Jeg er så lei

[AnonymBruker]

Av venner med en angstfull innstilling til det meste i livet. Alt kan være skummelt hvis man vil, vettu. 

Og jeg er så lei av å ikke kunne ha meningsfylte diskusjoner om politikk og samfunn utenom at «huff ja, det er fælt altså». 

Og jeg er så lei av at de ikke klarer å ha lange samtaler om noe annet enn venner og familiemedlemmer sine unger, helse, væremåte osv. 

Fine folk for all del, men hjernen min kjeder seg. Det finnes mer her i verden enn at tante Gerd har fått slag og det høres skummelt ut å reise langt. 

Jeg er så lei! Og jeg trenger flere venner med litt videre perspektiv og mindre angst. Jeg er på litt feil sted akkurat nå.

Det var bare et hjeresukk. Jeg er ikke her for å få råd, så bare la være å gi råd. Men kanskje noen kjenner seg igjen. 

Anonymkode: 37698...68f

[AnonymBruker]

Forståelig. Du sier det selv, du er på feil sted akkurat nå.

Hva med å snakke med noen som kan bidra med mer?

Og hvor mye av energiene dine i løpet av en dag bruker du på noe(n) som ikke gir deg så mye positivt tilbake?

Anonymkode: 2de81...dc9

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt!! Jeg trenger også dypere samtaler og filosofere over livet, politikk, samfunn osv. Hva bestemor til tanten til en venninne av en venninne osv. Er gjesp!!! Jeg kjeder meg og blir lei.. 

 

Anonymkode: 5d6a5...80c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg så godt!! Jeg trenger også dypere samtaler og filosofere over livet, politikk, samfunn osv. Hva bestemor til tanten til en venninne av en venninne osv. Er gjesp!!! Jeg kjeder meg og blir lei.. 

 

Anonymkode: 5d6a5...80c

Ja, det blir zzzzzzzz i lengden. Og så er jeg lei av å bruke tid på fortelle dem at ting ikke er så skummelt som de tror. Eller skummelt i det hele tatt. Har lyst til å rope: Kom deg for pokker ut i verden og opplev noe  utenfor den bittelille overtrygge verden din!!!!!» 

 

Anonymkode: 37698...68f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Bare det at jeg kan fint snakke om folk og familie og sykdom (selv om det blir litt kjedelig i lengden).

Selv har jeg alt for mange venner/bekjente som bare vil snakke om Animal crossing, fanfiction, diverse b-serier, noe-internett-greier jeg aldri har hørt om, osv. Pluss at man ikke kan ha en vanlig samtale uten at man skal le, lage humor, tøyse og vitse. (ja, vi er over 30...)

Hver gang jeg forsøker å prate om noe dypere eller mer jordnært, så blir det klein stemning. Som om jeg sa noe kjemperart. 😐

Sliter litt med å finne bekjente som jeg har mer til felles med. Enten møter jeg dem som bare vil prate om unger og andre folk. Eller så blir det slike mennesker som jeg nevnte over.

Anonymkode: ae19c...a70

[Citpensacola]

Høres ærlig talt ut som om du har mange kjedelige venner, ja! Det er selvsagt greit med tull og tøys av og til, men folk som aldri klarer å snakke om de dypere ting her i livet er kanskje ikke så mye å samle på?

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen. Bare det at jeg kan fint snakke om folk og familie og sykdom (selv om det blir litt kjedelig i lengden).

Selv har jeg alt for mange venner/bekjente som bare vil snakke om Animal crossing, fanfiction, diverse b-serier, noe-internett-greier jeg aldri har hørt om, osv. Pluss at man ikke kan ha en vanlig samtale uten at man skal le, lage humor, tøyse og vitse. (ja, vi er over 30...)

Hver gang jeg forsøker å prate om noe dypere eller mer jordnært, så blir det klein stemning. Som om jeg sa noe kjemperart. 😐

Sliter litt med å finne bekjente som jeg har mer til felles med. Enten møter jeg dem som bare vil prate om unger og andre folk. Eller så blir det slike mennesker som jeg nevnte over.

Anonymkode: ae19c...a70

Jeg kan også snakke om folk og sykdom, men ikke BARE det! 

Det er så kjedelig at man alltid må legge seg ned på deres nivå. For hvis jeg prøver på noe mer, så får jeg ikke ordentlig svar. De vet ikke hva de skal si. 

Anonymkode: 37698...68f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Citpensacola skrev:

Høres ærlig talt ut som om du har mange kjedelige venner, ja! Det er selvsagt greit med tull og tøys av og til, men folk som aldri klarer å snakke om de dypere ting her i livet er kanskje ikke så mye å samle på?

De er jo bra folk da, som jeg også er glad i. Men litt enkle uten mye utdanning og lite erfaring eller nysgjerrighet på livet utenfor hjemstedet sitt. (Beklager om det høres nedlatende ut, mener ikke det altså).

Heldigvis har jeg en samfunnsinteressert ekspolitiker til søster jeg kan ha noen diskusjoner med når vi møtes en gang i blant. Men det er visst det, slik det er nå  

 

Anonymkode: 37698...68f

[AnonymBruker]

Enig! Kjære TS, jeg håper du ikke er i jentegjeng, for bare vent et par år så kommer det verste av alt: barn!!

Først så kommer 50% av gjengen til å falle fra 80% av tiden og når de kommer så går det utelukkende i "Maximillian kan endelig snu seg selv, se her har jeg 15 videoer av hvor mye han prøver" eller "Herregud dere er så heldige som ikke har barn, dere aaaaner ikke hvordan det er å være sliten dere!" eller diverse fødselshistorier, ammeråd, mattips, prat om søvn osv osv.. og man skal være så jævlig forsiktig med å nevne noe annet ila kvelden for da får du stempel som barnefiendlig. "Ble det litt mye barnesnakk eller, Nora?" ehm..ja dere har holdt på i 2 timer så beklager at jeg nevnte noe annet...vil jeg svare egentlig. Og plutselig har du blitt barnehateren uten å ha sagt noe, men fordi entusiamen din har dalt litt etter flere timer med mammavås. 

Altså, jeg er glad i vennene mine og jeg ønsker å høre om deres barn, men i moderasjon! Vi er 16 jenter i gjengen da og vi blir alle 33 ila 2020 så nå har plutselig over halve gjengen (10 stk) fått barn de 3 siste årene og det har tatt helt av. 

Anonymkode: 18ce8...683

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av venner med en angstfull innstilling til det meste i livet. Alt kan være skummelt hvis man vil, vettu. 

Og jeg er så lei av å ikke kunne ha meningsfylte diskusjoner om politikk og samfunn utenom at «huff ja, det er fælt altså». 

Og jeg er så lei av at de ikke klarer å ha lange samtaler om noe annet enn venner og familiemedlemmer sine unger, helse, væremåte osv. 

Fine folk for all del, men hjernen min kjeder seg. Det finnes mer her i verden enn at tante Gerd har fått slag og det høres skummelt ut å reise langt. 

Jeg er så lei! Og jeg trenger flere venner med litt videre perspektiv og mindre angst. Jeg er på litt feil sted akkurat nå.

Det var bare et hjeresukk. Jeg er ikke her for å få råd, så bare la være å gi råd. Men kanskje noen kjenner seg igjen. 

Anonymkode: 37698...68f

Ja, det fleste mennesker utrolig kjedelig. Lever i sin trygge bobble, faste rutiner her uke. Såkalt stereotype liv. Klarte å bryte ute av dette selv.

Jeg liker også å snakke om de store spørsmålene, selv om jeg ikke er politisk engasjert. Så kan man ha meninger og tanker om ting. Så har du de som kun leser vg, dagbladet og nrk. Tror på alt det får servert der.

Men når man får barn så blir det tema, veldig ofte. Hvordan det går med barna, ofte kjedelig å høre på for andre. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig! Kjære TS, jeg håper du ikke er i jentegjeng, for bare vent et par år så kommer det verste av alt: barn!!

Først så kommer 50% av gjengen til å falle fra 80% av tiden og når de kommer så går det utelukkende i "Maximillian kan endelig snu seg selv, se her har jeg 15 videoer av hvor mye han prøver" eller "Herregud dere er så heldige som ikke har barn, dere aaaaner ikke hvordan det er å være sliten dere!" eller diverse fødselshistorier, ammeråd, mattips, prat om søvn osv osv.. og man skal være så jævlig forsiktig med å nevne noe annet ila kvelden for da får du stempel som barnefiendlig. "Ble det litt mye barnesnakk eller, Nora?" ehm..ja dere har holdt på i 2 timer så beklager at jeg nevnte noe annet...vil jeg svare egentlig. Og plutselig har du blitt barnehateren uten å ha sagt noe, men fordi entusiamen din har dalt litt etter flere timer med mammavås. 

Altså, jeg er glad i vennene mine og jeg ønsker å høre om deres barn, men i moderasjon! Vi er 16 jenter i gjengen da og vi blir alle 33 ila 2020 så nå har plutselig over halve gjengen (10 stk) fått barn de 3 siste årene og det har tatt helt av. 

Anonymkode: 18ce8...683

Stemmer det ja, slik må man regne med. Folk snakker mest om det de er opptatt av, når de får barn blir det barna. Jeg selv kaller dette "standard" livet, rutinelivet. Man går inn i malen som er bestemt for deg den dagen du fødes: barnehage, grunnskole, utdannelse, så jobb og evt mann og barn. Kjøpe bolig såklart. Så skal man holde på med dette rutinelivet sitt til man er 67år, får kanskje 5-10år etterpå der man "skal leve livet!"

Heldigvis har jeg klart å løsrive meg fra dette, er tidlig i 40årene selv. Uten barn heldigvis, da jeg så hvor krevende dette var når andre fikk det så valgte jeg å ikke få det. Steriliserte meg når jeg var 35år. Livet er kort det, bare en gang!! Den lille tiden man får utdelt, som man ikke vet lengden på bør man disponere veldig nøye.

Så har du ikke barn bør du finne deg noen venner uten barn som har tid til vennskap, de med barn passer best sammen med andre mødre. Så de kan få dele all fustrasjon og glede om barna. De MÅ ha noen som forstår seg vet du.

Har du kjedelige venner som bare snakker om kjedelig tåkeprat; kutt ut disse. Bruk mindre tid på de, finn deg noen andre. Via aktiviterer du melder deg på, eller legg ut på reise i verden på egenhånd. Det er den beste måten å vokse på som menneske.

Anonymkode: 831be...9dd

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig! Kjære TS, jeg håper du ikke er i jentegjeng, for bare vent et par år så kommer det verste av alt: barn!!

Først så kommer 50% av gjengen til å falle fra 80% av tiden og når de kommer så går det utelukkende i "Maximillian kan endelig snu seg selv, se her har jeg 15 videoer av hvor mye han prøver" eller "Herregud dere er så heldige som ikke har barn, dere aaaaner ikke hvordan det er å være sliten dere!" eller diverse fødselshistorier, ammeråd, mattips, prat om søvn osv osv.. og man skal være så jævlig forsiktig med å nevne noe annet ila kvelden for da får du stempel som barnefiendlig. "Ble det litt mye barnesnakk eller, Nora?" ehm..ja dere har holdt på i 2 timer så beklager at jeg nevnte noe annet...vil jeg svare egentlig. Og plutselig har du blitt barnehateren uten å ha sagt noe, men fordi entusiamen din har dalt litt etter flere timer med mammavås. 

Altså, jeg er glad i vennene mine og jeg ønsker å høre om deres barn, men i moderasjon! Vi er 16 jenter i gjengen da og vi blir alle 33 ila 2020 så nå har plutselig over halve gjengen (10 stk) fått barn de 3 siste årene og det har tatt helt av. 

Anonymkode: 18ce8...683

Det skjønner jeg du blir sprø av, altså! Nå slipper jeg unna akkurat den biten der med vennene mine. 

Det er mer sånn at hvis jeg forteller at jeg har brukt tid på å sette meg inn i historien og nåværende situasjonen til post-sovjetiske stater, så skjønner de ikke bæret. Altså, jeg må forklare HVA «post-sovjetisk stat» betyr... Men de har fått med seg at Ingrid i nabolaget endelig er gravid etter to spontanaborter. Eller at presten ble hentet av luftambulanse pga slag. Bare massevis av sånne ting. Eller at løsningen på kriminelle som gjør forferdelige ting, er å låse dem inne og kaste nøkkelen. Eller at de synes det er fælt at så mange går konkurs om dagen, uten at de klarer å resonnere videre på det, med årsaker og ringvirkninger. En av dem spurte meg om corona og covid-19 var det samme eller noe helt annet.. Gjeeeeeeeesp! 

Anonymkode: 37698...68f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stemmer det ja, slik må man regne med. Folk snakker mest om det de er opptatt av, når de får barn blir det barna. Jeg selv kaller dette "standard" livet, rutinelivet. Man går inn i malen som er bestemt for deg den dagen du fødes: barnehage, grunnskole, utdannelse, så jobb og evt mann og barn. Kjøpe bolig såklart. Så skal man holde på med dette rutinelivet sitt til man er 67år, får kanskje 5-10år etterpå der man "skal leve livet!"

De må gjerne ha et rutineliv. Mange med rutineliv klarer å trekke andre konklusjoner enn at «huff ja, det er fælt, altså». Det handler mest om at man er på omtrent samme nivå intellektuelt og har en nysgjeringhet for verden i stedet for å være angstdrevet og skeptisk til alt.

 

Anonymkode: 37698...68f

[AnonymBruker]

Ahh. Jeg har ei venninde som er redd for ALT! Være alene hjemme, kjøre bil, være ute blandt folk, alt er jo farlig. Så har det tatt helt av mht korona. Altså. Jeg forstår jo at dama har angst og at det sikkert er veldig mye mer kjipt for henne enn meg, men hjelper det å prate så mye om alt det farlige hele tiden? Og i vennindegjengen er det jo selvfølgelig bare "oohh ååhh, stakkars deg". Hun er ufør og singel så da er det vi som blir støttekontaktene hennes. Er 28 år. Forstår deg godt, TS. I gjengen min er det så mange som aldri har vært inne på en nettavis i sitt liv og har ikke peiling på hva som skjer i verden. Men Kardashians, Paradise Hotel og Unge Mødre skal diskuteres! Vanskelig når man er barndommsvenner for da er man så himla forskjellige som voksne og så er man liksom "limt" sammen av barndommen. Er jo glad i de da, så vil fortsatt være venner, men bare et lite hjertesukk fra meg  

Anonymkode: 18ce8...683