Er det vanlig å ha et favorittbarn?

[Zienna]

Moren til mine barnebarn benekter at det er tilfelle.  Likevel er det lett å gjennomskue.  Dessverre også for barna.      

Forleden lå den eldste syk og bare lillesøsteren kunne bli med mor på bytur.  Hun kom hjem med gave fra mor, som hun gjemte for at broren ikke skulle se den og bli lei seg.  Hun er 7 år.  

Hvor vanlig er dette?  Har du en favoritt blant barna dine?      

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig.

Anonymkode: 03424...85c

[GammelKaktus]

Merkverdig at hun ikke kjøpte en gave til han som lå syk.

[AnonymBruker]

Ikke vanlig. Ikke innafor. 
 

Her bør du risikere å ta støyten ved å si ifra. På en all right, ydmyk og spørrende måte. Kanskje har gutten fått en ting ekstra tidligere feks? Du kan iallefal late som at det er det du tror først ovenfor mor. Som en selvfølge. Bare for å understreke hvor merkelig oppførsel det er ellers. 
 

Eventuelt snakker du med din sønn om dette. 

Anonymkode: 60563...e72

[AnonymBruker]

Jeg vil si det eksempelet du gir er et gråsonetilfelle. Noen ganger får kun ene barnet gave når det andre barnet ikke er med. Og så neste gang er det andre barnet som får når de er alene med mor. 

Jeg har to barn, nærme i alder. Begge er favoritter på hver sin måte. Det kan nok virke som om det yngste barnet mitt er favorittbarnet mitt i offentlighet fordi vi har en god tone, samme humor og snakker mye sammen. Men jeg har mange interesser jeg deler med mitt eldre, litt mer stille barn, som vi gjør sammen når vi er alene hjemme. 

Hvis jeg skal beskrive det på noen måte vil jeg si at jeg har et bedre vennskap med ene barnet mitt, men føler en dypere samhørighet med andre barnet mitt. 

Jeg vil tro moren til dine barnebarn også har et litt forskjellig forhold til hvert av sine barn, og de blir uttrykt annerledes. Og dette kan nok være vanskelig å oppfatte for utenforstående.

Men hvis det du sier stemmer, og at det ene barnet får fordeler og gaver uten at det andre noensinne får tilsvarende er det skikkelig råttent. Barn merker forskjellsbehandling, og det gjør noe med deg å se at din egen mor setter deg nederst på lista av sine barn. 

Anonymkode: bd5f4...c06

[AnonymBruker]

Er nok vanlig å bli glad i barna sine på litt forskjellige måter, men alle er jo da favoritter på forskjellige måter. Å forskjellsbehandle med å kun gi ett av to barn en gave er ikke vanlig, det er jævlig spesielt faktisk...

Min farmor var sånn mot oss, hun elsket den eldste broren min, men ikke meg og han andre broren min. Hun ga kun julegave og bursdagsgaver osv til han eldste og nesten aldri noe til oss to andre, hun var en skikkelig heks som blant annet mishandlet faren min (sønnen hennes) da han var barn. For å si det sånn da, ingen av oss dukket opp i begravelsen hennes  man skal være ganske spesiell for å forskjellsbehandle barn / barnebarn på den måten, kan aldri tenke meg at et genuint godt menneske ville gjort det. 

Anonymkode: dd9e9...828

[Zienna]

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Merkverdig at hun ikke kjøpte en gave til han som lå syk.

Ja, ikke sant.  Jeg fikk så vondt i hjerteroten av dette.  Heldigvis vet han ikke om søsterens gave.  Jeg ble faktisk imponert over at hun forsto at broren ville bli lei seg om han visste.  

Min bestemor gjorde forskjell på både barna og barnebarna sine.  Hun forsøkte nok å skjule det, men alle gjennomskuet henne.  Det førte til et dårlig forhold mellom barna hennes.  

[Zienna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vanlig. Ikke innafor. 
 

Her bør du risikere å ta støyten ved å si ifra. På en all right, ydmyk og spørrende måte. Kanskje har gutten fått en ting ekstra tidligere feks? Du kan iallefal late som at det er det du tror først ovenfor mor. Som en selvfølge. Bare for å understreke hvor merkelig oppførsel det er ellers. 
 

Eventuelt snakker du med din sønn om dette. 

Anonymkode: 60563...e72

Sønnen har tatt det opp ofte, men hun forstår det ikke.  Jeg blander meg aldri inn. Det synes jeg ikke at en farmor skal.  

[Huset]

Ser ikke et problem med at minste fikk en gave ved å ha vært med på bytur, så ville ikke vektlagt denne hendelsen isolert sett. Selv tar jeg barna etter tur med på "alenetid med mamma" og da drypper det noe smått på den som er med. Begge vet at slik er det, og at neste gang blir det omvendt. Ingen problem for dem, og de lærer seg å unne den andre å få noe uten å måtte ha noe selv. Ofte ønsker ungen som er med at vi skal kjøpe noe til den som ikke er med, og da gjør vi en greie ut av at dette er en fin og raus tanke, og noe vi må gjøre. Det trenger ikke nære noe stort, det kan være alt fra en sjokolade til en t-skjorte ungen syntes var fin. Summa summarum får nok begge to like mye, men ikke nødvendigvis samtidig. Og jeg favoriserer ingen av dem. 

Er det derimot snakk om systematisk skjevfordeling mellom barnebarna dine, feks at kun en av dem alltid får bli med og dermed alltid er den som får noe, er saken en annen. Vet i så fall ikke helt hvordan jeg ville gått fram, dette kan fort være et minefelt... 

[Zienna]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si det eksempelet du gir er et gråsonetilfelle. Noen ganger får kun ene barnet gave når det andre barnet ikke er med. Og så neste gang er det andre barnet som får når de er alene med mor. 

Jeg har to barn, nærme i alder. Begge er favoritter på hver sin måte. Det kan nok virke som om det yngste barnet mitt er favorittbarnet mitt i offentlighet fordi vi har en god tone, samme humor og snakker mye sammen. Men jeg har mange interesser jeg deler med mitt eldre, litt mer stille barn, som vi gjør sammen når vi er alene hjemme. 

Hvis jeg skal beskrive det på noen måte vil jeg si at jeg har et bedre vennskap med ene barnet mitt, men føler en dypere samhørighet med andre barnet mitt. 

Jeg vil tro moren til dine barnebarn også har et litt forskjellig forhold til hvert av sine barn, og de blir uttrykt annerledes. Og dette kan nok være vanskelig å oppfatte for utenforstående.

Men hvis det du sier stemmer, og at det ene barnet får fordeler og gaver uten at det andre noensinne får tilsvarende er det skikkelig råttent. Barn merker forskjellsbehandling, og det gjør noe med deg å se at din egen mor setter deg nederst på lista av sine barn. 

Anonymkode: bd5f4...c06

Jeg har ikke vanskelig for å forstå at man kan være glad i barna sine på forskjellig måte, ut i fra egen og barnas personlighet osv.   Tror til og med at det kan være at man har en favoritt.   
Men det er forskjell på å forskjellsfølelser og forskjellsbehandling.  Kan det være så vanskelig å behandle likt og være rettferdig?  

Jeg er bonusbestemor.  Følelsene mine er forskjellige i forhold til de andre, men jeg kunne aldri tenkt meg å forskjellsbehandle dem.  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Zienna skrev:

Sønnen har tatt det opp ofte, men hun forstår det ikke.  Jeg blander meg aldri inn. Det synes jeg ikke at en farmor skal.  

Skjønner. 
 

Spørs jo hvor grovt det er selvsagt, men er det grov forskjellsbehandling og favorisering så kan du ikke bare stå på sidelinjen under dekket «farmor». Da ville jeg tatt sjansen på å heller bli litt upopulær selv. 
 

Men, som nevnt; det finnes «lurere» måter å ta opp dette på og som ea kanskje vil gjøre henne mer bevisst. Og hvis ikke; da får bare far komme på banen å sørge for å kompensere. Ikke akkurat en optimal situasjon, men bedre en ingenting. En felles hobby / handleturer / gutteturer / guttekveld OL. 

Anonymkode: 60563...e72

[Zienna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner. 
 

Spørs jo hvor grovt det er selvsagt, men er det grov forskjellsbehandling og favorisering så kan du ikke bare stå på sidelinjen under dekket «farmor». Da ville jeg tatt sjansen på å heller bli litt upopulær selv. 
 

Men, som nevnt; det finnes «lurere» måter å ta opp dette på og som ea kanskje vil gjøre henne mer bevisst. Og hvis ikke; da får bare far komme på banen å sørge for å kompensere. Ikke akkurat en optimal situasjon, men bedre en ingenting. En felles hobby / handleturer / gutteturer / guttekveld OL. 

Anonymkode: 60563...e72

Det er faren som har omsorgen for dem.  De treffer moren annen hver helg.  Derfor er det desto mer trist at hun gjør forskjell på dem.  De har gledet seg veldig til å treffe henne. 
Gradvis har den eldste forstått at han ikke er så viktig for moren som den yngste.  - Det gjør ingenting, farmor...  -Jeg bryr meg ikke om det...  Han skyver urettferdigheten bort, men jeg er ikke så sikker på at det ikke gjør ham vondt likevel.  

 

[AnonymBruker]

Jeg har to barn som er 18 mnd forskjell i alder. Jeg føler overhodet ikke at jeg har en favoritt. Jeg føler jeg likner mer fysisk på den ene, mens jeg likner mer innvendig På den andre. Så jeg føler en sterk dragning til begge:) Men det tror jeg at jeg ville følt uansett! Jeg synes ikke det Ts beskriver hørtes så ille ut. Barn får jo ikke ALLTID gaver på samme dag, det kommer helt an på. Hvis den ene aldri får gaver ville det vært noe ganske annet

Anonymkode: e204c...361

[Banankaka04]

Om det er vanlig eller ei, vet jeg ikke, men jeg vet også om noen som klart og tydelig har et av barna sine som favoritt...

[AnonymBruker]

Ja min mor har iallefall det. Vi er 3 søsken og det har alltid vært minste som har vært favoritt etter hun kom. Det er også kun hennes barn de passer og omgåes med. Tragisk at det går an spørr du meg, men det forblir hennes tap!

Anonymkode: d6e1d...d6c

[altflyter]

Jeg tror ikke det er så uvanlig å favorisere ett barn, men som noen andre så fint påpeker, så er det forskjell på å føle noe og å agere på det. 

Jeg tror mange føler forskjellig for barna sine, men det er ikke noe man snakker om. De fleste klarer å behandle barna sine noenlunde likt likevel. 

Jeg er selv vokst opp i et hjem hvor mitt søsken var favoritten og jeg vet i hvert fall at jeg skal gjøre alt som står i min makt for at mine framtidige barn skal slippe å føle på noe slikt. 

[AnonymBruker]

Usikker på hvor vanlig det egentlig er... ser svigermor nok har en favoritt, og jeg føler at mitt søsken er mine foreldres favoritt...

Derfor har jeg bestemt meg for at alle mine barn skal føle seg som favoritten  

Anonymkode: 38e1c...de6