Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, har dere fortalt venner eller familie at dere sliter med å bli gravid??

Etter et år begynne eg å kjenne litt på trangen til å fortelle det til nokken, men samtidig så ser eg ikkje heilt kva eg vinner på det. Så eg vil gjerne høyre kva dere har gjort eller ikkje gjort😅😊

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei. Vi fortalte ikke at vi prøvde i lang tid (2 år). Grunnen til dette valget var at jeg ikke orket spørsmål om status hele tiden og ikke minst at de skulle følge nøye med om jeg drikker alkohol ol. Samt at det føles privat. Men det sagt, så har jeg savnet noen å snakke med om dette i perioder. Svaret her gjelder for sliter med å bli gravid uten utredning. 

Men sliter dere med å bli gravid eller har du hatt utredning og diagnose så du vet at du er infertil ? 

  • Liker 1
Skrevet

Vi holder på med utredning, eg har tatt nokken runda med letrozol i vår der eg fikk eggløsning men ingen graviditet. Mannen har tatt sædprøve som var normal. 

Så no på torsdag skal eg inn og skylle egglederene. Eg håpa jo at det er det som skal til for at spiren sitter, men eg har ikkje så mykje håp på at nokke fungerer lenger, og savna litt å ha nokken å snakke med.

Samtidig så kjenne eg meg veldig igjen i det du seier om at du ikkje vil gi statusoppdateringer og slikt heile tida. Så eg går litt fram og tilbake på dette🙈

AnonymBruker
Skrevet
49 minutter siden, Sk020719 skrev:

Hei, har dere fortalt venner eller familie at dere sliter med å bli gravid??

Etter et år begynne eg å kjenne litt på trangen til å fortelle det til nokken, men samtidig så ser eg ikkje heilt kva eg vinner på det. Så eg vil gjerne høyre kva dere har gjort eller ikkje gjort😅😊

Vi valgte å holde dette for oss selv. Men etter manhe forsøk så vi oss nødt til å fortelle til nærmeste familie da vi var avhengig av barnepass til samboers datter i ny og ned

 

Vi har slitt med å bli gravid i 5 år nå. Mange forsøk med ivf ligger bak oss.

Anonymkode: 56979...020

AnonymBruker
Skrevet

Har vært åpen om det fra den dagen vi begynte å prøve (da ante vi ikke hvor lang tid det ville ta) . Synes det var trygt og godt å ha både familie og venner med på reisen vår. Fikk en gutt ved ivf til slutt 🙂

Du må føle på hva som et riktig for dere. 

Anonymkode: 167d9...424

Skrevet

Takk for at dere deler😊 ser det er store forskjeller her. Eg driver å veier for og i mot no i og med at eg skal sjekke egglederene, og derfor har eg 4t reisetid kvar veg. En tur eg må ta åleine, med mindre eg spør f.eks mamma om å være med🤔🤔  

Men og så synes eg at det plutselig blir veldig virkelig om eg skal begynne å fortelle og dele med andre enn bare mannen. No er dette liksom vår lille boble.😅🤔

Skrevet
Akkurat nå, Sk020719 skrev:

Takk for at dere deler😊 ser det er store forskjeller her. Eg driver å veier for og i mot no i og med at eg skal sjekke egglederene, og derfor har eg 4t reisetid kvar veg. En tur eg må ta åleine, med mindre eg spør f.eks mamma om å være med🤔🤔  

Men og så synes eg at det plutselig blir veldig virkelig om eg skal begynne å fortelle og dele med andre enn bare mannen. No er dette liksom vår lille boble.😅🤔

Send meg gjerne en pm om du vil. Skal skylle egglederne selv snart og er langtidsprøver. Kun nærmeste familie og venner vet her.

AnonymBruker
Skrevet

Vi har vært prøvere i over 1 år, og vi hadde i utgangspunktet ingen trang til å fortelle noen om det før nå. Jeg synes det var veldig godt å «lette på sløret» til min nærmeste venninnene, men samboeren har ikke samme trangen til å fortelle noe. For min del synes jeg det var utrolig deilig å ha noen annen å snakke med, da man fort blir litt firkantet i tankebanen om man skal dele alt innenfor husets fire vegger. Jeg synes du skal si det til noen du er glad i, dersom det faller naturlig❤️ Selv synes jeg det værste er alle spørsmålene som «skal dere ikke ha snart?» «Blir du ikke stressa av at alle i rundt deg har barn?» osv osv.. Da kjenner jeg på en stor trang til å bare rope ut: Vi har prøvd i over ett år, men det går ikke. Men - jeg har lært meg til å svare «Alt til sin tid». 

Anonymkode: 2ddd9...387

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Tok 2,5 år før det klaffet for oss. I løpet av den tiden fortalte jeg det til noen venninner samt til mor og søster, men jeg har en kjent diagnose som medfører fertilitetsproblemer så det var ikke noe sjokk at det tok tid. Jeg var under utdanning så det kan være grunnen til at ikke så mange spurte "skal dere ikke ha barn snart?" siden de antok vel at jeg ville bli ferdig og jobbe litt først. Min mor har alltid vært veldig klar på at hun ikke ville legge noe press på oss og at selv om det hadde vært hyggelig å bli bestemor så var det ikke noe hun regnet med i det hele tatt. Så ikke noe mas fra hennes kant, det gjorde det også lettere for meg å være åpen om vanskelighetene :)  For min del har kanskje diverse prøver/barnløsgrupper på facebook og andre steder vært mest hjelp i, siden jeg ikke hadde noen venner i samme båt. Godt å ha noen å snakke med som forstår hvor vanskelig det kan være når det popper ut unger overalt i omgangskretsen.

Anonymkode: cb899...2a2

AnonymBruker
Skrevet

Vi begynte å være åpne om det da vi startet med IVF-behandling etter to år med prøving. Jeg fortalt om det til noen venninner tidligere, men vi hadde ikke sagt noe til familie. 

Jeg hadde et større ønske enn mannen om å si noe, mest fordi vi fikk en del spørsmål om vi ikke skulle ha barn snart. Det spørsmålet ble både sårt og vanskelig å besvare, og jeg sa gjerne noe ala "vi får se" før jeg prøvde å pense samtalen inn på noe annet. Svigermor ga seg virkelig ikke, men spurte og gravde og fortalte at hun håpet hun fikk barnebarn. Da jeg fortalte henne at jeg også håpet hun fikk barnebarn, og at vi hadde prøvd ei stund, viste det seg at hun hadde vært ufrivillig barnløs i noen år før storebroren til mannen ble født. Både hun og resten av familien var støttende og godtok også at vi stort sett ikke orket eller ville holde dem oppdaterte underveis i prøverørsforsøkene.

Fordelene for min del var forståelse for at livet kunne føles tøft i perioder, å kunne snakke med noen om det og å slippe kommentarer og spørsmål rundt dette med barn som jeg ikke kunne svare ærlig på. Da vi var mer åpne, var det også andre enn svigermor som fortalte om egne fertilitetsproblemer. Vi følte oss mindre alene, og opplevde at det var andre som virkelig forstod. Den eneste ulempen jeg kjente på var at prøve-prosess og tidlig graviditet ofte er en fin liten hemmelighet mellom de kommende foreldrene. Det var litt rart at folk rundt visste om at vi drev og prøvde å få barn, en ting i livet jeg tross alt kjenner er personlig og egentlig veldig "vår ting" som par. 

Lykke til med prøvingen videre :) 

Anonymkode: 08527...deb

  • Liker 2
Skrevet

Det er veldig fint å få lese deres erfaringer. Eg ser for meg at det hadde vert fint å holde en potensiell graviditet mellom oss to i begynnelsen. Men samtidig så tar det så lang tid og det er så tøft at eg trur nesten eg er nødt til å ha en person utanfor husets fire veggar å prate med. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har flere venninner som har vært åpne om det. Vi slet også lenge med nr. 2, og det var ingen hemmelighet for mine venninner at vi prøvde, men jeg snakket ikke så veldig mye om det. Syns det er greit å være åpen om det for å slippe «mas». Og så ser jeg ikke helt at det skal være noe poeng i å holde hemmelig heller, om man ikke vil det. Det kan også hende du vil oppleve at du er mindre alene, ved at andre også åpner seg. Som sagt har jeg flere venninner som jeg vet har slitt, og det var litt fint å vite at vi ikke var alene om å ikke få det til med en gang,

Anonymkode: f68d5...946

  • Liker 1
Skrevet

Ei lita update her; eg fortalte alt til mamma, og ho vart med meg på den turen. Det var ganske digg å bare åpne opp og fortelle alt. Angrer på ingen måte🙌🏻 

Eggleder-skyllinga var normal, men grunna at vi har prøvd i over et år, og hatt 5 runda med letrozol så blir vi henvist til ivf🙈  

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, Sk020719 skrev:

Ei lita update her; eg fortalte alt til mamma, og ho vart med meg på den turen. Det var ganske digg å bare åpne opp og fortelle alt. Angrer på ingen måte🙌🏻 

Eggleder-skyllinga var normal, men grunna at vi har prøvd i over et år, og hatt 5 runda med letrozol så blir vi henvist til ivf🙈  

Så godt at du ikke angrer, og fikk følge på turen :) Lykke til med IVF, hvis det ikke skjer noe mens dere venter på henvisning og oppstart da. 

Anonymkode: 08527...deb

  • Liker 2
Skrevet
19 hours ago, AnonymBruker said:

Så godt at du ikke angrer, og fikk følge på turen :) Lykke til med IVF, hvis det ikke skjer noe mens dere venter på henvisning og oppstart da. 

Anonymkode: 08527...deb

Takk for det😊 krysser sjølvsagt fingrane for at det skjer nokke i mellomtida😉🤞🏻🤞🏻

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...