Å flytte med store barn - egoistisk når mor ikke trives?

[AnonymBruker]

For noen år siden flyttet jeg og min mann på bygda. Min mann hadde en stor drøm om å drive gård, og jeg ble med. Dessverre ble ikke livet her som forventet, da "alle kjenner alle" her og det er vanskelig å bli inkludert. Har bodd her i fem år og har fortsatt ikke fått en eneste venninne. Min mann har det på samme viset, men trives såpass på gården at han ikke vil gi slipp. Har to barn som går i 6 og 2 klasse, og de trives godt og har gode venner. 

Jeg kjenner såpass på ensomheten at jeg nå vurderer å flytte. Min mann sier han selvsagt flytter sammen med meg siden jeg er ensom her. Grunnen til at vi fortsatt bor her er på grunn av barna, hadde de vært barnehagebarn hadde det kanskje vært noe annet. Men frykten for at de ikke skal klare å tilpasse seg et nytt miljø når de er såpass gamle gjør jo at jeg er skeptisk til å flytte. 

Hva tenker dere burde være terskelen for å flytte? Er det egoistisk å ta hensyn til seg selv i en slik situasjon?

Anonymkode: 309e2...abc

[AnonymBruker]

Nei, å ta hensyn til seg selv er jo det samme som å ta hensyn til barna mener nå jeg. Barn tilpasser seg jo godt som regel, selv om de nok blir triste en stund. Er det langt til bygda fra byen du vil flytte til?

Anonymkode: b7370...05d

[Raven.Writingdesk]

Jeg skjønner dette sikkert vil bli dårlig motsatt, men ja: jeg synes det er ego. Det kommer så klart an på situasjonen: Om dere skal flytte såpass kort at barna vil være i samme skoledistrikt med relativ lik tilgang på sitt miljø, så er det forsåvidt greit nok. Om dere vil flytte barna til ny skole og langt unna nåværende venner, slik at de er dem som blir stående på «bar bakke», så ja: da synes jeg det er sykt ego! 
 

Du sier at du klarer ikke skaffe deg venner der du er nå, og det er årsaken til at barna dine skal forflyttes sammen med dere. Men du risikerer jo såklart å bytte situasjon med dem: plutselig er det de som ikke har noen venner, fordi de er nye på et fremmed sted. 
 

Nære vennskap og tette relasjoner er som regel vel etablert I både 2 og 6 klasse. Det kan være tøft å skulle «jobbe» med å danne slike relasjoner helt på ny. 
Kanskje vil barna dine risikere å bruke mye tid og krefter på å forsøke å skaffe seg venner, uten helt å lykkes. Da har de bytter plass med deg. Det er hestehandelen du er i ferd med å risikere å gjøre. Jeg sier ikke dette for å være ond eller vanskelig med deg, jeg kan genuint forstå ditt behov og dine bekymringer. Likevel er det ikke sikkert at det vil hjelpe å flytte.. Du er heller ikke garanterert noen suksess.. 

 

Mitt ståsted når det gjelder flytting av barn er at man bør forsøke å unngå dette så langt man kan.. Det er forskjell på det å flytte familien sin fordi man må brødfø dem (jobb) og det å selv ønske å finne en ny venn. Om det så var at det handlet om livsstil, at du vil flytte nærmere byen for å leve et mer «urbant» liv, så vil jeg til en viss grad følge den tanken mer, enn at du er ensom og ønsker en ny venn. Du er voksen, og har langt større mulighet til å være mobil for å opprettholde vennskap som er lengre unna. Dine barn har ikke samme mulighet.. 

Skulle barna på noen som helst måte risikere å «lide» av flyttingen (noe som ikke er utenkelig at de vil) - mener jeg det bør begrunnes med langt bedre årsak enn at mor ønsker en venn utenfor bygda fordi mor synes ingen i bygda er særlig enkel å sosialisere seg med..

Barna dine vil miste trygghet. Barna dine vil miste veletablerte vennskap. Barna dine vil miste favoritt lærere, barna dine vil miste hele den sosiale virkelighet de har lært seg å tilpasse seg og være en del av. De står i risiko for å ikke få dette igjen. De er ikke garantert samme trygghet og kompetanse på en ny skole. De er ikke garantert at de vil være like integrert del av skolesamholdet. De er ikke garantert nye bestevenner like gode som de gamle. De er ikke garantert samme relasjon til lærere. 

Om de skulle risikere å være de som føler seg ensom, gjøre det dårligere på skole, og/eller savne sitt gamle liv, - ville du klart å akseptere prioriteringen du selv gjorde, for å fremme egne behov? 
 

[AnonymBruker]

Det er vel meget vanlig at familier med barn i barneskolen flytter? Om det snakk om ungdomskole ville jeg vært skeptisk. 

Anonymkode: f582d...f41

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er egoistisk. Barn er flinke til å tilpasse seg. Det kan være en erfaring de tar med seg når de flytter og bygger sosiale relasjoner etter videregående. Jeg er også mer skeptisk til å flytte ungdom som går på ungdomsskole enn barn på barneskolen.

Anonymkode: cc797...fb9

[Raven.Writingdesk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel meget vanlig at familier med barn i barneskolen flytter? Om det snakk om ungdomskole ville jeg vært skeptisk. 

Anonymkode: f582d...f41

Vet ikke hva statistikk tilsier men er dypt uenig med deg. En ungdomsskole elev kan faktisk ta buss og besøke sine gamle venner, det kan ikke en barneskoleelev. Vennskap er da like viktig på barneskolen som ungdomsskolen. Virker som mange i tråden ikke anerkjenner hvor viktig vennskap er og hvor tette bånd som knyttes allerede på barneskolen? Spesielt den ene som er i 6 klasse, kan ha hatt samme venn(er) fra 1.klasse. Det vil risikere å være genuin «kjærlighetssorg» om man mister et slikt vennskap..

Endret 20. juni 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke det er egoistisk. Barn er flinke til å tilpasse seg. Det kan være en erfaring de tar med seg når de flytter og bygger sosiale relasjoner etter videregående. Jeg er også mer skeptisk til å flytte ungdom som går på ungdomsskole enn barn på barneskolen.

Anonymkode: cc797...fb9

Det er en myte at barn er flinkere enn voksne til å tilpasse seg. Barn er flinkere til å resignere.

Jeg er enig med Raven. Mor burde legge ned en bedre innsats for å bli kjent med naboer, kollegaer, andre foreldre osv. Ikke skyve byrden over på barna og rive dem opp pga. voksne sitt behov 

Anonymkode: 847bc...963

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

mener jeg det bør begrunnes med langt bedre årsak enn at mor ønsker en venn utenfor bygda fordi mor synes ingen i bygda er særlig enkel å sosialisere seg med..

Hva i alle dager? Trodde først det var et fornuftig svar du kom med, helt til jeg leste det der. Du skulle bare vist hvor vondt det er å bli fryst ut allerede fra dag en på en ny plass, bli avvist eller aldri bli invitert med på noe. Aldri noen som tar initiativ til å komme på besøk. Ja, sikkert meg som er problemet og noe galt med, men har alltid hatt en omgangskrets der jeg bodde før. 

Anonymkode: 309e2...abc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva i alle dager? Trodde først det var et fornuftig svar du kom med, helt til jeg leste det der. Du skulle bare vist hvor vondt det er å bli fryst ut allerede fra dag en på en ny plass, bli avvist eller aldri bli invitert med på noe. Aldri noen som tar initiativ til å komme på besøk. Ja, sikkert meg som er problemet og noe galt med, men har alltid hatt en omgangskrets der jeg bodde før. 

Anonymkode: 309e2...abc

Hva med å invitere mødrene i klassen til den yngste og så den eldste på feks ost og vinkveld? Eller hvis feks den yngste har fått en god venn - inviter familien hans/hennes på grilling etc en dag - eventuelt en kopp te. 

Lykke til! 

Anonymkode: 5bcc0...ed2

[AnonymBruker]

Hvis de er i barneskolealder så blir det nok ikke et problem. De kommer nok til å synes det er trist, men det er ikke bare bare å vokse opp på bygda. Foreldrene må ha det bra for at barna skal ha det bra. Trenger ikke fortelle barna grunnen til at dere flytter, men heller si at det er jobb eller andre muligheter som ikke bygda kan tilby.

Anonymkode: e7a1f...9c2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å invitere mødrene i klassen til den yngste og så den eldste på feks ost og vinkveld? Eller hvis feks den yngste har fått en god venn - inviter familien hans/hennes på grilling etc en dag - eventuelt en kopp te. 

Lykke til! 

Anonymkode: 5bcc0...ed2

Det hjelper lite når kontakten kun går en vei. Har invitert foreldre hit, invitert meg selv dit, men hører aldri noe fra dem igjen etter første møte. Sikkert meg det er noe galt med, passer vel ikke inn her.

Anonymkode: 309e2...abc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper lite når kontakten kun går en vei. Har invitert foreldre hit, invitert meg selv dit, men hører aldri noe fra dem igjen etter første møte. Sikkert meg det er noe galt med, passer vel ikke inn her.

Anonymkode: 309e2...abc

Du må ikke gi opp så lett. Barna dine trives og har fått venner. Du får prøve hardere. 

Anonymkode: 847bc...963

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper lite når kontakten kun går en vei. Har invitert foreldre hit, invitert meg selv dit, men hører aldri noe fra dem igjen etter første møte. Sikkert meg det er noe galt med, passer vel ikke inn her.

Anonymkode: 309e2...abc

Hvor er dette stedet? Behøver ikke være spot on, men greit å vite i tilfelle noen her vurderer å flytte dit

 

Anonymkode: 5bcc0...ed2

[AnonymBruker]

Jeg reagerer først og fremst på at du ikke stiller deg selv spørsmålet "Hvorfor er jeg ensom og ikke han eller mange andre i tilsvarende situasjon?"

Klarer du å knekke nøtta, så kan dere fortsette å bo der uten noe problem.

Hvorfor er det sånn at noen skal ha rett til at alle skal føye seg etter dem selv, fordi de ikke klarer å gjøre noe med det åndelige og psykiske selv.

Kanskje du er syk? Skaff hjelp, finn ut hvorfor.

Anonymkode: 3bec3...f18

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen år siden flyttet jeg og min mann på bygda. Min mann hadde en stor drøm om å drive gård, og jeg ble med. Dessverre ble ikke livet her som forventet, da "alle kjenner alle" her og det er vanskelig å bli inkludert. Har bodd her i fem år og har fortsatt ikke fått en eneste venninne. Min mann har det på samme viset, men trives såpass på gården at han ikke vil gi slipp. Har to barn som går i 6 og 2 klasse, og de trives godt og har gode venner. 

Jeg kjenner såpass på ensomheten at jeg nå vurderer å flytte. Min mann sier han selvsagt flytter sammen med meg siden jeg er ensom her. Grunnen til at vi fortsatt bor her er på grunn av barna, hadde de vært barnehagebarn hadde det kanskje vært noe annet. Men frykten for at de ikke skal klare å tilpasse seg et nytt miljø når de er såpass gamle gjør jo at jeg er skeptisk til å flytte. 

Hva tenker dere burde være terskelen for å flytte? Er det egoistisk å ta hensyn til seg selv i en slik situasjon?

Anonymkode: 309e2...abc

Svaret her er enkelt, det kommer an på om du mener det er mest viktig at barna har gode venner eller at du har det.

Ved å flytte er du villig til å risikere at barna får problemer sosialt, mot at du får det bedre. 

I denne tråden vil nok svarene være ca 50/50 for og imot, slik det alltid er når det gjelder dette temaet. Det er mange som påstår at barn er veldig tilpasningsdyktige, og at om mor har det bra så har barna det bra, men det finnes vel en del statistikk som motbeviser dette..

Anonymkode: 55cf6...0fa

[AnonymBruker]

Har du prøvd å bli kjent med noen som har samme hobby som deg? Om du feks liker dyr (siden du bor på gård) så har jeg et godt inntrykk av miljøet innad til de som driver oppdrett av feks katter, hunder, hester... 

Anonymkode: 063fb...74c

[ikkevoksen]

Jeg ville spurt barna hva de synes.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer først og fremst på at du ikke stiller deg selv spørsmålet "Hvorfor er jeg ensom og ikke han eller mange andre i tilsvarende situasjon?"

Klarer du å knekke nøtta, så kan dere fortsette å bo der uten noe problem.

Hvorfor er det sånn at noen skal ha rett til at alle skal føye seg etter dem selv, fordi de ikke klarer å gjøre noe med det åndelige og psykiske selv.

Kanskje du er syk? Skaff hjelp, finn ut hvorfor.

Anonymkode: 3bec3...f18

Han har heller ikke venner, men han er fornøyd med gården og vil ikke dra fra den. Jeg vet om flere som har hatt det vanskelig på denne plassen, og derfor har flyttet. Jeg skulle gjerne ha endret meg hvis jeg viste hva som var galt med meg. Men hvordan finner man ut det? Jeg sliter psykisk ja, så er vel "syk" på grunn av mobbing på arbeidsplassen, og at jeg har blitt avvist gang på gang av voksne mennesker. Er syk akkurat nå på grunn av alt dette, men jeg slet jo ikke de første årene vi bodde her så kan ikke skylde på psykisk sykdom. 

 Jeg har aldri sakt at jeg forventer andre skal føye seg etter meg. Vet ikke hvor du har det i fra. Jeg endrer meg gladelig, siden jeg ikke er verdt å bli kjent med.

Anonymkode: 309e2...abc

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er dette stedet? Behøver ikke være spot on, men greit å vite i tilfelle noen her vurderer å flytte dit

 

Anonymkode: 5bcc0...ed2

Nei, denne tråden er vel nok gjennkjennelig allerede 😊

Anonymkode: 309e2...abc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har heller ikke venner, men han er fornøyd med gården og vil ikke dra fra den. Jeg vet om flere som har hatt det vanskelig på denne plassen, og derfor har flyttet. Jeg skulle gjerne ha endret meg hvis jeg viste hva som var galt med meg. Men hvordan finner man ut det? Jeg sliter psykisk ja, så er vel "syk" på grunn av mobbing på arbeidsplassen, og at jeg har blitt avvist gang på gang av voksne mennesker. Er syk akkurat nå på grunn av alt dette, men jeg slet jo ikke de første årene vi bodde her så kan ikke skylde på psykisk sykdom. 

 Jeg har aldri sakt at jeg forventer andre skal føye seg etter meg. Vet ikke hvor du har det i fra. Jeg endrer meg gladelig, siden jeg ikke er verdt å bli kjent med.

Anonymkode: 309e2...abc

Å komme seg ut av offerrollen er et godt sted å begynne. Man er lite attraktiv som venn når man er negativ og synes synd på seg selv 

Anonymkode: 847bc...963