alle de forskjellige delene skal smakes på. (Stikke tunga borti er greit.) 
• Ut over smaksprøvene, la gjerne barnet selv velge hva og hvor mye som skal på tallerken. Da kan du også kreve at det som tas på spises opp. (Tar du på, trengs ikke noe spises.) 
• La barnet spise så lite av maten som det ønsker. Alle er ikke "middags mennesker". Noen foretrekker brødmåltider. 
• Prøv å passe på at det minst er en ting barnet liker og kjenner på tallerknen. Da vet du at det blir spist.
• Om barnet spiser greit andre måltider, la gjerne barnet gå fra bordet når det er ferdig. Men krev at dere andre får spise i fred.

Og for all del! IKKE tving barn til å spise mat det ikke orker, ikke vil ha eller ikke liker! Det skaper bare et problematisk forhold til mat. 
Jeg har i perioder drevet med uttalelsen " du kan ikke bare spise grønnsakene dine, du må smake på det andre og." Men detser ut til å bli folk av de barna og. Og det er færre og færre ting de ikke spiser. 

Vi skiller ofte maten, men har samme problem da. Han elsket pasta og kjøttsaus, ratatouille, og annet som var blandet sammen, til for en måneds tid siden, da ble han plutselig litt lei det, virker det som (kanskje vi har hatt det for ofte, siden vi da har fått masse grønnsaker i ham). Men ellers har vi mye mat som er oppdelt i sine enkelte deler - og aldri hvit eller brun saus i kontakt med noe annet på fatet. Noe mat klikker han om kommer i kontakt med hverandre, men med annen vil han kun spise det om det er blandet sammen. 

Han er med å lage mat, og blir oppfordret til å smake på alt. Men det er omtrent bare paprika han da vil smake på. 

Vi passer også på at det er minst en ting barnet liker, men problemet er at han da BARE vil spise det... Selv om han gjerne liker flere av tingene, vil han bare spise den tingen han liker best. 

Vi vil absolutt ikke tvinge barnet til å spise. Vi har stort fokus på at måltidene skal være hyggelig, mat skal være noe positivt. Vi utøver IKKE spisetvang!

Men hvordan krever man at de smaker, uten å tvinge? Vi oppfordrer og roser, og vi smaker selv og viser at mm, dette var godt, osv. Men det hjelper lite. 

Tenker du at vi gir bare litt på fatet, og nekter å gi mer om ikke alt smakes på uansett? 

Måltidene har da en tendens til å bli preget av hylskriking og hysteri-grining, og det er så inderlig slitsomt og ukoselig når man allerede er trøtt og lei etter en lang dag på jobben... 

Vi serverer frukt/grønt til alle måltider, men det blir som oftest ikke spist. De i barnehagen har også sagt at han ikke er interessert i så mye frukt og grønt. 

Anonymkode: bb864...3ef

[MissPierce]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi skiller ofte maten, men har samme problem da. Han elsket pasta og kjøttsaus, ratatouille, og annet som var blandet sammen, til for en måneds tid siden, da ble han plutselig litt lei det, virker det som (kanskje vi har hatt det for ofte, siden vi da har fått masse grønnsaker i ham). Men ellers har vi mye mat som er oppdelt i sine enkelte deler - og aldri hvit eller brun saus i kontakt med noe annet på fatet. Noe mat klikker han om kommer i kontakt med hverandre, men med annen vil han kun spise det om det er blandet sammen. 

Han er med å lage mat, og blir oppfordret til å smake på alt. Men det er omtrent bare paprika han da vil smake på. 

Vi passer også på at det er minst en ting barnet liker, men problemet er at han da BARE vil spise det... Selv om han gjerne liker flere av tingene, vil han bare spise den tingen han liker best. 

Vi vil absolutt ikke tvinge barnet til å spise. Vi har stort fokus på at måltidene skal være hyggelig, mat skal være noe positivt. Vi utøver IKKE spisetvang!

Men hvordan krever man at de smaker, uten å tvinge? Vi oppfordrer og roser, og vi smaker selv og viser at mm, dette var godt, osv. Men det hjelper lite. 

Tenker du at vi gir bare litt på fatet, og nekter å gi mer om ikke alt smakes på uansett? 

Måltidene har da en tendens til å bli preget av hylskriking og hysteri-grining, og det er så inderlig slitsomt og ukoselig når man allerede er trøtt og lei etter en lang dag på jobben... 

Vi serverer frukt/grønt til alle måltider, men det blir som oftest ikke spist. De i barnehagen har også sagt at han ikke er interessert i så mye frukt og grønt. 

Anonymkode: bb864...3ef

Han er jo såpass lur at han vet at hylingen fører til at han da får det som han vil.

Det blir noen ukoselige dager ved matbordet, men det vil hjelpe dere i lengden. For så lenge han får det som han vil, så vil han fortsette sånn. 

 

[Lone]

Anbefaler å lese opp om «deling av ansvar» (divition of responsibility) og følge kids.eat.in.color og new ways nutrition på insta.

Vi hadde en som spise alt og deretter kom skepsisen og vi håndterte dette helt feil for vårt barn! Altfor mye «nei, du må spise det andre også», «du må smake» osv osv. Det har gjort alt mye verre og vi har fortsatt en lang vei å gå for å komme tilbake der vi var.

Vi serverer nå ALLTID noe vi vet han spiser og dette får han så mye han ønsker av. Annet må ligge på tallerkenen, men ingen krav til smaking osv. Han får selvfølgelig også være med å lage mat og til enkelte måltider få medbestemmelsesrett (vil du ha agurk eller sukkererter?). Dette har medført at flere ting har kommet tilbake på menyen. Vi voksne bestemmer når mat serveres og hva som serveres, han bestemmer om og hva som spises!

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Lone skrev:

Anbefaler å lese opp om «deling av ansvar» (divition of responsibility) og følge kids.eat.in.color og new ways nutrition på insta.

Vi hadde en som spise alt og deretter kom skepsisen og vi håndterte dette helt feil for vårt barn! Altfor mye «nei, du må spise det andre også», «du må smake» osv osv. Det har gjort alt mye verre og vi har fortsatt en lang vei å gå for å komme tilbake der vi var.

Vi serverer nå ALLTID noe vi vet han spiser og dette får han så mye han ønsker av. Annet må ligge på tallerkenen, men ingen krav til smaking osv. Han får selvfølgelig også være med å lage mat og til enkelte måltider få medbestemmelsesrett (vil du ha agurk eller sukkererter?). Dette har medført at flere ting har kommet tilbake på menyen. Vi voksne bestemmer når mat serveres og hva som serveres, han bestemmer om og hva som spises!

Det er sånn vi gjør det nå, altså serverer noe vi vet han liker, og så spiser han det han vil. Men vi maser jo litt om å smake, da, men prøver å gjøre det på en positiv måte. Men ja, det blir litt sånn "nei, du får ikke mer pastaskruer før du har smakt på kyllingen".. 

Jeg synes det er så vanskelig, den balansen med at måltidet skal være positivt og hyggelig, ingen bruk av tvang, men samtidig skal man være konsekvent og lære dem at man må smake på ting og ikke bare si æsj.. 

Anonymkode: bb864...3ef

[AnonymBruker]

Vår taktikk er og aldri kreve noe ved matbordet, men vi tilbyr hele tiden maten han ikke liker. Vi krever aldri at han smaker på noe, men peker gjerne på ulik mat på tallerken og sier at den er god. Noen ganger har vi hatt suksess ved å kalle mat for nye ting. Tomat kaller vi feks tomatbomber. Kornblandinger i yoghurten kaller vi magiske frø som vi har puttet i en morsom papirpose. Noen ganger vil han hverken smake eller ha maten, men det er helt greit. Ofte er han med på å lage mat og da er han ekstra villig til å smake på nye ting. Han har også en egen pepperkvern, og når han får lov til å ta på pepper selv smaker han som regel alltid på maten.

Anonymkode: ee7a4...e69

[AnonymBruker]

Vi er også inne i en periode hvor den altetende toåringen har blitt mer kresen. Hos oss fungerer dette med å være med på middagslagingen veldig bra. I hvert fall de fleste dager. I den settingen vil hun smake på alt, noe spiser hun en del av, andre ting spytter hun ut igjen. I går spiste hun f.eks. en halv paprika mens vi lagde mat til tross for at hun tydelig demonstrerte at det var "ÆSJ" da vi hadde det til middagen for et par dager siden. 

Ellers legger vi litt av alt på tallerkenen og sier at det bare kan ligge der hvis hun ikke vil ha det. Hun må aldri spise noe, heller ikke smake i utgangspunktet. Men vi kan si at hun må smake på soppen hvis hun vil ha enda mere pasta. Tvang fungerer ofte motsatt her. Jeg var også blant dem som måtte spise opp middagen min før jeg fikk kveldsmat som barn, og det ble generelt mye dårlig stemning rundt middagsbordet da jeg var barn. Jeg hadde et dårlig forhold til mat lenge. 

Anonymkode: 0db10...848

[AnonymBruker]

På 23.6.2020 den 8.36, AnonymBruker skrev:

Vi skiller ofte maten, men har samme problem da. Han elsket pasta og kjøttsaus, ratatouille, og annet som var blandet sammen, til for en måneds tid siden, da ble han plutselig litt lei det, virker det som (kanskje vi har hatt det for ofte, siden vi da har fått masse grønnsaker i ham). Men ellers har vi mye mat som er oppdelt i sine enkelte deler - og aldri hvit eller brun saus i kontakt med noe annet på fatet. Noe mat klikker han om kommer i kontakt med hverandre, men med annen vil han kun spise det om det er blandet sammen. 

Han er med å lage mat, og blir oppfordret til å smake på alt. Men det er omtrent bare paprika han da vil smake på. 

Vi passer også på at det er minst en ting barnet liker, men problemet er at han da BARE vil spise det... Selv om han gjerne liker flere av tingene, vil han bare spise den tingen han liker best. 

Vi vil absolutt ikke tvinge barnet til å spise. Vi har stort fokus på at måltidene skal være hyggelig, mat skal være noe positivt. Vi utøver IKKE spisetvang!

Men hvordan krever man at de smaker, uten å tvinge? Vi oppfordrer og roser, og vi smaker selv og viser at mm, dette var godt, osv. Men det hjelper lite. 

Tenker du at vi gir bare litt på fatet, og nekter å gi mer om ikke alt smakes på uansett? 

Måltidene har da en tendens til å bli preget av hylskriking og hysteri-grining, og det er så inderlig slitsomt og ukoselig når man allerede er trøtt og lei etter en lang dag på jobben... 

Vi serverer frukt/grønt til alle måltider, men det blir som oftest ikke spist. De i barnehagen har også sagt at han ikke er interessert i så mye frukt og grønt. 

Anonymkode: bb864...3ef

Jeg tenker det er forskjell på "smaketvang" og "spisetvang". Så lenge "smaketvang" kun går på at "du vet ikke om du liker eller ikke før du har smakt", og at det er full aksept for "liker ikke" eller "æsj" etterpå. (Gjerne med mulighet for å drikke noe for å få vekk smaken.) 
Du ser selvfølgelig an situasjonen, og ser om det er lurt å akseptere "stikke tunga borti" eller om du kan kreve at det bites gjennom og evt. spyttes ut. 
Hos oss har det vært akseptert å bare spise det man vil fra tallerkenen, og at det beste spises først. (Og noen ganger fører det til at barna spiser seg mette på det de liker best, og ikke spiser det andre de også liker.) 

Hos oss har ting likevel gått seg fint til over tid. Det er helt normalt at barn er kresne i lange perioder. Det er også vanlig at de finner ting de ikke liker, eller går lei av. Da er det bare som forelder å være kreativ. 
Vi har, som en over her, også god erfaring med å ta med barna på medbestemmelse av hva som skal lages. "I dag skal vi kjøpe middag, hva tror du om fiskepinner? Og hvilken grønnsak vil du ha til middagen?" 
Ikke undervurder mestringen i det å oppleve at en får bestemme selv.

Fra å ha et barn som tidvis knapt spiste annet enn brødmat, så har jeg nå en tenåring som er i nærheten av altetende. Det er fortsatt noen smånykker, men de læres nok av etter hvert de også. 
Smaksløkene utvikles og endres, og barn kan plutselig like ting de ikke har likt før. Det er derfor det er viktig at de har lært seg å smake på ting, også samme ting, med jevne mellomrom.

Jeg må vel også innrømme at av og til har det ikke vært maten som gjorde at barna ikke spiste. Det var at de ikke hadde tid til å spise. Litt avhengig av situasjon har vi da valgt å la ungen løpe rundt inne, og bli servert når bordet passeres, eller i noen tilfeller servert kald middag senere. (Fortsatt ingen tvang.) Tidvis har også barna valgt å be om at restene skal stå på bordet til neste måltid. (For maten var god, men de orket ikke, eller hadde ikke tid/ro til å spise der og da.) 
Så det som så vidt ble rørt til middag, gikk ned på høykant til kveldsmat, til tross for at det da var blitt kaldt.

Noen ganger har vi sikkert brukt lokkemidler også, men det er mer unntaket. (Type: Hvis du spiser 2 av hver ting på tallerken, som vi vet du liker, så får du dessert etterpå. Når vi sjelden har dessert, så kan det fungere.) 

 

Og, JA, det er litt krig når nye regler skal læres inn. Også når det gjelder mat. Det er derfor det gjelder å velge de reglene man mener er viktige. 
Det kan ta en time å få barnet til å smake på alt de første gangene. Men når det har lært seg at det MÅ gjøres, og du ikke gir deg, så godtar det fort å smake. Og det samme med øvrige regler dere innfører og er konsekvente med. 
Når barnet vet hva reglene er, og de ikke forandrer seg, så forholder det seg også til reglene. 

Det fine med "smaketvang" er at det er mulig å få positive opplevelser av det også. For noen ganger smaker jo det man smaker på skikkelig godt! 

Anonymkode: 3e1d9...9f7