Å «true» barna sine når de ikke oppfører seg

[Banankaka04]

Dette innlegget eksisterer ikke lenger ettersom dette tydeligvis var «non of my business»...

Endret 21. juni 2020 av Banankaka04

[AnonymBruker]

Tenker det er non of your business.  

Anonymkode: 8eaa1...ebb

[AnonymBruker]

Til å være "ei du kjenner" har du jammen god oversikt.. 

Anonymkode: 86b39...65b

[AnonymBruker]

Litt upedagogisk.. Inviter henne til en sånn tio gruppe på fb så får hun litt råd. 

 

Tomme trusler er unødvendig, det lærer jo barnet at mamma ikke mener det, for jeg vedder på at de fleste gangene har hun ikke gjennomført. 

Virker som hun er desperat på å få ungen til å høre, og noen ganger kommer man med tomme og unødvendige trusler. 

Anonymkode: d9eb1...109

[Banankaka04]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er non of your business.  

Anonymkode: 8eaa1...ebbvisste at den kommentaren ville komme... Jeg skjønner selvfølgelig det, men jeg lurte på om dette er en «vanlig» ting å gjøre...

Endret 21. juni 2020 av Banankaka04

[Gjest Emet]

Synes ikke dette er bra. Tror man får redde usikkre barn av det. 

Husker da jeg var liten pleide foreldrene mine skremme oss med nissen og julegaver, funket selv på sommeren det. Sier selfølgelig ikke at det var misshandling, men man ser ikke alt med samme øyne som barn, trussel om noe som er tullete for en voksen er ikke det for barn. Selv om de ikke fullt tror på de er det en del av dem som tror det. Man kan ikke true med å ta bort nødvendige ting eller omsorg. 

[Banankaka04]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til å være "ei du kjenner" har du jammen god oversikt.. 

Anonymkode: 86b39...65b

Kanskje ikke så rart ettersom jeg har vært på besøk hos henne en del ganger?

Endret 21. juni 2020 av Banankaka04

[AnonymBruker]

Blir en del "truing" innimellom her også, fordi noen ganger er det ikke noe annet som fungerer. Men truer selvfølgelig aldri med å sende ungen vekk, at han ikke skal få mat etc. Kan true med å ta bort skjermtid for en stund, lørdagsgodt eller lignende. Funker bra det  

Anonymkode: 25e5e...09b

[jabx]

Hva slags trusler?

[Trolltunge]

Helt idiotisk og fullstendig unødvendig. 

Jeg har god erfaring med at det er tilstrekkelig å minne barn på at "Nei- barn fort gir nei-mamma", på den måten at når de ber meg om noe EKSTRA (tid, innsats, kjekke opplevelser, penger til noe og lignende), så vil ikke jeg være så innstilt på det, om de sier nei til det jeg ber dem om. Mens når de er positive, greie, gjør det de blir bedt om å gjøre så synes jeg de fortjener en ja-mamma. 

Det har skjedd at de likevel har valgt å ikke oppføre seg greit, og det er egentlig ikke annet å forvente heller (de er barn), men da har også konsekvenser vært at når de så ba meg om noe ekstra fikk de nei, med referanse til at jeg ikke er på tilbudssiden akkurat nå, på grunn av... 

Jeg har stort sett vært en ja- mamma opp gjennom årene, alltid velvillig til kjekke opplevelser og å strekke meg litt lenger, men de har erfart og blitt bevisst sammenhengen mellom å være ok selv og at jeg er så velvillig. Eller ikke. 

Hvordan du selv er mot andre får konsekvenser i hvordan andre er mot deg... i praksis. 

Jeg blir utrolig stresset selv av true- og straff foreldre. Av brøling og kjefting. Av timeout og befaling. Teite og tomme trusler er også det dummeste jeg ser. 

Ser at mine barn også reagerer sterkt på slikt, og de var ikke store før de selv påpekte at de var så glade for at slik har ikke vi det. 

Selvfølgelig syntes mine barn det var dumt når jeg sa nei til noe de hadde lyst til å gjøre, med referanse til at de ikke hadde inspirert meg til å være ja- mamma, men de forsto det. Det var en logikk i det, som de så tidlig. Det var heller ikke nødvendig med skriking og brøling og utrygg stemning, jeg kunne bare rolig gi dem tilbakemelding om at dette er konsekvensene. Både når de sa nei, og når jeg fulgte opp med å si nei, på grunn av... 

Det var ikke tomme trusler, aldri noe som tok bort noe nødvendig, men logiske konsekvenser som jeg mener har forberedt dem godt på hvordan livet fungerer. At man får det man gir. 

Lett å dra tråder til andre deler av livet og opplæring i hvordan ting generelt fungerer også. Som at man må være en god venn for å få gode vennskap. Det følger samme logikk. 

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan foreldre orker å kjefte og "bølle" så mye som mange gjør. Det må være forferdelig slitsomt, for både barn og voksne. Tomme trusler er dessuten å skyte seg selv i foten. 

Det er nok å feile i som foreldre utover ren idioti, som bare er ubehagelig og så slitsomt for absolutt alle.

Til og med tilfeldige som må observere brøling og idiotiske trusler. Jeg må innrømme at jeg (og barna) en periode regelrett unngikk å tilbringe tid sammen med en venninne av meg og hennes barn, på grunn av hvor ubehagelig det var med kjefting, straff, hyling og så mye styr at vi følte det som "det vanvittige hjemmet". Jeg forsøkte å prate med henne om "metodene" noen ganger, men hun unnskyldte seg med at hun var så sliten at det fort ble slik, selv om hun visste at det ikke var så lurt. 

Det var ikke rart at hun var sliten! Jeg ble utslitt av å være med dem noen timer. Dette er jo metoder som GJØR deg utmattet. Tapper alt positivt, og alt av energi. 

Jeg forstår ikke at noen foreldre velger å "oppdra" på denne måten. Det er absolutt ikke nødvendig. 

Som nevnt er det mer enn nok fallgruver å falle i som mamma /pappa uten å dra ut sin egen ryggrad i å lage livet til en bøllete kamp om å ha makt. Slite ut seg selv og barna. 

Jeg har også feilet som mamma. Ikke fanget opp ting fort nok, misforstått ting, trådt feil. 

Også slikt har imidlertid vært mulig å løse, fordi barna ikke har vært redde for hyl, skrik og straff når de påpeker det. 

Det er, ofte, slitsomt å være mamma. Hvorfor noen gjør det SÅ slitsomt er utenfor min fatteevne. 

 

[Sensi]

5 timer siden, Trolltunge skrev:

Helt idiotisk og fullstendig unødvendig. 

Jeg har god erfaring med at det er tilstrekkelig å minne barn på at "Nei- barn fort gir nei-mamma", på den måten at når de ber meg om noe EKSTRA (tid, innsats, kjekke opplevelser, penger til noe og lignende), så vil ikke jeg være så innstilt på det, om de sier nei til det jeg ber dem om. Mens når de er positive, greie, gjør det de blir bedt om å gjøre så synes jeg de fortjener en ja-mamma. 

Det har skjedd at de likevel har valgt å ikke oppføre seg greit, og det er egentlig ikke annet å forvente heller (de er barn), men da har også konsekvenser vært at når de så ba meg om noe ekstra fikk de nei, med referanse til at jeg ikke er på tilbudssiden akkurat nå, på grunn av... 

Jeg har stort sett vært en ja- mamma opp gjennom årene, alltid velvillig til kjekke opplevelser og å strekke meg litt lenger, men de har erfart og blitt bevisst sammenhengen mellom å være ok selv og at jeg er så velvillig. Eller ikke. 

Hvordan du selv er mot andre får konsekvenser i hvordan andre er mot deg... i praksis. 

Jeg blir utrolig stresset selv av true- og straff foreldre. Av brøling og kjefting. Av timeout og befaling. Teite og tomme trusler er også det dummeste jeg ser. 

Ser at mine barn også reagerer sterkt på slikt, og de var ikke store før de selv påpekte at de var så glade for at slik har ikke vi det. 

Selvfølgelig syntes mine barn det var dumt når jeg sa nei til noe de hadde lyst til å gjøre, med referanse til at de ikke hadde inspirert meg til å være ja- mamma, men de forsto det. Det var en logikk i det, som de så tidlig. Det var heller ikke nødvendig med skriking og brøling og utrygg stemning, jeg kunne bare rolig gi dem tilbakemelding om at dette er konsekvensene. Både når de sa nei, og når jeg fulgte opp med å si nei, på grunn av... 

Det var ikke tomme trusler, aldri noe som tok bort noe nødvendig, men logiske konsekvenser som jeg mener har forberedt dem godt på hvordan livet fungerer. At man får det man gir. 

Lett å dra tråder til andre deler av livet og opplæring i hvordan ting generelt fungerer også. Som at man må være en god venn for å få gode vennskap. Det følger samme logikk. 

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan foreldre orker å kjefte og "bølle" så mye som mange gjør. Det må være forferdelig slitsomt, for både barn og voksne. Tomme trusler er dessuten å skyte seg selv i foten. 

Det er nok å feile i som foreldre utover ren idioti, som bare er ubehagelig og så slitsomt for absolutt alle.

Til og med tilfeldige som må observere brøling og idiotiske trusler. Jeg må innrømme at jeg (og barna) en periode regelrett unngikk å tilbringe tid sammen med en venninne av meg og hennes barn, på grunn av hvor ubehagelig det var med kjefting, straff, hyling og så mye styr at vi følte det som "det vanvittige hjemmet". Jeg forsøkte å prate med henne om "metodene" noen ganger, men hun unnskyldte seg med at hun var så sliten at det fort ble slik, selv om hun visste at det ikke var så lurt. 

Det var ikke rart at hun var sliten! Jeg ble utslitt av å være med dem noen timer. Dette er jo metoder som GJØR deg utmattet. Tapper alt positivt, og alt av energi. 

Jeg forstår ikke at noen foreldre velger å "oppdra" på denne måten. Det er absolutt ikke nødvendig. 

Som nevnt er det mer enn nok fallgruver å falle i som mamma /pappa uten å dra ut sin egen ryggrad i å lage livet til en bøllete kamp om å ha makt. Slite ut seg selv og barna. 

Jeg har også feilet som mamma. Ikke fanget opp ting fort nok, misforstått ting, trådt feil. 

Også slikt har imidlertid vært mulig å løse, fordi barna ikke har vært redde for hyl, skrik og straff når de påpeker det. 

Det er, ofte, slitsomt å være mamma. Hvorfor noen gjør det SÅ slitsomt er utenfor min fatteevne. 

 

Tusen takk. 👍. Nå ble jeg inspirert 😊