Vet ikke om jeg vil bli lektor lenger

[AnonymBruker]

Hei!

Til høsten begynner jeg på mitt fjerde år på lektorutdanningen. I løpet av disse årene har jeg begynt å tvile på om læreryrket er rett for meg. Det virker så utrolig krevende på mange måter, og jeg som er ganske introvert og som fort blir sliten av å være så "på" hele tiden er redd for at jeg ikke skal takle jobben. I praksisperiodene synes jeg det er spennende å få prøve meg på undervisning, men yrket består jo av mye mer enn bare å være i klasserommet. Jeg valgte studiet fordi jeg elsker faget mitt (norsk) og fordi jeg ønsker en variert arbeidshverdag - i tillegg må jeg jo innrømme at jeg tenkte at lektor i norsk er et klokere valg enn en vanlig master i nordisk, med tanke på jobbmuligheter... 

Hvilke andre yrker kan være aktuelle for en norsklektor? Kan jeg jobbe som universitetslektor selv om jeg ikke har doktorgrad? Jeg kunne tenke meg å holde forelesninger, være veileder for andre studenter og lignende. Jeg har tenkt tanken på å bli doktorgradsstipendiat, for jeg virkelig elsker nordisk språkvitenskap, som er det området jeg skal skrive master i. Men det er vel ikke "bare-bare" å bli det? 

Å slutte på studiet er uaktuelt da jeg har bare to år igjen, og orker ikke tanken på å skulle starte på nytt med noe annet...

 

 

Anonymkode: 56782...d13

[AnonymBruker]

Snakk med en studieveileder! Kanskje kan du ta noen ekstra fag som vil hjelpe deg inn på andre felt, eller være relevant for opptak til en phd? Begynn å se etter muligheter for å skape din egen nisje allerede nå

Anonymkode: f3ebd...4a6

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tips til nye yrker, men jeg vil spørre deg om du er 100% introvert, eller om det er en del av deg som også liker å prate foran folk? Jeg er selv relativt sjenert/introvert og hater å ha fokus på meg, samtidig som jeg også har en side som liker å opptre og snakke foran andre. I starten var det vanskelig å stå foran en klasse å undervise, samt være en god klasseleder, men etterhvert våknet den andre siden av meg mer og mer til liv og nå takler jeg jobben veldig bra. Læreryrket er slitsomt på mange måter, men jeg opplever at jeg har en stor fordel i at jeg er veldig strukturert og tenker kjapt, så å få ideer til undervisningsopplegg osv går ganske kjapt. Jeg har også gode rutiner på når jeg kan legge vekk arbeidet, så jeg har en god del fritid.

Anonymkode: 6de70...c40

[AnonymBruker]

Hvis du elsker faget ditt og trives i klasserommet, så kan det hende du kommer til å trives bedre som lektor enn du tror. Jeg er introvert, men i klasserommet stortrives jeg, og man får en helt annen relasjon til elevene enn til andre man omgås. Praksisperiodene er ekstremt slitsomme uansett hvordan man er anlagt, fordi det er så stort avvik fra hva man gjør resten av livet. Det er uvant, masse nye mennesker, nye rutiner og krav. Når man ikke kjenner hverken veilederen eller elevene så blir det utmattende, og det sier lite om hvordan det kommer til å kjennes når man blir lærer (kanskje unntatt det første halvåret, det er kjempeslitsomt).  
 

Du sier at du er redd for å ikke takle jobben fordi du er introvert, samtidig liker du deg i klasserommet, da har du jo egentlig kommet over den tøffeste biten mtp. det å være introvert allerede. Hverdagen min som lærer består av forarbeid, gjennomføring av timer, og etterarbeid, i tillegg til gruppesamarbeid med andre lærere. Jeg har også en samtale med hver elev en gang i halvåret, og samtaler med enkeltelever i snitt kanskje hver andre uke. Vi har møtetid en gang i uka, men den brukes kanskje halvparten av tiden. Jeg vet ikke hva av det i «mye mer enn å bare være i klasserommet» som bekymrer deg, men jeg tviler på at det å være introvert og på er utfordringen der  Tenk gjennom hva som er de konkrete årsakene til at du ikke ser for deg å bli lærer, og snakk med lærere du kjenner for å sjekke om det stemmer med virkeligheten. Det er for eksempel veldig stor forskjell på å jobbe på barneskolen og på vgs også. Skulle jeg sluttet i jobben, hadde det vært på grunn av all rettingen.. 

Anonymkode: 5da19...88e

[Hudpleier]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Til høsten begynner jeg på mitt fjerde år på lektorutdanningen. I løpet av disse årene har jeg begynt å tvile på om læreryrket er rett for meg. Det virker så utrolig krevende på mange måter, og jeg som er ganske introvert og som fort blir sliten av å være så "på" hele tiden er redd for at jeg ikke skal takle jobben. I praksisperiodene synes jeg det er spennende å få prøve meg på undervisning, men yrket består jo av mye mer enn bare å være i klasserommet. Jeg valgte studiet fordi jeg elsker faget mitt (norsk) og fordi jeg ønsker en variert arbeidshverdag - i tillegg må jeg jo innrømme at jeg tenkte at lektor i norsk er et klokere valg enn en vanlig master i nordisk, med tanke på jobbmuligheter... 

Hvilke andre yrker kan være aktuelle for en norsklektor? Kan jeg jobbe som universitetslektor selv om jeg ikke har doktorgrad? Jeg kunne tenke meg å holde forelesninger, være veileder for andre studenter og lignende. Jeg har tenkt tanken på å bli doktorgradsstipendiat, for jeg virkelig elsker nordisk språkvitenskap, som er det området jeg skal skrive master i. Men det er vel ikke "bare-bare" å bli det? 

Å slutte på studiet er uaktuelt da jeg har bare to år igjen, og orker ikke tanken på å skulle starte på nytt med noe annet...

 

 

Anonymkode: 56782...d13

Man må ikke jobbe som lærer selv om man er lektor

Det er selvfølgelig mange muligheter for en med så høy og solid utdannelse. Ikke få panikk før du er ferdig! Jobb knallhardt med masteroppgaven din, det er avgjørende for om du blir stipendiat i mange tilfeller. Se også på hva slags andre krav de har til å bli stipendiat.

Du kan også ta kontakt med karriereveileder og Norsk Lektorforbund som kan gi deg tips og råd.

Uansett er det ikke lenge igjen så det er bare å krumme nakken og fullføre:) elsker du faget ditt skal du selvsagt jobbe med det! Vi trenger dyktige folk i nordisk språkvitenskap!

Lykke til videre!

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Til høsten begynner jeg på mitt fjerde år på lektorutdanningen. I løpet av disse årene har jeg begynt å tvile på om læreryrket er rett for meg. Det virker så utrolig krevende på mange måter, og jeg som er ganske introvert og som fort blir sliten av å være så "på" hele tiden er redd for at jeg ikke skal takle jobben. I praksisperiodene synes jeg det er spennende å få prøve meg på undervisning, men yrket består jo av mye mer enn bare å være i klasserommet. Jeg valgte studiet fordi jeg elsker faget mitt (norsk) og fordi jeg ønsker en variert arbeidshverdag - i tillegg må jeg jo innrømme at jeg tenkte at lektor i norsk er et klokere valg enn en vanlig master i nordisk, med tanke på jobbmuligheter... 

Hvilke andre yrker kan være aktuelle for en norsklektor? Kan jeg jobbe som universitetslektor selv om jeg ikke har doktorgrad? Jeg kunne tenke meg å holde forelesninger, være veileder for andre studenter og lignende. Jeg har tenkt tanken på å bli doktorgradsstipendiat, for jeg virkelig elsker nordisk språkvitenskap, som er det området jeg skal skrive master i. Men det er vel ikke "bare-bare" å bli det? 

Å slutte på studiet er uaktuelt da jeg har bare to år igjen, og orker ikke tanken på å skulle starte på nytt med noe annet...

 

 

Anonymkode: 56782...d13

Har jobbet som lærer i fem år, i osloskolen. Det er veldig krevende ja. Mye å følge opp. Mye arbeid kveld/helg. Mange krevende elevsaker, foresatte osv. Du skal ha god klasseledelse for å kunne overleve. 

Anonymkode: 52f4a...182

[AnonymBruker]

I teorien er det mulig å få jobb som universitetslektor, men i praksis er det meget vanskelig. Universitetene er under press til å ha folk med førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende), og nå som lærerutdanningen har blitt master, vil du hvis du har master selv undervise på samme nivå som utdanningen du selv har - noe som ikke er ønskelig. I praksis tror jeg du må ha lang relevant arbeidserfaring for å ha sjanse for å få en universitetslektorstilling på lærerutdanningen i dag. De ønsker undervisningserfaring fra skolen også for søkere med doktorgrad. 
Jeg har doktorgrad selv, og anbefaler det absolutt hvis du vet hva du går til og virkelig er interessert. Men det er noen «men»... Det er dårligere betalt i akademia enn i skoleverket. Du havner i en evig skvis mellom forskning og undervisning - i praksis tar undervisning mer tid enn det på papiret «burde» ta, men du blir målt på forskningen - og forskningen er det som må vike for at du skal rekke undervisningen. Og som sagt - jeg jobber ikke på lærerutdanningen selv, men har søkt stilling der tidligere, og har derfor sett hva de ønsker. De ønsker at man har doktorgrad OG undervisningserfaring fra skolen (naturlig nok). Derfor tror jeg du bør regne med å jobbe noen år i skolen, selv om du tenker deg en fremtid i akademia. Det må også legges til at det å få fast stilling kan være MEGET vanskelig mange steder. 

Anonymkode: e499c...83d

[AnonymBruker]

Ellers støtter jeg det som står over - hvis du vurderer å ta doktorgrad, er det viktig at du gjør det bra karaktermessig, i praksis minst B i snitt. Du må få B eller (helst) A på masteroppgaven. Det kan også være lurt å ha antenner litt ute, og skaffe deg kontakter som kan være nyttige mtp på få stipendiat allerede nå. Fortell gjerne til aktuelle professorer du er i kontakt med at du vurderer doktorgrad, særlig når du skal begynne med masteren. Det kan være svært nyttig å ha noen i høye stillinger som kan hjelpe deg, støtte deg og tipse om stillinger/muligheter. Det kan åpne mange dører! 

Anonymkode: e499c...83d

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har jobbet som lærer i fem år, i osloskolen. Det er veldig krevende ja. Mye å følge opp. Mye arbeid kveld/helg. Mange krevende elevsaker, foresatte osv. Du skal ha god klasseledelse for å kunne overleve. 

Anonymkode: 52f4a...182

Dette er ikke tilfellet på alle skoler, TS! Jeg har jobbet i like mange år på en vgs et annet sted i landet, og jeg har nesten aldri hatt en krevende elevsak, heller aldri en krevende foresatt. Jeg jobber dog på studiespesialisering, så det har mye å si hva slags avdeling og skole man jobber på. 

Det er MYE retting som norsklektor, og dette forbereder ikke praksis deg noe særlig på. Men jeg syntes praksis var slitsomt fordi jeg ikke kjente elevene og bare var der en kort periode. Det er annerledes når man kjenner elevene, møter dem hver dag og får en relasjon både til dem og kollegaene dine. Her har som sagt også skolen og avdelingen en del å si. 

Det er vanskelig å få stilling som universitetslektor, og de ønsker gjerne at du har erfaring fra skolen eller har publisert arbeider (har doktorgrad). Selv har jeg i år jobbet 40 % i skolen og 60 % som språkmedarbeider for noen som utvikler læremidler Det finnes muligheter,  men jeg ville anbefalt å prøve deg litt i skolen først! Kanskje du ender opp med å like det bedre enn du tror? 

Anonymkode: ab904...617

[AnonymBruker]

Du kan jo jobbe som lærer på privatist eller voksenopplæring. Da er det mer voksne elever du har med å gjøre, noe som kan være litt enklere.

Anonymkode: 648c7...9ec

[Spøkelse]

Kan du ikke prøve deg et par år da, og se om du liker det? jeg har jobbet på ungdomsskole i snart fire år og det er først nå jeg begynner å slappe av litt mer på jobb og føler at jeg har mer oversikt over fagene. Spesielt å følge et trinn gjennom hele ungdomsskolen er gøy og givende!

Men ja, det er mye styr i starten som lærer syns jeg. Praksidsjokket er en reell greie. 

Tenker jo av og til på om jeg ville trives bedre med en "komme til eget kontor, gjøre oppgavene som er planlagt og gå hjem" - jobb. Jeg liker folk men blir sliten av en dag med folk og snakking hele tiden. Så det må jo veies opp. 

[AnonymBruker]

Jeg er lektor i matematikk, og introvert. Tok den utdanningen fordi jeg har et brennende engasjement for faget og hadde lyst at elever skal se at matematikk på langt nær er så kjipt som de tror. 

Jeg trivdes ikke i praksis, men fikk beskjed om at det ikke er en reel gjenspeiling av hverdagen som lærer. Jeg ble mer nervøs og usikker av å være i grupper med andre som kunne se, og vurdere det jeg gjorde i klasserommet. 

Jeg trives kjempegodt i klasserommet. Jeg kan ha litt trøbbel med å slå av en prat med en kollega i lunsjen, men null problem å snakke foran elevene. Jeg grudde meg til de første telefonene til foreldre, men det gikk også bra. Jeg har jobbet i vgs noen år, og er nå i ungdomsskolen. På vgs er det mer fokus på fag, mens det på ungdomsskolen kommer en hel del annet med også. Og jeg må si jeg trives på ungdomsskolen. Man blir kjent med elevene på en helt annen måte. 

Jeg har heller ikke noe problem å samarbeide med andre kolleger, det er egentlig bare kjekt. Veldig greit å få input på ideer og slikt. Det er heller ikke noe problem å delta på møter, snakke på møter eller ta ordet i fellestiden der alle lærerne er samlet. 

Hilsen en som øver på hvordan hun skal gjøre det når hun bestiller en kaffe på Starbucks, og helst er hjemme med hunden en lørdagskveld. 

Anonymkode: 63bbb...553

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tips til nye yrker, men jeg vil spørre deg om du er 100% introvert, eller om det er en del av deg som også liker å prate foran folk? Jeg er selv relativt sjenert/introvert og hater å ha fokus på meg, samtidig som jeg også har en side som liker å opptre og snakke foran andre. I starten var det vanskelig å stå foran en klasse å undervise, samt være en god klasseleder, men etterhvert våknet den andre siden av meg mer og mer til liv og nå takler jeg jobben veldig bra. Læreryrket er slitsomt på mange måter, men jeg opplever at jeg har en stor fordel i at jeg er veldig strukturert og tenker kjapt, så å få ideer til undervisningsopplegg osv går ganske kjapt. Jeg har også gode rutiner på når jeg kan legge vekk arbeidet, så jeg har en god del fritid.

Anonymkode: 6de70...c40

TS her, takk for svar!  Jeg er ganske introvert i den forstand at jeg fort blir sliten av å være rundt mange mennesker, har få men nære venner osv. Det gjør meg ingenting å prate foran andre isolert sett, men her er praksis spesielt slitsomt fordi medstudenter og praksisveileder følger med og skal gi konstruktiv kritikk etterpå. Dette blir jo ikke et problem når jeg er ferdig utdannet riktignok. Ellers synes jeg at læreryrket virker krevende fordi det innebærer så mye ansvar. Planlegging av timer, oppfølging av elever som sliter, forholde seg til krevende foreldre og alt mulig annet som dukker opp utenom selve gjennomføringen av timene. Det henger nok litt sammen med at jeg alltid har stilt (litt for) høye krav til meg selv. 

Anonymkode: 56782...d13

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo jobbe som lærer på privatist eller voksenopplæring. Da er det mer voksne elever du har med å gjøre, noe som kan være litt enklere.

Anonymkode: 648c7...9ec

Takk for svar!  Jeg har tenkt på det samme (særlig dette med privatist) men da vil de kanskje ha noen med solid erfaring fra skolen og gjerne som sensor på eksamen? Som andre har påpekt er det jo absolutt mulig å jobbe noen år i skolen for å få denne erfaringen, og så søke seg bort etterhvert  

Anonymkode: 56782...d13

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I teorien er det mulig å få jobb som universitetslektor, men i praksis er det meget vanskelig. Universitetene er under press til å ha folk med førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende), og nå som lærerutdanningen har blitt master, vil du hvis du har master selv undervise på samme nivå som utdanningen du selv har - noe som ikke er ønskelig. I praksis tror jeg du må ha lang relevant arbeidserfaring for å ha sjanse for å få en universitetslektorstilling på lærerutdanningen i dag. De ønsker undervisningserfaring fra skolen også for søkere med doktorgrad. 
Jeg har doktorgrad selv, og anbefaler det absolutt hvis du vet hva du går til og virkelig er interessert. Men det er noen «men»... Det er dårligere betalt i akademia enn i skoleverket. Du havner i en evig skvis mellom forskning og undervisning - i praksis tar undervisning mer tid enn det på papiret «burde» ta, men du blir målt på forskningen - og forskningen er det som må vike for at du skal rekke undervisningen. Og som sagt - jeg jobber ikke på lærerutdanningen selv, men har søkt stilling der tidligere, og har derfor sett hva de ønsker. De ønsker at man har doktorgrad OG undervisningserfaring fra skolen (naturlig nok). Derfor tror jeg du bør regne med å jobbe noen år i skolen, selv om du tenker deg en fremtid i akademia. Det må også legges til at det å få fast stilling kan være MEGET vanskelig mange steder. 

Anonymkode: e499c...83d

Takk for svar! Veldig fint å få perspektivet til noen som har gått den veien jeg også vurderer  Jeg kommer kanskje ikke unna det med å jobbe noen år i skolen først, nei. Det er jo heller ikke gitt at det finnes noen ledige stipendiatstillinger (?) når jeg er ferdig med master, så da kan jeg jo jobbe mens jeg venter på at noe dukker opp. Jeg har hatt en foreleser som jeg vet kun har fullført lektorutdanning, men det er nok mer unntaket enn regelen... 

Anonymkode: 56782...d13

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Veldig fint å få perspektivet til noen som har gått den veien jeg også vurderer  Jeg kommer kanskje ikke unna det med å jobbe noen år i skolen først, nei. Det er jo heller ikke gitt at det finnes noen ledige stipendiatstillinger (?) når jeg er ferdig med master, så da kan jeg jo jobbe mens jeg venter på at noe dukker opp. Jeg har hatt en foreleser som jeg vet kun har fullført lektorutdanning, men det er nok mer unntaket enn regelen... 

Anonymkode: 56782...d13

Det er ganske mange uten doktorgrad som jobber på diverse universiteter og høyskoler, men de ble i de fleste tilfeller ansatt for endel år siden. Det er mye vanskeligere å få fast jobb uten doktorgrad nå enn det var for 10-20 år siden. Jeg tipper foreleseren du tenker på har jobbet på universitetet lenge. Det er ikke *umulig* å få fast jobb uten doktorgrad nå heller,  men det er svært vanskelig. Stort sett er det bare aktuelt hvis det er umulig å få tak i noen med doktorgrad (og gjerne etter minst to utlysninger). 
Men jeg anbefaler deg som sagt virkelig å snakke med de vitenskapelig ansatte på studiestedet ditt. Hvis du er flink og viser genuin interesse, kan man få mye drahjelp hvis man treffer på riktig person (og man kan også få realistiske forventinger). 

Anonymkode: e499c...83d