Om spiseforstyrrelser.

[AnonymBruker]

Jeg håper ingen sletter dette, for jeg skal ikke nevne vekt, kalorier eller mengde mat. 

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser. Kort fortalt så har jeg fått mestringsfølelse av å ikke spise, og har følt meg flink for å faste så og så lenge. Men jeg vet jeg trenger mat. 

Nå er jeg på bedringens vei. Jeg har spist normalt og sunt hele uka. Men det gir meg en følelse av at jeg "taper" kroppen min. Jeg ser virkeligheten på bilder og i speilet noe annet, så jeg tar ukentlige selfier i undertøy og minner meg på at det jeg nå gjør er bra, fornuftig, sunt og til mitt beste. 

Men hva kan jeg gjøre for å kvele den angsten og dårlige samvittigheten jeg får etter å ha spist? 

Anonymkode: dfbee...a34

[Gjest Fallabella]

Jeg tror ikke du kan gjøre så mye med dette selv, du må i behandling å få hjelp av folk som kan dette.

[AnonymBruker]

For egen del hjelper det å vite at en sterk kropp legger et grunnlag for senere tid (lenger ut i voksen alder). Kroppen forfaller uansett, men jeg vil ikke fremskynde den prosessen. Jeg ønsker ikke benskjørhet før jeg har fylt 30. Jeg vil løpe, løfte, gå i fjell og danse så lenge jeg orker. Da må kroppen være frisk og sterk. 
håper du klarer det. Jeg heier!

Anonymkode: 7ba6c...165

[AnonymBruker]

For min del hjelper det å snakke med lege og psykolog. De klarer å gjøre meg trygg på at det eneste fornuftige er å spise mer og trene mer konstruktivt (det du kaller "virkeligheten"?) og at "mitt" prosjekt, er en dårlig idé...

Derfor håper jeg du ber noen om hjelp så fort som mulig. Jo fortere du gjør det, jo lettere blir det for deg å havne på riktig spor.

Kanskje kan du snakke med venner osv. også, men for meg blir det for nært og komplisert...

Anonymkode: 8ab1a...839

[AnonymBruker]

Jeg måtte i behandling og også innlegges. Det jeg kan si er jo at når man har fått en mer normal vekt, og kroppen merker at den får nok mat på regelmessig basis, blir tankene om mat og kropp litt mildere. Men den perioden man øker i vekt er grusom for alle me anoreksi tror jeg. Noen klarer det selv, andre trenger hjelp. Jeg ville kanskje prøvd å slutte å ta de bildene og veie deg så ofte. Skriv heller en liste over grunner til hvorfor du vil bli frisk. Alt fra mer energi, kunne gå ut å spise, konsentrere deg på jobb, ikke bekymre de rundt osv. Så kan du ta fram listen når du trenger motivasjon.

Anonymkode: 98dcf...ea8

[AnonymBruker]

Jeg spiser fortsatt greit/godt nok. Jeg har støtte i nærmeste familie i samme husstand og har også vært i kontakt med fastlege, som skal henvise, men er neppe forrest i køen, spesielt siden jeg ikke er medisinsk undervektig. 

Jeg gjør det som bør, skal og må gjøres - men denne følelsen er vond. Det å føle skam etter å ha spist middag med fire fiskekaker, en stor potet, masse hvit saus og råkostsalat. Jeg er jo ikke dum og vet at det er ikke enorm porsjon... Men jeg savner den gleden/mestringen jeg fikk fra å faste, avstå, takke nei, gå ned en kilo og en kilo til. 

Og det irriterer meg at noe HELT NORMALT gir meg skyldfølelse og skam og en følelse av å "ha tapt" og lurte på om andre som har vært der har tips til.. Jeg vet ikke. Hva man kan si til seg selv, hvordan jeg skal føle seier uten å endre på nåværende spisemønster. 

Slik det er nå, så er det under kontroll, og kroppen min har det veldig fint (og det er jeg glad for). Hodet mitt har det ikke så fint. 

Anonymkode: dfbee...a34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spiser fortsatt greit/godt nok. Jeg har støtte i nærmeste familie i samme husstand og har også vært i kontakt med fastlege, som skal henvise, men er neppe forrest i køen, spesielt siden jeg ikke er medisinsk undervektig. 

Jeg gjør det som bør, skal og må gjøres - men denne følelsen er vond. Det å føle skam etter å ha spist middag med fire fiskekaker, en stor potet, masse hvit saus og råkostsalat. Jeg er jo ikke dum og vet at det er ikke enorm porsjon... Men jeg savner den gleden/mestringen jeg fikk fra å faste, avstå, takke nei, gå ned en kilo og en kilo til. 

Og det irriterer meg at noe HELT NORMALT gir meg skyldfølelse og skam og en følelse av å "ha tapt" og lurte på om andre som har vært der har tips til.. Jeg vet ikke. Hva man kan si til seg selv, hvordan jeg skal føle seier uten å endre på nåværende spisemønster. 

Slik det er nå, så er det under kontroll, og kroppen min har det veldig fint (og det er jeg glad for). Hodet mitt har det ikke så fint. 

Anonymkode: dfbee...a34

Eneste konkrete tips jeg har i din situasjon er å bruke løse klær, ikke har full-kropps-speil, ikke ha badevekt, følge en kostplan så man ikke må vurdere både mengde og klokkeslett hele tiden. Spise mens man ser på TV. Ikke oppsøke spiseforstyrrelsesgreier på nett/insta, heller ikke «recovery». Ha en plan for dagen hver dag, og gjør plass til sosiale ting. Som å gå tur med en venninne eller snakke i telefonen. Lag en liste over hvorfor du vil være frisk og normalvektig (alt fra nok energi, kunne spise ute, være sosial, kunne trene, hodet slipper å være i sult-modus osv). Denne kan man titte på i ny og ne.

Anonymkode: 98dcf...ea8