Ønskjer perspektiv ang familieforøkning.

[AnonymBruker]

Eg trenger eit perspektiv.

Eg har svært lyst på eit barn til, blant anna fordi at barnet vi har skal få eit søsken å dela livet med. Men det er og klart eit generelt sterkt ønskje eg har. Eg elsker barn og lengter virkelig etter å bli gravid igjen. Målet vårt er å få to barn også steriliserer han seg.

Fordelar:

• Eg har fast jobb som ikkje forsvinner (sektor som står uansett om det er korona, krig o.l, tragedier, vi trengs).
• Eg er frisk og har ein kropp som tåler å bæra fram eit barn
• Eg har masse kjærleik å gi
• Barnet vårt får nokon å dela livet med
• Mellomrommt blir omtrent slik eg kunne tenkt meg
• Mannen vil og ha fleire barn og vi er enige om kor mange vi vil ha.
• Det tok kun 3 månader å gli gravid sist, så antageligvis er eg framleis greitt fruktbar (men man veit jo aldri).

Ulemper:

• Vi leiger (fin plass) og får ikkje lån til eigen bolig fordi han har ikkje jobb. Sjølv om vi har over 600.000kr i eigenkaptial, og snart meir. Det som alle bankane seie er at vi ikkje tåler 5% renteøkning samt det blir for tøft for oss. Eg er delvis enig, men villig til å ta sjansen. Vi lever sparsommelig, SIFO referansebudsjett er ikkje representativt for oss. Vi kjem aldri til å ta eit dyrt forbrukslån, så fram til han skaffer seg arbeid må vi leiga. Det latterlige er at dersom vi hadde skilt oss så hadde eg fått lån med ein gong...
• Han er arbeidsledig og har greie sjansar for å finna seg ein jobb (han tar det han får).
• Eg bør ta førarkort klasse B før eg får nytt barn sånn eigentlig, om eg er fornuftig...
• Eg blir 33 år, og føler sjølv eg må begynna på søsken nå, har ikkje alderen ekstremt i mot meg endå men det er noko å tenkja over.
• Det blir jo dyrare med to barn i barnehage, men det bryr meg ikkje. Det kan ikkje målast i pengar. Dei første åra blir barnet antageligvis ikkje så dyrt, vi har alt. I eit lengre livsløp koster to ganske mykje.

Om eg skal ta førarkortet først så tar det omtrent eit år, då blir eg fort omtrent 34 år når vi begynner med neste. Plutselig er mellomrommet ganske stort og eg ender opp med eit førskulebarn og ein baby på 1 år. Vi veit ikkje kor lang tid det tar for han å skaffa seg arbeid eller når vi endelig kjem oss inn på boligmarknaden.

Kvifor tenkjer mange av oss moderne kvinner så fryktelig mykje over alt og alle faktorane? Var det sånn før i tida? Eller pulte folk først og tenkte etterpå? Blir heilt sprø av langtidsplanlegging, samtidig som eg veit at detta kanskje ikkje er den beste situasjonen ut i frå eit vestlig perspektiv der alt skal væra på plass før man får barn.

Bør ikkje folk forsøka å få barn når dei eigentlig kan? Er det rart fødselstala i lanet er låge?

Kva bør vi gjera?

Anonymkode: 6c644...c3c

[AnonymBruker]

Dere burde definitivt vente til han har fått jobb, og muligens til du har fått lappen. Det siste kommer litt an på hvordan dere bor, er det kort gåavstand til både barnehage og butikker er det vel ikke så viktig. At dere leier i stedet for å eie ser jeg ikke problemet med.

Ut over det er verden overbefolket og driver og rakner, jeg skjønner ikke folk som vil ha barn midt i en pandemi.

Anonymkode: 3911a...4e1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere burde definitivt vente til han har fått jobb, og muligens til du har fått lappen. Det siste kommer litt an på hvordan dere bor, er det kort gåavstand til både barnehage og butikker er det vel ikke så viktig. At dere leier i stedet for å eie ser jeg ikke problemet med.

Ut over det er verden overbefolket og driver og rakner, jeg skjønner ikke folk som vil ha barn midt i en pandemi.

Anonymkode: 3911a...4e1

Ja du har rett. Eg kan sykkla til jobb, gå og forsåvidt.

Ang pandemi og elendighet så veljer eg å holda fast ved ein slags romantisk illusjon om at det kjem til å gå bra til slutt. Den norske draumen forsvinner ikkje på ein måte, sjølv om det virker som alt er tøffare nå. Begge mine ufaglærte foreldre var i stand til å kjøpa seg eit flott husbankhus med to barn i 1998, utan problemer. Det var færre midlertidige stillinger. Synest utviklinga vi har hatt er kjip. Samtidig er eg overbevist om at eg bur i verdens beste land.

Anonymkode: 6c644...c3c

[AnonymBruker]

Den viktigste faktoren er jo egentlig økonomi. Hvis du skulle bli syk og måtte få arbeidsavklaringspenger, 66% av nåværende inntekt, klarer dere dere da? 

Anonymkode: 09bf7...6f6

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som at dere har veldig lyst på et barn til, og ser ikke helt problemet med å leie, lappen kan du ta i svangerskapet og økonomisk ordner det seg alltid! 
Hvis mannen din har lappen kan du jo øve mye hjemme, og da trenger det ikke å bli hverken så dyrt eller ta så lang tid. 

Virker som at du har masse kjærlighet å gi til barnet! Jeg hadde ikke nølt et sekund, hvis jeg var deg! 

Anonymkode: 23e1a...d31

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet med å leie eller mangle lappen så lenge dere bor slik til at dere ikke er avhengige av bil, men ville hatt to inntekter. Det er tryggest uavhengig av om den ene tjener nok til å forsørge den andre + barna, med tanke på at man kan miste ganske mye inntekt dersom man skulle bli syk, og svangerskap øker den risikoen. I tillegg er det jo en del rettigheter (foreldrepenger, feks.) som man mister når man ikke har inntekt. 

Jeg ville også tenkt over at flere barn minsker beløpet man kan låne for boligkjøp, så hvis dette er en viktig ambisjon for dere ville jeg satt mannen ut i arbeid og kjøpt noe før dere starter prøvingen. 

Anonymkode: 8139d...0ba

[AnonymBruker]

Jeg var 33, vi leide, og mannen var arbeidsledig da jeg ble gravid. Han hadde jobb og vi hadde kjøpt leilighet innen hun ble født. Jeg ville kjørt på. Kanskje du til og med rekker å ta lappen innen en baby kommer 😊

Anonymkode: aa8db...6c6

[AnonymBruker]

Hvorfor er han arbeidsledig?

Anonymkode: 90cb2...7d4

[nordlending]

Hvis jeg forstod deg riktig, så er det relativt enkelt for han å få seg jobb. Da er spørsmålet mitt hvorfor han er arbeidsledig nå, om han har vært det lenge, og om dere tror det tar lang tid å få seg jobb. 

Selv om de 600 000 dere har oppspart er ment til egenkapital, er det uansett midler dere kan se på som en buffer. Blir det krise så har dere ganske mye i bakhånd. Kombinert med at han, hvis jeg forstod det riktig, lett får jobb, tenker jeg at det øvrige ikke er problematisk. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at dere kan tenke tanken på å få barn når dere leier og han ikke har jobb. 

Anonymkode: 838f2...188

[AnonymBruker]

Du motsier jo deg selv med å si at mannen er arbeidsledig men har greie sjanser for å få seg jobb, hvorfor har han ikke allerede jobb da? Først jobb og inntekt, så barn. 

Anonymkode: 255c2...7e8

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen problem. Vi eier nå, men skulle ønske vi leide, haha! Vi angrer på at vi gikk inn i boligmarkedet, mye dyrere og mye mer låst. Men det er vår oppfatning, da. Mannen min mistet jobben da jeg gikk gravid med førstemann (nedbemanning), og det var ufattelig tøft de mnd det tok før han fikk jobb igjen, men det gikk det også. Det kan ta tid å lage et barn til + du skal gå gravid i 9 mnd, så han har ganske god til til å skaffe seg jobb på. Jeg sier kjør på😊

Anonymkode: e635a...f73

[AnonymBruker]

Du er 33, hvis dere vet at dere ønsker en til, kjør på. Det er for risikabelt å vente.

Anonymkode: 67fe1...6c7

[Arkana]

Du er 33 og har ikke uendelig med tid. Har dere lyst på barn og har tid, lyst og økonomi til å ta vare på det så go for it. Det er mange husholdninger med en som er hjemmeværende (aldri hørt noen klage på det, hvorfor er det så viktig at akkurat mannen har jobb?) og man trenger ikke eie egen bolig for å ha barn (du skal ikke lenger enn til Sverige hvor det er helt vanlig å leie hele livet). 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal stresse sånn med å ha alt på stell før man får barn. Da er man plutselig for gammel til å få de barna man ønsker, og alt annet ordner seg uansett på sikt om man er innstilt på det. Om dere kjøper bolig før du blir gravid eller når yngste er 3 år har absolutt ingen betydning i det lange løp. Lappen kan du jo ta både mens du er gravid og etter, det er vel ingen superhast å ha det i boks før du blir gravid? Kjøpe kan dere gjøre etter at barnet er født også, uten at det har noen som helst betydning for barna. Yngste sover vel inne hos dere første året uansett, om det er rommangel som er problemet. Og mannen får seg nok jobb innen du føder uansett, det går vel tross alt rundt ett år fra dere starter til barnet er født. Alle disse faktorene har dere mange år på å ordne og ingenting haster i mine øyne, ihvertfall ikke med en så stor «buffer». Alderen er det eneste du ikke kan gjøre noe med og som ikke kan vente, så kjør på tenker jeg

Anonymkode: 0d0f9...d1f

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Den viktigste faktoren er jo egentlig økonomi. Hvis du skulle bli syk og måtte få arbeidsavklaringspenger, 66% av nåværende inntekt, klarer dere dere da? 

Anonymkode: 09bf7...6f6

Det hadde blitt veldig tøft, men vi hadde klart det på ein eller anna måte. Hadde sikkert tært på pengane vi har spart opp, eventuelt måtte flytta om det ble langvarig sjukdoim. Vi er begge per dags dato heldigvis friske.

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg syns det virker som at dere har veldig lyst på et barn til, og ser ikke helt problemet med å leie, lappen kan du ta i svangerskapet og økonomisk ordner det seg alltid! 
Hvis mannen din har lappen kan du jo øve mye hjemme, og da trenger det ikke å bli hverken så dyrt eller ta så lang tid. 

Virker som at du har masse kjærlighet å gi til barnet! Jeg hadde ikke nølt et sekund, hvis jeg var deg! 

Anonymkode: 23e1a...d31

Han har lappen ja Takk.

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ser ikke problemet med å leie eller mangle lappen så lenge dere bor slik til at dere ikke er avhengige av bil, men ville hatt to inntekter. Det er tryggest uavhengig av om den ene tjener nok til å forsørge den andre + barna, med tanke på at man kan miste ganske mye inntekt dersom man skulle bli syk, og svangerskap øker den risikoen. I tillegg er det jo en del rettigheter (foreldrepenger, feks.) som man mister når man ikke har inntekt. 

Jeg ville også tenkt over at flere barn minsker beløpet man kan låne for boligkjøp, så hvis dette er en viktig ambisjon for dere ville jeg satt mannen ut i arbeid og kjøpt noe før dere starter prøvingen. 

Anonymkode: 8139d...0ba

Ja du har rett... Far får rett til pappaperm om mor er i aktivitet, eg er ikkje kjent med at reglane er endra igjen. Eg har ikkje tenkt nøye nok over det du sa ang boligkjøp, det er faktisk noko vi må tenkja godt over. Om det blir ekstra vanskelig for oss å få lån så er det sikkert lurt å venta. Vi er lei av midlertidighet og vil ha noko som er vårt. Tusen takk.

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var 33, vi leide, og mannen var arbeidsledig da jeg ble gravid. Han hadde jobb og vi hadde kjøpt leilighet innen hun ble født. Jeg ville kjørt på. Kanskje du til og med rekker å ta lappen innen en baby kommer 😊

Anonymkode: aa8db...6c6

Så fint, eg har ingenting i mot ein hektisk periode. Før man veit om det er barna store. Fekk du mindre i lån pga barnet?

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er han arbeidsledig?

Anonymkode: 90cb2...7d4

Jo no skal du høyra, når vi endelig hadde alt på stell for å få det første kjærlighetsbarnet (begge i fast jobb, tilpassa leid leileghet i byn i eit fint strøk, nok pengar, o.s.v så mista eg jobben fordi den vart plutselig nedlagt. Då sto eg der gravid utan ein jobb å kome tilbake til og ikkje 100% opptjening til foreldrepegnar (du må arbeida lenge nok). Veit at dagpengar teller mot foreldrepengar men eg skaffa meg jobb fort som berre det og flytta ut av byen. Då vart han igjen og sa opp sin jobb, han flytta 4 månader seinare til meg. Hektisk drittperiode, spesielt dritt å gå rundt gravid utan han. Følte han ikkje fekk med seg andre trimester sikkelig men men. Ikkje nok med det så måtte han i karantene for å ha sagt opp jobben frivillig for å kome til meg som då var høygravid! NAV meinte han kunne ha forsatt i sin jobb og pendla 5 timar til dagen.. Vi gadd ikkje ta den kampen og levde på sparing.

13 hours ago, nordlending said:

Hvis jeg forstod deg riktig, så er det relativt enkelt for han å få seg jobb. Da er spørsmålet mitt hvorfor han er arbeidsledig nå, om han har vært det lenge, og om dere tror det tar lang tid å få seg jobb. 

Selv om de 600 000 dere har oppspart er ment til egenkapital, er det uansett midler dere kan se på som en buffer. Blir det krise så har dere ganske mye i bakhånd. Kombinert med at han, hvis jeg forstod det riktig, lett får jobb, tenker jeg at det øvrige ikke er problematisk. 

Tja lenge og lenge, han fekk seg ein grei vikarjobb mens eg var i permisjon. Dei har diverre ikkje behov for han nå. Så tok han pappaperm, så begynte barnet i barnehage og var "fantastisk" mykje sjuk første fire vekene. Når det endelig løsna kom koronapandemien, då vart han heima med barnet. Det er lett for han å få seg arbeid dersom han ikkje er pirkete og tar det han får. Det er lite ledighet i området, mulig han må heva kompetansen sin litt, men det kan vi ta oss råd til. Eg ser for meg at han greie det, men man veit jo aldri. Det er teknisk ikkje sant at han ikkje har jobb, han tar oppdrag som vikar her og der, men det er ikkje fast stabil inntekt. Tanken bak er networking, kanskje det fører til ein bedre jobb.

10 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner ikke at dere kan tenke tanken på å få barn når dere leier og han ikke har jobb. 

Anonymkode: 838f2...188

Fornuft og følelsar kranglar.

10 hours ago, AnonymBruker said:

Du motsier jo deg selv med å si at mannen er arbeidsledig men har greie sjanser for å få seg jobb, hvorfor har han ikke allerede jobb da? Først jobb og inntekt, så barn. 

Anonymkode: 255c2...7e8

Han har eigentlig berre vore ledig sidan midten av januar. Korona kom i mars. Omtrent halvt år arbeidsledig, men tatt ein del strøjobbar og vikaroppdrag. Lommerusk.

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ser ingen problem. Vi eier nå, men skulle ønske vi leide, haha! Vi angrer på at vi gikk inn i boligmarkedet, mye dyrere og mye mer låst. Men det er vår oppfatning, da. Mannen min mistet jobben da jeg gikk gravid med førstemann (nedbemanning), og det var ufattelig tøft de mnd det tok før han fikk jobb igjen, men det gikk det også. Det kan ta tid å lage et barn til + du skal gå gravid i 9 mnd, så han har ganske god til til å skaffe seg jobb på. Jeg sier kjør på😊

Anonymkode: e635a...f73

Har tenkt på det også, då må vi på ein måte bli her. Men eg liker meg her, rolig plass som er flott for barn å voksa opp på. Kan ikkje du selja plassen med profitt seinare?   Fordelen med å leiga her er at det koster veldig lite samanlikna med byn. Det gir oss sjanse til å spara meir.

10 hours ago, AnonymBruker said:

Du er 33, hvis dere vet at dere ønsker en til, kjør på. Det er for risikabelt å vente.

Anonymkode: 67fe1...6c7

Har tenkt på det og, om det tar meg eit år å bli gravid så er eg nærare 34 år når eg blir gravid. + svangerskapslengda. Tikke kjapt mot 35 år då. Høyrest ille ut, men veit at det er mange som greie det heilt fint. Eg legge meg ikkje opp i kva andre gjer altså, er ikkje fordomsfull. Men for meg personlig har eg ikkje lyst å gå gravid når eg er 38. Redd for komplikasjoner.

7 hours ago, Arkana said:

Du er 33 og har ikke uendelig med tid. Har dere lyst på barn og har tid, lyst og økonomi til å ta vare på det så go for it. Det er mange husholdninger med en som er hjemmeværende (aldri hørt noen klage på det, hvorfor er det så viktig at akkurat mannen har jobb?) og man trenger ikke eie egen bolig for å ha barn (du skal ikke lenger enn til Sverige hvor det er helt vanlig å leie hele livet). 

Det har eg ikkje tenkt på. Tanta mi langtidsleiger ein plass i Sverige, ho trivest godt med det fordi det er ikkje midlertidig. Det vi er redd for er at vi må flytte realtivt ofta med to barn på slep fordi ingen vil gi oss lån. Samtidig som eg har lyst å landa ein plass, slå meg litt til ro.

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal stresse sånn med å ha alt på stell før man får barn. Da er man plutselig for gammel til å få de barna man ønsker, og alt annet ordner seg uansett på sikt om man er innstilt på det. Om dere kjøper bolig før du blir gravid eller når yngste er 3 år har absolutt ingen betydning i det lange løp. Lappen kan du jo ta både mens du er gravid og etter, det er vel ingen superhast å ha det i boks før du blir gravid? Kjøpe kan dere gjøre etter at barnet er født også, uten at det har noen som helst betydning for barna. Yngste sover vel inne hos dere første året uansett, om det er rommangel som er problemet. Og mannen får seg nok jobb innen du føder uansett, det går vel tross alt rundt ett år fra dere starter til barnet er født. Alle disse faktorene har dere mange år på å ordne og ingenting haster i mine øyne, ihvertfall ikke med en så stor «buffer». Alderen er det eneste du ikke kan gjøre noe med og som ikke kan vente, så kjør på tenker jeg

Anonymkode: 0d0f9...d1f

Ikkje når eg kan gå til jobb, det er likevel noko eg tenkje er viktig vist det skjer noko. Då tenkje eg på ulike naudsituasjonar, selvsagt kan man ringa ambulanse dersom det er kjempealvorlig men vanligvis når det skjer ting i heimen er det snakk om legevakt, tannlegevakt o.l. Det er veldig praktisk om begge kan bidra med det. Men det haster ikkje sånn ekstremt, eg kan ta den seinare. Eller eg kan begynna på den nå, også sjå kor langt eg kjem. Ta resten etterpå, kanskje eg rekker det.

Takk for eint perspektiv

 

Anonymkode: 6c644...c3c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikkje nok med det så måtte han i karantene for å ha sagt opp jobben frivillig for å kome til meg som då var høygravid! NAV meinte han kunne ha forsatt i sin jobb og pendla 5 timar til dagen.. Vi gadd ikkje ta den kampen og levde på sparing.

Ta den kampen? Sikkert like greit, for den kampen hadde dere tapt. Alle som sier opp jobben frivillig må gå uten dagpenger i 12 uker. 

Anonymkode: 838f2...188

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ta den kampen? Sikkert like greit, for den kampen hadde dere tapt. Alle som sier opp jobben frivillig må gå uten dagpenger i 12 uker. 

Anonymkode: 838f2...188

Det var NAV som ba meg flytta (eg vart headhunta) vi er gift. Eg kunne sagt nei pga graviditet. Men eg tenkte det ville vær mykje meir fornuftig å jobba, det er alltid best å ha ein jobb. Men det førte til at familien ble splitta midlertidig, på meg virka det som NAV meinte det kunne vore holdbart om han berre budde i byn permanent uansett om eg satt heima med ein nyfødt og det tok han 5 timar å kjøra kvar dag.

Det tragiske er at om han faktisk ikkje greier å skaffa seg arbeid her på lengre sikt så må han skaffa seg jobb kor som helst i heile landet, og eg sei opp jobben og flytta dit han får jobb. Men vi håper at det ikkje blir nødvendig, sikkert ikkje.

Anonymkode: 6c644...c3c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tragiske er at om han faktisk ikkje greier å skaffa seg arbeid her på lengre sikt så må han skaffa seg jobb kor som helst i heile landet, og eg sei opp jobben og flytta dit han får jobb. Men vi håper at det ikkje blir nødvendig, sikkert ikkje.

Anonymkode: 6c644...c3c

Vel, slik er det for alle som går på dagpenger. Enda en grunn til at dere ikke bør få et barn til i dette kaoset. 

Anonymkode: 838f2...188

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

 

Så fint, eg har ingenting i mot ein hektisk periode. Før man veit om det er barna store. Fekk du mindre i lån pga barnet?

Anonymkode: 6c644...c3c

Barnet var fremdeles i magen da vi søkte, så det var faktisk ikke et tema (og alt foregikk over telefon/ e-post). Men hvor mye dette påvirker dere får du en grei pekepinn på gjennom bankenes "så mye kan du låne"-kalkulatorer. Vil tro at så snart dere har to faste inntekter igjen burde det ikke bli noe problem. 

Anonymkode: aa8db...6c6