AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #1 Skrevet 21. juni 2020 Har verdens beste mann. Ansvarsfull, snill og god. Har 3 barn sammen. problemet er at han er lite glad, og det har vedvart lenge. han er snekker, og har ekstremt lange dager på jobb, i friperiodene hjelper han familie og noen ganger venner med prosjekter. Det er store prosjekter, som spiser opp fritiden hans. Han klarer ikke si nei, han får dårlig samvittighet. I tillegg til enormt press på jobb.. metter mye samtaler med han har han nå innsett att han må sette ned foten, han har bynt å si nei. han orker ikke mennesker når han er hjemme, han orker ikke selskapet, besøk eller å dra på besøk.. han er irritabel og negativ. er han utbrent? Deprimert? han har høy arbeidsmoral, så sykmld er ikke aktuelt.. uansett bare en uke igjen til ferie.. litt rådløs og det er ganske tungt å ha en mann som er slik om dagen Anonymkode: 8478c...b4d
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #2 Skrevet 21. juni 2020 Det skjønner jeg godt, jeg har selv en mann som har vært deprimert over lang tid. Det er slitsomt! Nå vet jeg ikke hvor lenge han har greid å si nei til ekstraarbeid på fritiden, men hvis det er nylig så er det kanskje en løsning å først gi ham tid til å slappe av i ferien, og se hvordan han blir framover når fritiden hans faktisk blir hans egen? Dersom det ikke blir bedre ville jeg fått ham til legen. Håper han selv skjønner at han ikke kan gå rundt og ha det sånn. Anonymkode: fa2a0...1ce 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #3 Skrevet 21. juni 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det skjønner jeg godt, jeg har selv en mann som har vært deprimert over lang tid. Det er slitsomt! Nå vet jeg ikke hvor lenge han har greid å si nei til ekstraarbeid på fritiden, men hvis det er nylig så er det kanskje en løsning å først gi ham tid til å slappe av i ferien, og se hvordan han blir framover når fritiden hans faktisk blir hans egen? Dersom det ikke blir bedre ville jeg fått ham til legen. Håper han selv skjønner at han ikke kan gå rundt og ha det sånn. Anonymkode: fa2a0...1ce Takk for svar. Han har snakket med psykolog via jobben.. tror de har ett viss antall timer i året de kan ha. Hun hadde sagt at han skal tenke på seg selv osv. samvittigheten er verst for han. jeg sa rett ut til foreldrene hans i går at de ikke kan spørre han om ting hele tiden.. så sier de; men han får jo betalt? Det hjelper ikke!! Han klarer ikke ler sa jeg.. fritiden hans kan ikke kjøpes med penger.. han har begynt å si nei nå, siste mnd. I hele høst har han brukt hver helg hos foreldrene for å bygge.. nå orker han ikke besøk av de engang, enda de har et godt forhold.. han har en fridag i uka, som han jobber inn.. da er jeg og barna på skole/ jobb.. de få timene trenger han til å bare være alene i sitt eget hode... men da kommer foreldrene på besøk.. nå har han sagt nei.. og de begynner å mase på meg fordi de er bekymret.. Anonymkode: 8478c...b4d
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #4 Skrevet 21. juni 2020 Flere som har erfaring eller råd? Anonymkode: 8478c...b4d
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2020 #5 Skrevet 22. juni 2020 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Flere som har erfaring eller råd? Anonymkode: 8478c...b4d Ikke erfaring, men fortsett som dere gjør. Kjenner flere som sliter med alt for pågående foreldre. Utrolig at de ikke ser hva de gjør med sine egne barn. Glad jeg ikke har slike foreldre. Ellers: snakk med han om det han trenger å snakke om. Vis forståelse for at det er i praksis umulig å avvise egne foreldreover særlig lang tid. Det sitter i ryggmargen vår å gjøre som de sier. Viktigst av alt, går foran å ha det bra selv. Det ble man nemøog lært i god gammel barneoppdragelse. Heldigvis oppdrar de fleste litt bedre i dag Men den generasjonen lider nok endel ja... Fortsett å hjelpe han med å stå på sitt om å få være i fred en stund. Og jeg hadde glatt tenkt 0 oppdrag utenom jobb i en lang lang periode jeg. Dvs over noen år - så han får se hvordan det er å bare være på jobb 8-10 timer om dagen og faktisk ha fritid. For holder man på lenge nok blir man vant med å aldri ha fri. Helt til det sier totalt stopp. Og det nærmer seg nok for han. Så han må på avvenning rett og slett og bli vant med at man kan ha tid til å gjøre ingenting til og med. Det er kul tid det Ved behov - oppsøk privat rådgivning. Bruk pengene han har tjent hos sine foreldr epå psykolog, så kan du også fortelle dem hva det de betaler må brukes til. Kanskje det da går opp for dem at han virkelig har fått nok... Sjekk også ut denne: https://www.bokkilden.no/selvhjelp-personlig-utvikling-og-praktiske-raad/boundaries-dr-henry-cloud/produkt.do?produktId=393911 Anonymkode: 520ea...f28
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå